Modul 8 – Utdanning/støtte på arbeidsmarkedet

8. Utdanning/støtte på arbeidsmarkedet

Innledning

Beskrivelse:

Denne modulen, Education and Labour Market Navigation for Young Migrants and Refugees, gir fagpersoner som jobber med enslige mindreårige, kunnskap om to viktige områder: utdanning som inngangsporten til integrering og arbeidsmarkedsveiledning som veien til selvstendighet. Den belyser den juridiske retten til utdanning, hindringer for tilgang og beste praksis for å sikre inkludering, motstandskraft og utvikling av ferdigheter. Samtidig gir den fagfolk kunnskap om hvordan de kan veilede unge mennesker inn på arbeidsmarkedet, og tar for seg utfordringer som språktilegnelse, anerkjennelse av realkompetanse, diskriminering og komplekse juridiske rammeverk. Modulen dekker både nasjonale utdanningssystemer og arbeidsmarkedskontekster i Belgia, Tyskland, Spania, Hellas, Bulgaria og Norge, og gir praktiske strategier – alt fra skolestart og yrkesveier til CV-skriving og karriererådgivning – for å sikre en smidigere overgang til utdanning, opplæring og meningsfylt arbeid.

Målsetting:

Å utstyre fagpersoner med kunnskap og verktøy for å hjelpe enslige mindreårige flyktninger med å få tilgang til utdanning og komme seg inn på arbeidsmarkedet, og på den måten fremme beskyttelse, integrering og selvstendighet.

Læringsutbytte:

Ved slutten av denne modulen vil deltakerne være i stand til å

Forstå utdanning som en rettighet og et grunnlag for integrering – Kjenne til internasjonale, europeiske og nasjonale rammeverk som sikrer tilgang til utdanning for mindreårige flyktninger, og identifisere barrierer (f.eks. språk, traumer, dokumentasjon).
Bruk inkluderende utdanningsstrategier – Støtt skolestart, språktilegnelse, psykososial trivsel og tilgang til yrkesrettede utdanninger, inkludert brobygging og programmer for raskere læring.
Kartlegg mulighetene i partnerlandene – Analyser de viktigste bransjene, mulighetene på arbeidsmarkedet og mangelen på kompetanse i partnerlandene (Belgia, Tyskland, Spania, Hellas, Bulgaria og Norge), og tilpass denne kunnskapen til den spesifikke konteksten i det landet du bor eller er interessert i.
Navigere i arbeidsrettslige rammeverk – Forstå europeiske og nasjonale arbeidsrettslige bestemmelser som er relevante for unge flyktninger og migranter, med fokus på å forhindre barnearbeid og økonomisk utnyttelse.
Styrke støtten til ansettbarhet – Bruk effektive strategier for CV- og søknadsskriving, anerkjenn og valider både formelle og uformelle ferdigheter, og innfør AI-verktøy for å øke jobbberedskapen.
Ta et helhetlig grep – Integrer utdanning og arbeidsmarkedsstøtte i en helhet som fremmer myndiggjøring, beskyttelse og bærekraftig uavhengighet

Utdanningsløp for enslige mindreårige flyktninger

Juridisk oversikt: Retten til utdanning for enslige mindreårige flyktninger:

Utdanning for enslige mindreårige flyktninger er ikke valgfritt, men en bindende juridisk forpliktelse i henhold til internasjonale og regionale rammeverk. FNs konvensjon om barnets rettigheter fra 1989 anerkjenner utdanning som en grunnleggende rettighet for alle barn, uavhengig av juridisk status eller migrasjonsstatus, og forplikter statene til å sørge for gratis og obligatorisk grunnskoleutdanning og til å gjøre videregående utdanning tilgjengelig for alle. Flyktningkonvensjonen fra 1951 sikrer dessuten flyktninger tilgang til offentlig utdanning på lik linje med landets egne borgere. I Europa stadfester EUs charter om grunnleggende rettigheter retten til utdanning (artikkel 14) og forbyr eksplisitt barnearbeid (artikkel 32), mens nasjonal lovgivning i EU og assosierte stater har implementert disse rettighetene i nasjonal lovgivning. For fagfolk betyr dette at det å sikre enslige mindreårige flyktninger tilgang til utdanning både er et beskyttelsestiltak og en juridisk plikt. Det forhindrer utnyttelse, støtter integrering og er i tråd med bærekraftsmål 4, som krever inkluderende og likeverdig kvalitetsutdanning for alle barn, inkludert barn som er fordrevet på grunn av konflikt og forfølgelse. Det er imidlertid fortsatt utfordringer knyttet til implementeringen, noe som krever at fagpersoner må navigere i komplekse juridiske systemer og kjempe for urbane minoriteters rett til utdanning. Utdanning er mer enn akademisk undervisning; det er en hjørnestein for beskyttelse, motstandsdyktighet og selvstendighet for enslige mindreårige flyktninger. Utdanning gir en vei ut av sårbarhet, og forhindrer at de utsettes for barnearbeid, utnytting og tidlig ekteskap. Utdanning legger grunnlaget for at enslige mindreårige flyktninger skal få tilgang til arbeidsmarkedet ved å fremme lese- og skriveferdigheter, tallforståelse, kritisk tenkning og yrkesfaglige ferdigheter.

Globale og regionale data om utdanning for flyktninger

UNHCRs rapport Refugee Education Report 2025 viser at 46 % av flyktningbarna i skolepliktig alder ikke går på skole, og at bare 37 % går på videregående nivå og 9 % på høyere nivå. Selv om det har vært fremgang i antall elever i grunnskolen, er de regionale forskjellene fortsatt store. For eksempel oppnådde Colombia nesten full skolestart for venezuelanske flyktningbarn innen 2024, mens Sudan opplevde en kollaps i antall grunnskoleelever på grunn av en ny konflikt. I MENA-regionen økte Türkiye andelen elever i videregående skole fra 27 % til 73 % mellom 2019 og 2024, noe som viser at inkluderende politikk kan gi betydelige resultater. Denne statistikken viser hvor skjør tilgangen til utdanning for flyktninger er, og understreker hvor viktig det er med vedvarende, målrettede investeringer for å tette gapene.

Barrierer for enslige mindreårige flyktninger

Til tross for at utdanning er en universell rettighet, står urbane minoriteter overfor uforholdsmessig store barrierer. Språkopplæring er fortsatt en av de største utfordringene, noe som bremser integreringen i det formelle utdanningssystemet. Traumer som følge av flukt, familieadskillelse og konflikt undergraver konsentrasjon og læring. Administrative barrierer som manglende dokumentasjon, manglende anerkjennelse av realkompetanse og ukjente læreplaner forsinker skolegangen ytterligere. I tillegg opplever mange urbane minoriteter økonomisk press som tvinger dem til å prioritere overlevelse fremfor skolegang, noe som øker risikoen for at de blir utnyttet og ekskludert fra både utdanning og fremtidig arbeid.

Det er ofte mer kostbart å tilby utdanning til flyktningelever enn til vertsbefolkningen, ettersom det krever ekstra investeringer i språkopplæring, psykososial støtte, støtteundervisning og noen ganger utvidelse av infrastrukturen for å ta imot nyankomne (Verdensbanken & UNHCR, 2021). I tillegg til det økonomiske presset rapporterer lærere ofte at de ikke føler seg godt nok forberedt på å undervise i flerkulturelle og flerspråklige klasserom. Mange mangler opplæring i inkluderende pedagogikk, traumebevisste tilnærminger og strategier for å integrere elever med ulik utdanningsbakgrunn. Uten tilstrekkelig støtte, både i form av faglig utvikling og ressurser i klasserommet, kan lærerne slite med å levere undervisning av høy kvalitet som imøtekommer alle elevenes behov. Det er avgjørende å tette disse hullene – ikke bare for å sikre likeverdige læringsresultater for mindreårige flyktninger, men også for å styrke utdanningssystemenes generelle kapasitet til å håndtere mangfold på en effektiv måte.

Utdanningssystemet

Utdanning er et av de mest effektive verktøyene for å integrere og styrke enslige mindreårige flyktninger. Utdanning gir ikke bare akademiske ferdigheter, men også en vei til sosial inkludering, språktilegnelse og emosjonell stabilitet. Likevel møter mange enslige mindreårige flyktninger barrierer som avbrutt skolegang, språkproblemer, ukjente læreplaner og begrenset forståelse av deres rett til utdanning. Å etablere et tydelig, tilgjengelig og støttende utdanningstilbud er avgjørende for at de skal lykkes med integreringen.

Nøkkelkomponenter i integrering av enslige mindreårige flyktninger i utdanningssystemet

📂 Areal	💡 Hovedfokus	🧩 Viktige tiltak/strategier	🎯 Forventede resultater
Skoleorientering og innmelding	Tidlig tilgang til utdanning og forståelse av systemet	– Utvikle en flerspråklig velkomstpakke – Forklar påmeldingsprosessen og nødvendige dokumenter – Gi en oversikt over skolens forventninger og støtteordninger – Klargjør rollene til lærere, rådgivere og tolker	✅ Tidlig skolestart ✅ Stabilitet og struktur ✅ Bedre deltakelse i lokalsamfunnet
Språkstøtte	Bygge kommunikasjons- og læringskapasitet	– Tilby intensive språkkurs eller «velkomstkurs» – Opprette programmer for kollegastøttet læring – Tilby flerspråklig læringsmateriell og apper – Samarbeide med frivillige organisasjoner om språkklubber etter skoletid	✅ Bedre språkferdigheter ✅ Sosial inkludering ✅ Større deltakelse i klasserommet
Akademisk veiledning og karriereveiledning	Utjevning av utdanningsgap og planlegging for fremtiden	– Vurdere akademisk nivå, ikke bare alder – Tilby overgangs- eller støtteprogrammer – Tilby karriereveiledning om yrkes- og høyere utdanning – Dele informasjon om stipend og gratis opplæring	✅ Lik tilgang til utdanning ✅ Tydelige karriereveier ✅ Myndiggjorte og målbevisste ungdommer
Psykososial og traumesensitiv støtte	Ta tak i emosjonell velvære og motstandsdyktighet	– Gi lærerne opplæring i traumebevisst praksis – Sørg for tilgang til rådgivere og trygge rom – Oppmuntre til åpen kommunikasjon og tillit	✅ Emosjonell stabilitet ✅ Redusert frafall ✅ Støttende og trygt skolemiljø
Engasjement fra foreldre/foresatte	Inkludering av foresatte og mentorer i utdanningen	– Gi regelmessige oppdateringer om fremgang – Inviter foresatte til møter med tolk – Tilby workshops for å støtte læring hjemme	✅ Styrket støttenettverk ✅ Bedre akademiske resultater ✅ Bedre kontakt mellom foresatte og elev
Partnerskap med frivillige organisasjoner og lokalsamfunn	Supplering av formell utdanning	– Tilby veiledning og studiegrupper – Koble til nettbaserte læringsplattformer – Tilby gratis utdanningsressurser	✅ Like læringsmuligheter ✅ Reduserte utdanningsforskjeller ✅ Sterkere integrering i lokalsamfunnet
Veier til videre utdanning og arbeid	Overgang til voksenlivet og selvstendighet	– Tilby yrkesopplæring og lærlingeplasser – Tilby workshops om jobbklarhet – Gi informasjon om arbeidstillatelser og visum – Tilpasse utdanning til arbeidsplaner (inkludert helseaspekter)	✅ Jevn overgang til voksenlivet ✅ Klar for arbeidslivet ✅ Økonomisk uavhengighet

Frivillige organisasjoner og skoler kan samarbeide om å lage planer for overgangen til voksenlivet som samordner utdanning og arbeid. Og glem selvfølgelig ikke å inkludere helseaspekter i denne planen!

Ved å sørge for tidlig påmelding, språkstøtte, skreddersydd akademisk veiledning og traumesensitiv undervisning kan urbane minoriteter bygge opp ferdighetene, selvtilliten og kvalifikasjonene de trenger for å lykkes i vertslandet. Utdanning blir ikke bare en rettighet, men et grunnlag for livslang integrering, økonomisk uavhengighet og aktivt medborgerskap.

Casestudier og beste praksis

Beste praksis i flyktningundervisning for urbane minoriteter

Beste praksis fremhever viktigheten av en inkluderende nasjonal politikk som garanterer tilgang til offentlige utdanningssystemer. Leksehjelpstiltak – for eksempel ved å involvere pensjonerte lærere – er avgjørende for å bygge bro over akademiske gap og samtidig fremme tillit og kulturell orientering. Psykososial støtte og traumebevisste undervisningsmetoder sikrer at læringsmiljøene tar hensyn til URM-gruppers erfaringer. Overgangsprogrammer og programmer for akselerert læring gjør det mulig for urfolk med innvandrerbakgrunn å ta igjen det faglige forspranget og få en smidig overgang til vanlige skoler. Språkstøtte, særlig intensive språkkurs i vertslandet, er uunnværlig for å sikre langsiktig suksess.

Casestudier 1

I Colombia førte politiske reformer støttet av Quito-prosessen til en økning i skolegangen fra 48 % til 99 % for venezuelanske flyktningbarn mellom 2019 og 2024. I Tyrkia ble syriske barn i stor skala inkludert i nasjonale skoler, noe som førte til en betydelig økning i antall elever i videregående skole i løpet av fem år. I Jordan har offentlige skoler tatt imot flyktningelever med støtte fra internasjonale partnere, selv om ressursbegrensninger har begrenset fremgangen. Disse eksemplene illustrerer hvordan politikk, partnerskap og investeringer kan endre utdanningsresultatene dramatisk, og gir verdifull lærdom for europeiske kontekster.

Sak	Kilde	Sammendrag / Nøkkeldata
Colombia (Quito-prosessen; venezuelanske flyktningbarn)	Tvangsflytting og utdanning: Å bygge bevis på hva som fungerer – casestudie fra Colombia (ReliefWeb)	Denne casestudien undersøker hvordan Colombias politikk for å anerkjenne migranters rett til utdanning har blitt operasjonalisert for venezuelanske migranter. Den kan inneholde data om vekst i antall innmeldinger og tilretteleggende politikk.
Colombia (inkludering av flyktninger i nasjonale utdanningssystemer)	UNESCO / UNHCR: Å bane vei for inkludering av flyktninger: Casestudie fra Colombia (UNESCO)	Identifiserer barrierer og faktorer som bidrar til å inkludere flyktninger i Colombias nasjonale utdanningssystem. Nyttig for å se hvordan politikk + investeringer endret tilgangen. (UNESCO)
Türkiye (utdanningstiltak under midlertidig beskyttelse)	UNICEF: Utdanningstilbudet til syriske barn under midlertidig beskyttelse i Tyrkia (unicef.org)	Diskuterer innskrivningsrater etter skolenivå; fremhever gjenværende barrierer (språk, innskriving på videregående skole) selv med inkludering i stor skala. (unicef.org)
Jordan	UNESCO og UNHCR: Å bane vei for inkludering av flyktninger: Casestudie fra Jordan (UNESCO)	Identifiserer barrierer og muligheter i Jordans utdanningssystem for flyktninger. Svært relevant for å vise hvordan offentlige skoler absorberer flyktningelever. (UNESCO)
Jordan (kostnader og gjennomføring)	Verdensbanken og UNHCR: Casestudie fra Jordan: Kostnadsberegning og implementering av integrering av flyktningelever i det offentlige skolesystemet (Verdensbanken)	Undersøker kostnader, kapasitetsbegrensninger og hvordan Jordans system tilpasser seg for å absorbere flyktninger i offentlige skoler. (Verdensbanken)

Casestudie 2

Case-scenario

Leksehjelp som en vei til tillit, integrering og trivsel

Safe Spaces lanserer et nytt initiativ for å støtte enslige mindreårige flyktninger. Programmet søker å rekruttere pensjonerte lærere som frivillige til å gi leksehjelp. I tillegg til faglig støtte er målet å bygge tillit, redusere isolasjon og hjelpe de mindreårige med å tilpasse seg kulturen og normene i det nye samfunnet.

De mindreårige står ofte overfor:

Faglige utfordringer på grunn av språkbarrierer og hull i den formelle skolegangen.
Sosial isolasjon fra jevnaldrende og begrenset kontakt med støttende voksne.
Stress, angst og usikkerhet om fremtiden.

De pensjonerte lærerne får på sin side et meningsfylt engasjement, en følelse av mening og muligheter til å påvirke unge menneskers liv på en positiv måte.

Oppdragsoppgaver

Identifiser fordeler for begge grupper

Oppgi minst tre fordeler for de mindreårige.
Oppgi minst tre fordeler for pensjonerte lærere.

Utfordringer og risikoer

Hvilke potensielle utfordringer kan oppstå for mindreårige som mottar denne hjelpen?
Hvilke utfordringer kan den frivillige møte (f.eks. kulturelle forskjeller, følelsesmessig belastning)?
Foreslå minst to strategier for å redusere disse risikoene.

Programdesign

Foreslå en struktur for hvordan leksehjelpsøkter kan organiseres (hyppighet, rammer, matchingsprosess).
Foreslå én måte å integrere kulturutveksling på (f.eks. deling av tradisjoner, språkpraksis).

Rekrutteringsstrategi for pensjonerte lærere

Beskriv minst tre metoder for å rekruttere pensjonerte lærere (f.eks. partnerskap, oppsøkende virksomhet i lokalsamfunnet, insentiver).
Foreslå måter å motivere og beholde dem på (f.eks. anerkjennelse, sosiale sammenkomster, kontinuerlig opplæring).
Identifisere potensielle barrierer for rekruttering og hvordan de kan overvinnes.

Innvirkning på trivsel

Forklar hvordan leksehjelpen kan bli bedre:
Akademisk suksess
Psykisk helse
Sosial integrering
Gi ett eksempel på hvordan denne støtten kan føre til langsiktige fordeler for en mindreårig.

Refleksjon

Tenk deg at du er en pensjonert lærer som jobber frivillig i dette programmet. Skriv en kort refleksjon (5-7 setninger) om hvorfor dette arbeidet ville være meningsfylt for deg.

Digitale og innovative utdanningsmuligheter

Fremveksten av digital og blandet læring har åpnet nye muligheter for at personer med minoritetsbakgrunn kan få tilgang til utdanning. Nettbaserte plattformer tilbyr fleksible og skalerbare løsninger for å overvinne barrierer knyttet til mobilitet, kapasitet og tilgang. Eksempler på dette er regionale digitale initiativer for høyere utdanning og mobilbaserte språklæringsapper. Teknologiselskaper, frivillige organisasjoner og vertsmyndigheter har begynt å samarbeide om å utvide tilkoblingsmuligheter, tilby utstyr og opplæring i digitale ferdigheter. Slike innovasjoner utfyller tradisjonell skolegang og yrkesopplæring, og hjelper urbane minoriteter med å tilegne seg viktige digitale ferdigheter som i økende grad etterspørres i moderne arbeidsmarkeder.

Å integrere akademiske fag med idrett og fysisk aktivitet er svært effektivt, spesielt i miljøer med ungdom på flukt, der engasjement, traumebevisst praksis og helhetlig læring er avgjørende. Denne tverrfaglige tilnærmingen støtter både fysisk, kognitiv og emosjonell utvikling.

Nedenfor finner du et eksempel på en rammeplan etterfulgt av konkrete eksempler for hvert fag.

Forsterk akademiske konsepter gjennom kinestetisk læring
Fremme teamarbeid, selvtillit og kommunikasjon
Bearbeid traumer og fordrivelse gjennom strukturert, meningsfull lek
Gjør læringen tilgjengelig, engasjerende og relevant for det virkelige liv

Dag	Fokus	Integrerte fag	Sportsaktivitet	Læringsutbytte
Mån	Tall i aksjon	Matematikk + kroppsøving	Lagstafett med resultatoppfølging	Øv på addisjon, subtraksjon og prosentregning
Tir	Kropp og bevegelse	Vitenskap + helse	Hinderløype	Lær om menneskets anatomi, ledd og energibruk
Onsdag	Ordspill	Språk + drama	Sportslig historiefortelling	Oppbygge ordforråd og kommunikasjonsferdigheter
Tor	Kulturelle lagspill	Samfunnsfag + Etikk	Tradisjonelle leker fra ulike kulturer	Lær om mangfold og empati
Fri	Kunst i bevegelse	Kunst + Geometri	Dans eller rytmebaserte spill	Utforsk form, rytme og kreativt uttrykk

🧮 Matematikk

Poengtelling i stafettløp: Elevene registrerer rundetider, beregner gjennomsnitt og sammenligner brøkdeler.
Vinkler i basketball: Lær om vinkler og bane ved hjelp av basketballskudd.
Volum og avstand: Estimere og måle hvor langt en ball beveger seg; omregne enheter (meter til fot).

🔬 Vitenskap

Kroppssystemer og trening: Merk kroppsdeler og muskler som brukes i en spesifikk bevegelse (f.eks. utfall).
Eksperiment med hjertefrekvens: Sammenlign hvilepuls med aktiv puls, og lag en graf over resultatene.
Idrettens fysikk: Utforsk kraft, friksjon, balanse og tyngdekraft ved hjelp av balansebjelker eller baller.

🗣️ Språk og lese- og skriveferdigheter

Sportsjournalistikk: Skriv eller presenter et kampreferat eller intervju en lagkamerat.
Bevegelse og vokabular: Bruk sjarader eller fysisk historiefortelling for å lære nye ord.
Lagsangskriving: Skriv originale sanger eller dikt om fair play og lagarbeid.

🎨 Kunst

Koreografer en historie: Bruk bevegelse til å representere en historisk hendelse eller et folkeeventyr.
Design av sportsutstyr: Lag logoer, uniformer eller tilpassede spillredskaper med lokale materialer.
Skyggespill: Bruk kroppsbevegelser og rekvisitter til å spille ut scener eller følelser.

🌐 Samfunnsfag og medborgerskap

Uke med kulturelle leker: Introduser idretter fra ulike flyktninggrupper (f.eks. kabaddi, sepak takraw).
Etikk i idrett: Diskuter rettferdighet, inkludering og lederroller.
Kartlegge bevegelse: Bruk kart til å kartlegge olympiske steder eller opprinnelsen til tradisjonelle leker.

🎯 Hvorfor det fungerer

Kulturelt tilpasningsdyktig: Du kan tilpasse spill og faglige nivåer til deltakernes bakgrunn.
Lite ressurskrevende: Mange aktiviteter kan gjøres med gjenstander som er funnet, håndtegnede diagrammer eller naturlig plass.
Inkluderende og traumebevisst: Bevegelse støtter helbredelse, mens integrert læring holder elevene engasjerte.
Flerspråklig og kan tilpasses på flere nivåer: Aktivitetene kan læres bort ved hjelp av visualiseringer, bevegelse og støtte fra medelever.

Utdanningens rolle i integreringen på arbeidsmarkedet

I forbindelse med integrering på arbeidsmarkedet fungerer utdanning som en viktig bro mellom avhengighet og uavhengighet, og gjør det mulig for flyktningungdom å tilegne seg både kompetansen og selvtilliten som kreves for å trives i vertssamfunnet. For enslige mindreårige flyktninger handler utdanning ikke bare om å lære i klasserommet – det er også en inngangsport til sosial inkludering, personlig utvikling og langsiktig stabilitet. Ved å gå på skole får de viktige lese-, skrive- og regneferdigheter, men like viktig er det at de utvikler motstandsdyktighet, problemløsningsevner og sosial kompetanse som arbeidsgivere i økende grad verdsetter.

Utdanning fungerer også som en beskyttende faktor. Flyktningungdom som fortsetter på skolen, er mindre sårbare for barnearbeid, økonomisk utnyttelse eller rekruttering til ulovlige aktiviteter. Skolen tilbyr et strukturert miljø som skaper trygghet, tilhørighet og støtte fra jevnaldrende, noe som bidrar til bedre psykisk helse og gjør dem bedre rustet for arbeidslivet. I tillegg bidrar eksponeringen for vertslandets språk, kultur og samfunnsverdier i utdanningssammenheng til å bygge opp interkulturell kompetanse – en viktig egenskap i dagens mangfoldige arbeidsmarked.

Like viktig er det at utdanning bidrar til å forebygge sosial ekskludering og identitetskriser som mange enslige mindreårige opplever når de skal tilpasse seg et nytt samfunn. Flyktningopphold forstyrrer ofte de unges selvfølelse og tilhørighet, og de blir fanget mellom sin kulturelle arv og kravene fra vertssamfunnet. Skolen er et sted der identiteten kan utvikles på en positiv måte: Ved å lære sammen med jevnaldrende, delta i fritidsaktiviteter og oppleve anerkjennelse for bakgrunnen sin, kan mindreårige flyktninger bygge opp et sterkere og mer stabilt selvbilde. Denne prosessen reduserer følelsen av marginalisering og hjelper dem med å unngå isolasjon, noe som ellers kan hindre integrering og jobbmuligheter.

Fra et økonomisk perspektiv har utdanning en direkte innvirkning på ansettbarhet. Forskning viser konsekvent at høyere utdanningsnivå gir bedre jobbutsikter, høyere lønn og økt økonomisk deltakelse. For mindreårige flyktninger kan selv delvis videregående eller yrkesfaglig utdanning utgjøre forskjellen mellom langvarig arbeidsledighet og meningsfylt, verdig arbeid. Fag- og yrkesopplæring, lærlingplasser og digitale læringsplattformer er praktiske veier inn i bransjer der det er mangel på arbeidskraft, for eksempel helsevesenet, faglærte yrker og informasjonsteknologi.

Endelig spiller utdanning en systemisk rolle i integreringsarbeidet. Vertssamfunnene tjener på at flyktningungdom får mulighet til å bidra produktivt i stedet for å bli ekskludert eller marginalisert. Skoler og yrkesfaglige institusjoner fungerer som broer mellom unge flyktninger og lokale arbeidsgivere, og skaper muligheter for mentorskap, praksisplasser og jobbformidling. På denne måten tjener utdanningen ikke bare individet, men styrker også lokalsamfunn og arbeidsmarkeder ved å skape en arbeidsstyrke som er dyktig, tilpasningsdyktig og mangfoldig.

Yrkesfaglig utdanning og opplæring (VET)

Yrkesrettede utdanningsløp er avgjørende for å knytte utdanning til arbeidsmarkedet, særlig for unge mennesker som kanskje ikke går tradisjonelle akademiske veier. Tysklands duale system, som kombinerer klasseromsundervisning med lærlingeplasser, er et eksempel på hvordan flyktninger kan få praktisk erfaring samtidig som de fortsetter studiene. Denne modellen har vist seg å være spesielt effektiv når det gjelder å hjelpe unge migranter med å tilegne seg ikke bare tekniske ferdigheter, men også arbeidsvaner, sosiale nettverk og en forståelse av vertslandets yrkeskultur.

Andre europeiske land utvider også yrkesopplæringsinitiativene, særlig i sektorer der det er akutt mangel på arbeidskraft, som helsevesenet, bygg og anlegg, faglærte yrker, hotell- og restaurantbransjen og digitale yrker. Disse programmene inkluderer ofte språkstøtte, veiledning og kulturell orientering, noe som gjør dem tilgjengelige for enslige mindreårige flyktninger som kan ha problemer med vanlig skolegang. I noen sammenhenger gjør forserte yrkesutdanninger det mulig for enslige mindreårige flyktninger å ta igjen det de har gått glipp av, samtidig som de får kvalifikasjoner som er anerkjent i hele EU, noe som gir økt mobilitet og bedre fremtidsutsikter på lang sikt.

Med utgangspunkt i Cedefop-prosjektet VET Systems in Europe blir det klart at europeiske land har et stort mangfold i hvordan de organiserer yrkesrettet utdanning, men med felles suksessfaktorer som er spesielt relevante for enslige mindreårige flyktninger. Blant de viktigste suksessfaktorene er et sterkt offentlig-privat samarbeid (særlig når det gjelder lærlingordninger), finansieringsmodeller som ikke bare dekker institusjonelle kostnader, men også støtte til elevene (reise, verktøy, levekostnader), og robuste veilednings- og valideringsmekanismer som tar hensyn til realkompetanse i ikke-formelle eller uformelle miljøer:

Finansieringsordninger CEDEFOP+2 som deler kostnadene mellom flere interessenter: myndigheter, arbeidsgivere og noen ganger elevene selv. Statene tilbyr ofte subsidier, stipend eller støtte til innkvartering til lærlinger (eller elever i yrkesfaglig utdanning) for å redusere kostnadsbarrierene.

Validering av ikke-formell og uformell læring (NFIL eller RPL – anerkjennelse av realkompetanse)CEDEFOP+2CEDEFOP+2, slik at unge som har avbrutte studier – eller som har tilegnet seg ferdigheter utenfor den formelle skolegangen – kan få disse ferdighetene anerkjent. Dette bidrar til at unge med nedsatt funksjonsevne kan begynne i yrkesfaglig utdanning på riktig nivå uten unødvendig repetisjon.

Lærlingplasser og arbeidsbasertlæringCEDEFOP+2CEDEFOP+2, som Cedefop fremhever som et bidrag til en smidigere overgang fra skole til arbeidsliv. Lærlingplasser gjør yrkesutdanningen mer direkte knyttet til behovene i arbeidsmarkedet, og gir personer med innvandrerbakgrunn både ferdigheter og en vei inn i arbeidslivet.

Politisk fleksibilitet og subsidier foreleverCEDEFOP+2CEDEFOP+2, for eksempel økonomiske insentiver, tilskudd eller godtgjørelser for å dekke ekstra kostnader (transport, verktøy, levekostnader), slik at urbane minoriteter, som kan ha begrenset økonomisk støtte, ikke blir ekskludert fra yrkesutdanningsmuligheter.

SystemetstilpasningsevneCEDEFOP+1: I noen land er tilbydere av yrkesrettet utdanning i stand til å tilpasse tilbudene sine til etterspørselen i arbeidsmarkedet (grønn økonomi, digitale ferdigheter, helsetjenester osv.), noe som er avgjørende for å sikre at opplæring for personer med nedsatt funksjonsevne fører til arbeid.

For urbane minoriteter er disse funksjonene avgjørende: De sikrer at yrkesopplæringen er rimelig, relevant og lett å finne frem i. Dessuten bidrar elementer som mentorordninger, karriererådgivning og anerkjennelse av tidligere ferdigheter til å bygge bro over hull som skyldes avbrutt utdanning, noe som gjør yrkesopplæringen til en farbar vei mot stabil sysselsetting og integrering.

Casestudie

Yrkesfaglig utdanning og opplæring i Europa

VET i Europa-databasen – detaljerte beskrivelser av VET-systemer

Case:

Vennligst sammenlign det tyske og norske yrkesutdanningssystemet med det landet du representerer:

Yrkesopplæring i Europa | Yrkesopplæring i Europa | Norge | CEDEFOP

Yrkesopplæring i Europa | Yrkesopplæring i Europa | Tyskland | CEDEFOP

Tyskland – Det duale systemet (ansett som en referanse i Europa)

Struktur: Kombinerer klasseromsundervisning (på yrkesskoler) med betalte lærlingplasser i bedrifter.
Omfang: Svært stort og institusjonalisert; omtrent halvparten av tysk ungdom går inn i yrkesfaglige utdanningsløp.
Involvering av arbeidsgivere: Bedriftene er sterkt involvert i utformingen av læreplaner og finansiering av opplæring, noe som sikrer en tett tilpasning til arbeidsmarkedets behov
Styrker:
- Ekstremt effektivt for en smidig overgang fra skole til jobb.
- Sterkt omdømme blant arbeidsgivere → høy ansettbarhet.
- Dyp integrasjon med industrisektorer (bilindustri, ingeniørfag, helsevesen osv.).
Utfordringer:
- Innreisekrav kan være krevende for flyktninger/URM-er (språkkunnskaper, dokumentasjon).
- Mindre fleksibilitet når man først er påmeldt; vanskelig å bytte fagfelt midt i utdanningen.

Norge – Fleksibel, sosialt støttende yrkesutdanning

Struktur: Vanligvis 2 år på skole + 2 år i lære («2+2-modellen»), men det finnes også fleksible opplæringsløp.
Fokus: Balanserer arbeidsmarkedets behov med sosial inkludering og velferdsprinsipper.
Styrker:
- Høy grad av fleksibilitet → muliggjør skreddersydde opplæringsløp for sårbare grupper, inkludert URM.
- Sterk velferdsstøtte: Lærlinger får ofte økonomisk støtte og integreringsstøtte.
- Hovedvekt på nye sektorer (grønn energi, akvakultur, helsevesen).
- Mindre system enn i Tyskland, noe som gjør det mer tilpasningsdyktig og persontilpasset.
Utfordringer:
- Færre lærlingplasser sammenlignet med Tyskland → ikke alle elever finner en lærebedrift.
- Mindre internasjonal anerkjennelse enn Tysklands system.
- Mindre skala og mindre global synlighet.

Se følgende videoer for å få mer kunnskap om yrkesutdanning i europeiske land:

https://www.cedefop.europa.eu/en/videos/vocational-education-and-training-system-romania-snapshot

https://www.cedefop.europa.eu/en/videos/vocational-education-and-training-vet-finland

https://www.cedefop.europa.eu/en/videos/vocational-education-and-training-vet-system-croatia

Karriererådgivning og anerkjennelse av tidligere ferdigheter

Karriereveiledning er viktig for enslige mindreårige flyktninger, for å hjelpe dem med å forstå hvilke utdannings- og yrkesmuligheter som finnes, identifisere sine sterke sider og ta informerte beslutninger om veien videre. Mange enslige mindreårige flyktninger kommer til Norge med tidligere ferdigheter eller uformell arbeidserfaring som ofte ikke blir anerkjent. Anerkjennelse av tidligere læring – enten det skjer gjennom formelle prosedyrer som anerkjennelse av realkompetanse (RPL) eller gjennom skreddersydde vurderinger – sikrer at denne kompetansen blir verdsatt og kan bygges videre på. I kombinasjon med individuell karriereveiledning forhindrer denne anerkjennelsen tap av ferdigheter, forkorter integreringstiden og øker sannsynligheten for varige resultater i arbeidslivet.

For mer informasjon, se modul 4 Karriereveiledning.

Anbefalinger til fagfolk

Fagpersoner som jobber med urbane minoriteter, bør prioritere å veilede dem i overgangen fra utdanning til arbeid. Viktige anbefalinger er blant annet å arbeide for tidlig og vedvarende tilgang til utdanning, gi strukturert språklig og akademisk støtte, koble unge mennesker til yrkesveier som er tilpasset mangelen på arbeidskraft, og tilby mentorordninger, karriereveiledning og psykososial omsorg. Like viktig er det å hjelpe urbane minoriteter med å gjenkjenne og artikulere sine eksisterende ferdigheter – både formelle og uformelle – for å øke deres ansettbarhet. Et tett samarbeid med skoler, opplæringsinstitusjoner, arbeidsgivere og foresatte er avgjørende for å sikre at URM-er får helhetlig støtte. Utdanning er ikke bare en forberedelse til arbeidslivet, det er en beskyttende, styrkende og transformerende kraft i enslige mindreårige flyktningers liv. Utdanning beskytter dem mot utnyttelse, bygger motstandskraft og åpner veier til meningsfylt arbeid og uavhengighet. Ved å gjøre utdanning til en sentral del av strategiene for integrering på arbeidsmarkedet kan fagpersoner, beslutningstakere og lokalsamfunn sørge for at enslige mindreårige flyktninger ikke bare blir forberedt på jobb, men også på aktiv og verdig deltakelse i samfunnet. Integrering av utdanning og forberedelse til arbeidsmarkedet er derfor både en moralsk forpliktelse og en praktisk nødvendighet for bærekraftig inkludering.

Introduksjon til arbeidsmarkedet

For å forstå kompleksiteten som unge migranter og flyktninger står overfor på arbeidsmarkedet, tar denne modulen utgangspunkt i en holistisk tilnærming, med særlig vekt på teorien om det økologiske perspektivet. Denne teorien er utviklet av Urie Bronfenbrenner, og går ut på at et individs utvikling påvirkes av ulike sammenkoblede miljøsystemer. For unge migranter og flyktninger er ikke veien inn på arbeidsmarkedet en isolert hendelse, men snarere et dynamisk samspill mellom flere lag av omgivelsene:

Mikrosystem: Dette omfatter de umiddelbare omgivelsene, som familien (hvis det er aktuelt), jevnaldrende og mottakssenteret der du jobber. Her er dine direkte interaksjoner og støttenettverkene du bidrar til å bygge opp, avgjørende.
Mesosystem: Dette refererer til samspillet mellom ulike mikrosystemer. For eksempel forbindelsen mellom velkomstsenteret og lokale arbeidsgivere, eller mellom den unges utdanningsinstitusjon og potensielle arbeidsplasser.
Eksosystemet: Dette omfatter eksterne omgivelser som indirekte påvirker den unge personen. Eksempler på dette kan være lokale myndigheters politikk for sysselsetting, lokalsamfunnets holdninger til innvandrere og tilgangen på offentlig transport til arbeidsplasser.
Makrosystemet: Dette representerer de bredere kulturelle verdiene, lovene, skikkene og de sosioøkonomiske forholdene. Europeisk og nasjonal arbeidslovgivning, rådende holdninger til migrasjon og det økonomiske klimaet i vertslandet faller alle inn under dette sjiktet.
Kronosystem: Denne dimensjonen tar hensyn til hvordan tid og historiske endringer påvirker disse systemene. Utviklingen i migrasjonspolitikken, økonomiske kriser eller teknologiske fremskritt (som kunstig intelligens i jobbsøking) er eksempler på kronosystempåvirkninger.

Figur 1. Bronfenbrenners økologiske systemteori – utviklet av SimplyPsychology

Ved å bruke dette økologiske perspektivet erkjenner vi at unge innvandreres suksess på arbeidsmarkedet ikke bare er avhengig av deres individuelle ferdigheter eller innsats. Det er dypt sammenvevd med de tilgjengelige støttesystemene, de juridiske og politiske rammene som finnes, den bredere samfunnsmessige konteksten, og hvordan disse ulike lagene samvirker.

Kartlegging av industri- og arbeidsmarkedsmuligheter

For å kunne gi målrettet og effektiv veiledning er det avgjørende å forstå den spesifikke dynamikken i arbeidsmarkedet i hvert enkelt partnerland. Selv om det økonomiske landskapet er omskiftelig, er det enkelte bransjer som alltid byr på muligheter eller står overfor en betydelig mangel på arbeidskraft.

Å bruke den medfølgende strategien til å analysere dynamikken på arbeidsmarkedet i landet ditt, identifisere viktige muligheter og utfordringer og anbefale målrettet veiledning for arbeidsstyrken.

Case-Assignment-mapping-labour-market

Last ned dokumentet

Utforsking av hovednæringer og økonomiske styrker

Dette underkapittelet gir en oversikt over de viktigste bransjene og økonomiske styrkene i partnerlandene (Belgia, Tyskland, Spania, Hellas, Bulgaria og Norge), som alltid bør kontrasteres med oppdatert lokal informasjon ettersom endringer i det europeiske og nasjonale arbeidsmarkedet og teknologiske fremskritt gjør at situasjonen utvikler seg.

Belgia:

Viktigste bransjer: Tjenesteyting (særlig finans, helse og utdanning), industri (bilindustri, kjemisk industri, nærings- og nytelsesmiddelindustri). Industrien er fortsatt betydelig, særlig innen bilindustri, kjemikalier og nærings- og nytelsesmidler. Den sentrale beliggenheten i Europa gjør logistikk og transport, særlig gjennom store havner som Antwerpen, til en viktig økonomisk bærebjelke. Bioteknologi er også et område i vekst (CEDEFOP, u.å.a; Economy of Belgium, u.å.).
Økonomiske styrker: Belgia drar nytte av en høyt utviklet infrastruktur, en sterk eksportorientering, en dyktig og flerspråklig arbeidsstyrke og sin strategiske posisjon som et knutepunkt i Europa. Tjenester står for en betydelig del av landets BNP (Europakommisjonen, 2024b).

Figur 2. Belgisk flagg. kilde: Pexels. Forfatter: pauldeetman

Tyskland:

Hovedindustrier: Tyskland er kjent for sin produksjonssektor, særlig innen bilindustri, maskinteknikk, kjemikalier og elektroteknikk. Tjenestesektoren, inkludert IT og helsevesenet, står for den største andelen av BNP, noe som gjenspeiler en diversifisert og avansert økonomi (GTAI, u.å.; EU-kommisjonen, 2024c).
Økonomiske styrker: Tyskland er Europas største økonomi, og kjennetegnes av en sterk innovasjonsevne, en høyt kvalifisert arbeidsstyrke og status som en ledende global eksportør. Det veletablerte yrkesopplæringssystemet (Duales System) er en viktig bidragsyter til den faglærte arbeidsstyrken (GTAI, u.å.).

Figur 3. Tysk flagg. Kilde: Pexels: Pexels. Forfatter: ingo

Spania:

Viktigste næringer: Turisme er en hjørnestein i den spanske økonomien, sammen med en betydelig landbruks- og matforedlingssektor. Andre viktige næringer er bilindustrien, fornybar energi og en voksende teknologisektor, særlig i store bysentre som Madrid og Barcelona (EU-kommisjonen, 2024e).
Økonomiske styrker: Spania har en diversifisert økonomi, en sterk tiltrekningskraft som global turistdestinasjon og økende investeringer i grønn teknologi. Landets strategiske geografiske posisjon knytter Europa sammen med Afrika og Latin-Amerika, noe som legger til rette for handel og kulturutveksling.

Figur 4. Det spanske flagget. Kilde: Pexels Forfatter: Pixabay

Hellas:

Viktigste næringer: Turisme og skipsfart er de dominerende pilarene i den greske økonomien. Andre viktige sektorer er landbruk, næringsmiddelindustri og farmasi. Teknologisektoren er fortsatt i utvikling, men er i ferd med å vokse frem, og pågående infrastrukturprosjekter skaper nye økonomiske muligheter (Enterprise Greece, u.å.; EU-kommisjonen, 2023a).
Økonomiske styrker: Hellas drar nytte av sitt enorme turistpotensial, sin strategiske maritime beliggenhet og et økende fokus på digitale transformasjonsinitiativer for å modernisere økonomien (Enterprise Greece, u.å.).

Figur 5. Gresk flagg. Kilde: Pexels: Pexels. Forfatter: andersbk

Bulgaria:

Hovedbransjer: Informasjonsteknologi, særlig outsourcing av IT, er et viktig og raskt voksende område. Andre viktige sektorer er bildeler, lett industri, landbruk og turisme (Coface, u.å.; EURES, u.å.b).
Økonomiske styrker: Bulgaria har konkurransedyktige lønnskostnader, en dyktig arbeidsstyrke innen IT og en strategisk beliggenhet i Sørøst-Europa. Fullt medlemskap i EU styrker de økonomiske båndene og tilgangen til det indre markedet ytterligere (Coface, u.å.).

Figur 6. Bulgarias flagg. Kilde: Pixabay: Pixabay. Forfatter: jorono

Norge:

Hovednæringer: Petroleumssektoren (olje og gass) er en hjørnestein i norsk økonomi, supplert av en sterk sjømatnæring (havbruk og fiskeri), skipsfart og fornybar energi (først og fremst vannkraft). Offentlig sektor spiller også en betydelig rolle (International Trade Administration, u.å.; Statistisk sentralbyrå, 2023).
Økonomiske styrker: Norges økonomi er svært robust, drevet av rike naturressurser, høy levestandard og et omfattende velferdssystem. Det er et økende fokus på å utvikle grønne næringer og avansert teknologi (International Trade Administration, u.å.).

Figur 7. Det norske flagget. Kilde: Pixabay: Pixabay. Forfatter: Corentin Julliard

Mangel på fagfolk og prioriterte områder

Identifisering av mangel på fagfolk og prioriterte områder for behov for arbeidskraft

Å forstå mangelen på kompetanse er avgjørende for å kunne veilede unge mennesker mot lovende karriereveier og relevant opplæring. Disse manglene gjenspeiler ofte demografiske endringer, teknologiske fremskritt og økonomiske prioriteringer.

Felles mangelområder i flere land (med variasjoner i intensitet):

Helsetjenester: Over hele Europa, inkludert Belgia, Tyskland og Hellas, er det en konstant og akutt etterspørsel etter helsepersonell, som sykepleiere, leger og pleiere. Dette skyldes først og fremst en aldrende befolkning og et økende behov for helsetjenester (EURES, n.d.b; European Labour Authority, 2024; Group Working, 2025).

IT og digitale yrker: Den digitale transformasjonen akselererer i alle partnerlandene, noe som skaper stor etterspørsel etter dyktige IT-fagfolk. Roller som programvareutviklere, cybersikkerhetsspesialister, dataanalytikere og IT-støtte er ettertraktet over hele verden (EURES, u.å.c; GTAI, u.å.; Cedefop, 2025).

Faglærte yrker: Det er stor mangel på faglærte i yrkesfagene etter hvert som erfarne arbeidere går av med pensjon, og færre unge søker seg til disse fagene. Dette gjelder yrker som elektrikere, rørleggere, snekkere, sveisere og mekanikere. Dette er et stort problem i land som Belgia og Norge (EURES, n.d.a; EURES, n.d.e; BBVA Research, 2025).

Gjestfrihet og turisme: I land der turisme er en viktig næring, som Spania og Hellas, er det ofte stor mangel på arbeidskraft i yrker som kokker, servitører og hotellansatte, særlig i høysesongen (Think Europe, 2025; European Labour Authority, 2024; EURES, u.å.d).

Ingeniørfag: Ulike ingeniørdisipliner, inkludert sivil-, maskin- og elektrofag, er stadig etterspurt, særlig i Tysklands sterke produksjons- og bilindustri og i Norges energibransje (Group Working, 2025; International Trade Administration, u.å.).

Logistikk og transport: Mangel på lastebilsjåfører, lagerarbeidere og logistikkoordinatorer er et kjent problem i EU. Dette er et sentralt problem i land med sterke eksportorienterte økonomier (EURES, u.å.a; European Labour Authority, 2024).

Strategier for profesjonelle:

Hold deg informert: Konsulter jevnlig nasjonale og regionale arbeidsmarkedsrapporter, data fra offentlige arbeidsformidlinger (som Spanias Observatorio de las Ocupaciones) og publikasjoner fra organisasjoner som EURES for å holde deg oppdatert om spesifikke og skiftende kompetansemangler.

Veiledning i yrkesopplæring: Veilede unge mennesker mot yrkesopplæringsprogrammer som er i tråd med identifisert mangel på kompetanse. Mange land, særlig Tyskland med sitt «duale system», har solide yrkesopplæringsprogrammer som kan føre til stabil og etterspurt sysselsetting.

Språkferdigheter: Understrek den avgjørende betydningen av språkkunnskaper i vertslandet, ettersom det ofte er en primær barriere for å få tilgang til kvalifisert arbeid, selv i sektorer med høy etterspørsel (Group Working, 2025).

Overførbare ferdigheter: Hjelp unge mennesker med å finne ut hvordan de kan tilpasse ferdighetene de allerede har, selv fra uformelt arbeid eller erfaringer fra hjemlandet, slik at de kan møte kravene i mangelyrker.

Digital kompetanse: Fremme digital kompetanse og grunnleggende IT-ferdigheter, ettersom dette blir stadig viktigere i alle sektorer og ofte er en forutsetning for mange av mangelyrkene.

Introduksjon til europeisk og nasjonal rett

Å navigere i det juridiske landskapet er avgjørende for å sikre beskyttelse og rettigheter for unge migranter og flyktninger på arbeidsmarkedet. Denne delen gir en oversikt over viktige arbeidsrettslige aspekter, med hovedvekt på forebygging av barnearbeid og økonomisk utnyttelse. Det er viktig å huske på at det juridiske rammeverket er komplekst og kan endres. Denne informasjonen fungerer som et grunnlag for videre konsultasjon med juridiske eksperter der det er nødvendig.

Fokus på å forebygge barnearbeid og økonomisk utnyttelse av barn

EU-lovgivningen danner grunnlaget for arbeidstakerrettighetene, som deretter omsettes og utdypes i nasjonal lovgivning. For Norge, som ikke er medlem av EU, innebærer avtalene med EU ofte at arbeidslovene er i tråd med EU-direktivene, noe som sikrer et tilsvarende beskyttelsesnivå. Det viktigste rettslige instrumentet på dette området er rådsdirektiv 94/33/EF om beskyttelse av unge på arbeidsplassen (EUR-Lex, u.å.).

Sentrale prinsipper i europeisk arbeidsrett som er relevante for unge arbeidstakere:

Minstealder for ansettelse: Generelt er minstealderen for sysselsetting i EU 15 år, eller den alderen da den obligatoriske skolegangen avsluttes, avhengig av hva som er høyest. Det gjøres unntak for «lett arbeid» for personer i alderen 13-14 år, samt for kulturelle, kunstneriske og sportslige aktiviteter, med forhåndsgodkjenning fra en kompetent myndighet (Europakommisjonen, u.å.c; EUR-Lex, u.å.).

Arbeidstid: Direktivet setter strenge grenser for arbeidstiden for unge arbeidstakere. For eksempel har ungdom (de mellom 15 og 18 år som ikke lenger er skolepliktige) generelt en maksimal arbeidstid på 40 timer i uken. Barn (under 15 år) har en maksimal arbeidstid på 2 timer på en skoledag og 12 timer per uke, og disse grensene utvides noe i skoleferiene (Atena, u.å.). Nattarbeid er forbudt for unge mennesker, og det er fastsatt bestemte tider for å beskytte deres hvile og utdanning.

Hvileperioder: Unge arbeidstakere har rett til obligatoriske hvileperioder. Dette innebærer en daglig hviletid på minst 12 sammenhengende timer og en ukentlig hviletid på minst to sammenhengende dager (EUR-Lex, u.å.). Disse reglene er innført for å forhindre overarbeid og sikre tilstrekkelig tid til restitusjon og personlig utvikling.

Helse, miljø og sikkerhet: Arbeidsgivere har en juridisk forpliktelse til å beskytte unge arbeidstakere mot farer. Direktivet pålegger spesifikke bestemmelser for å beskytte dem mot arbeid som går utover deres fysiske eller mentale evner, utsetter dem for farlige stoffer eller har høy ulykkesrisiko. Arbeidsgivere må gjennomføre en risikovurdering før en ung person begynner å jobbe, og sørge for nødvendig opplæring og tilsyn (EUR-Lex, u.å.).
Rettferdig behandling: Som det fremgår av EUs charter om grunnleggende rettigheter, er alle arbeidstakere, inkludert unge migranter og flyktninger, beskyttet mot diskriminering på grunnlag av nasjonalitet, opprinnelse eller andre beskyttede kjennetegn. Forbudet mot barnearbeid og beskyttelsen av unge mennesker i arbeidslivet er eksplisitt nedfelt i artikkel 32 i dette charteret (Synergy, u.å.).

Lønn: Selv om det ikke finnes en harmonisert minstelønn i EU, fremmes prinsippet om rettferdig lønn. De fleste medlemslandene har nasjonale lover om minstelønn, som også gjelder for unge arbeidstakere, selv om de spesifikke satsene kan variere avhengig av alder eller erfaring.

Dette rammeverket er avgjørende for deg som fagperson å forstå. Det gir deg et juridisk grunnlag for å forsvare rettighetene til ungdommene du støtter, og for å sikre at ansettelsesforholdet er trygt, rettferdig og ikke går på bekostning av utdanningen eller trivselen deres.

Nasjonale særregler for enslige mindreårige flyktninger og enslige mindreårige (generelle prinsipper)

📂 Kategori	💡 Hovedfokus	🧩 Viktige tiltak/strategier	🎯 Forventede resultater
Juridisk status og tilgang til arbeidsmarkedet	Varierer fra land til land, avhengig av asylstatus, alder og oppholdstid	– Bekreft nasjonale regler med juridiske eksperter eller arbeidsformidlingen – Arbeidstilgang vanligvis innen 9 måneder (EU-direktiv 2013/33/EU) – EU-borgere eller personer med langvarig opphold i EU kan prioriteres	✅ Juridisk klarhet i hver enkelt sak ✅ Rettferdige og kompatible ansettelsesprosesser
Myndighetsalder og ansettelsesregler	Definerer når mindreårige kan jobbe	– Majoritetsalder: 18 år – Noen tillater arbeid fra 16-17 år med foresattes samtykke – Arbeid må ikke gå ut over utdanning eller trivsel	✅ Trygg og alderstilpasset arbeidsdeltakelse ✅ Beskyttelse av mindreårige arbeidstakeres rettigheter
Utdanning som første prinsipp	Utdanning som det viktigste integreringsverktøyet	– Utdanning og yrkesopplæring prioriteres – Arbeid er kun tillatt etter betydelige akademiske fremskritt – Arbeid anses som et supplement til utdanning	✅ Sterkt utdanningsgrunnlag ✅ Balanserte lærings- og arbeidsmuligheter
Tilsyn og juridisk vergemål	Verger sikrer lovlig og trygt arbeidsengasjement	– Foresatte/statlige myndigheter må gi samtykke til arbeid – Må sikre at arbeidet ikke skader utdanning eller helse – Føre tilsyn med arbeidsforhold og overholdelse av rettigheter	✅ Beskyttelse mot utnyttelse ✅ Vergens involvering i alle ansettelsesbeslutninger
Belgia	Svært beskyttende tilnærming	– Arbeid tillatt etter 4 måneder for asylsøkere – Spesielle tillatelser for mindreårige – Skolegang prioriteres	✅ Kontrollert tilgang ✅ Vektlegging av fortsatt skolegang
Tyskland	Sterkt juridisk rammeverk for ungdomsarbeid	– Regulert av Jugendarbeitsschutzgesetz (lov om beskyttelse av ungdomsarbeid) – Strenge grenser for arbeidstid og arbeidstyper – Arbeidstilgang etter 6 måneder	✅ Trygge arbeidsforhold ✅ Juridisk beskyttelse for mindreårige
Spania	Utvidet tilgang gjennom reformer	– 16 år som minstealder for å jobbe med foresattes samtykke – Asylsøkere kan jobbe etter 6 måneder – Reformer gjør det mulig for 16-18-åringer under omsorg å få arbeids- og oppholdstillatelse	✅ Økt ansettbarhet ✅ Forenklet tilgang til tillatelser for ungdom under omsorg
Hellas	Rask tilgang til arbeidsmarkedet med beskyttelse	– Arbeidstilgang etter 2 måneder etter asylsøknad – Verger oppnevnt for sårbare mindreårige – Støtte til integrering i yrkesopplæring	✅ Tidlig inkludering i opplæring og arbeid ✅ Sterk beskyttelse av verger
Bulgaria	Tidlig tilgang med barnevernstilsyn	– Arbeidstilgang etter 3 måneder – Krav om sosialarbeider i rettssaker – Vektlegging av konsultasjon og sikkerhet	✅ Involvering av sosial støtte ✅ Overholdelse av standarder for beskyttelse av barn
Norge	Trinnvis system basert på alder og oppholdsstatus	– Minimumsalder 15 år, lett arbeid fra 13 år med tilsyn – Flyktninger fra land utenfor EU/EØS må ha oppholdstillatelse for å kunne arbeide – Regulert av arbeidsmiljøloven	✅ Regulert ungdomsarbeid ✅ Arbeid knyttet til beskyttelsesstatus

Denne oversikten gir et solid grunnlag, men kompleksiteten i regelverket understreker behovet for at fagpersoner kontinuerlig rådfører seg med nasjonale juridiske eksperter og relevante offentlige myndigheter for å sikre at veiledningen som gis, er nøyaktig og skreddersydd til den enkelte unges spesifikke situasjon.

Fokus på å forebygge barnearbeid og økonomisk utnyttelse av barn

Sårbarheten til enslige unge flyktninger og migranter gjør dem spesielt utsatt for barnearbeid og økonomisk utnyttelse. Fagpersoner må være årvåkne og utstyrt for å identifisere og håndtere disse risikoene.

Hva er barnearbeid?

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) definerer barnearbeid som «arbeid som fratar barn barn deres barndom, deres potensial og verdighet, og som er skadelig for deres fysiske og/eller mentale utvikling». Det er arbeid som forstyrrer skolegangen, tvinger dem til å slutte på skolen i utide eller krever at de kombinerer skolegang med overdrevent langt og tungt arbeid (ILO, u.å.a). De verste formene for barnearbeid, som definert i ILO-konvensjon nr. 182, omfatter alle former for slaveri, som salg av og handel med barn, gjeldsslaveri, tvangsarbeid og bruk av barn til ulovlige aktiviteter (ILO, u.å.b).

Indikatorer på potensiell utnyttelse:

Fagpersoner bør være oppmerksomme på følgende indikatorer, som kan være tegn på at en ung person kan være et offer for utnyttelse eller menneskehandel. Disse tegnene fremheves ofte i rapporter fra organisasjoner som Europakommisjonen og Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) (Europakommisjonen, 2025; FRA, u.d.).

Under lovlig arbeidsalder: Alt arbeid som utføres av et barn under den lovlige minstealderen for ansettelse, som definert i nasjonal lovgivning og ILO-konvensjoner.
Overdreven arbeidstid: Arbeidstid som er uvanlig lang, hindrer skolegang eller strekker seg til langt på natt, og som dermed forstyrrer barnets rett til utdanning og hvile.
Farlige forhold: Arbeid i farlige eller helseskadelige arbeidsmiljøer, eller oppgaver som ikke er tilpasset alderen. Dette kan omfatte arbeid med farlige maskiner, eksponering for farlige stoffer eller arbeid i trange rom.
Ubetalt eller underbetalt arbeid: Ingen lønn, svært lav lønn eller lønn som ligger betydelig under den lovbestemte minstelønnen.
Gjeldsslaveri/tvangsarbeid: Å bli tvunget til å arbeide for å betale en reell eller påstått gjeld, eller å være ute av stand til å forlate et arbeidsforhold fritt på grunn av trusler eller tvang.
Isolasjon og kontroll: Å bli isolert fra sosiale nettverk, bli fratatt identitets- eller reisedokumenter, eller bli utsatt for trusler og skremsler fra en arbeidsgiver eller menneskehandler.
Mangel på kontrakter/uformelt arbeid: Arbeid uten formell kontrakt, trygd eller annen juridisk beskyttelse, noe som gjør dem svært sårbare.
Fysisk eller psykisk skade: Viser tegn på utmattelse, skader, frykt, angst eller depresjon som kan være knyttet til arbeidsforholdene.

Figur 8. Ung arbeidstaker. Kilder: Pexels. Forfatter: mikhail nilov

Fagfolks rolle i forebygging

Som fagperson er din rolle avgjørende for å beskytte disse sårbare individene. Europakommisjonen og internasjonale organer understreker viktigheten av en mangefasettert tilnærming til beskyttelse av barn i migrasjonsmiljøer (Europakommisjonen, 2025).

Utdanning og bevisstgjøring: Opplyse unge mennesker om deres rettigheter i arbeidslivet, farene ved utnyttelse og hvor de kan søke hjelp.
Årvåkenhet og observasjon: Vær oppmerksom på tegn på utnyttelse hos ungdommene du støtter, og oppretthold et miljø preget av tillit der de føler seg trygge på å dele sine bekymringer.
Juridisk veiledning: Sørg for at unge menneskers ansettelsesforhold er i tråd med nasjonal arbeidslovgivning, særlig når det gjelder alder, arbeidstid og type arbeid.
Fremme formell sysselsetting: Oppmuntre til og bistå med å søke formelle, lovlige jobber med kontrakter og sosial trygghet.
Rapporteringsmekanismer: Kjenn til de nasjonale og lokale instansene som har ansvar for å etterforske barnearbeid, utnyttelse av arbeidskraft og menneskehandel (f.eks. arbeidstilsyn, politi og sosialtjeneste). Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) understreker behovet for trygge og effektive rapporteringsmekanismer for utnyttet arbeidskraft (FRA, u.å.).
Samarbeid: Samarbeid med rettshjelpsorganisasjoner, frivillige organisasjoner og barnevernstjenester for å sikre omfattende støtte og tiltak.
Trygge levekår: Arbeide for stabile og trygge levekår for enslige mindreårige, ettersom utrygghet kan føre til at de blir utnyttet (UNICEF, u.å.).
Psykososial støtte: Gi eller legge til rette for tilgang til psykososial støtte for dem som kan ha blitt utnyttet, slik at de kan komme seg etter traumene og gjenoppbygge livet sitt.

Opplæring i CV- og søknadsskriving

Gode CV-er og jobbsøknader er en viktig inngangsport til arbeidslivet. For unge migranter og flyktninger kan det være spesielt utfordrende å utforme disse dokumentene på grunn av språkbarrierer, manglende kjennskap til lokale normer og vanskeligheter med å formulere erfaringene sine. I denne delen får du praktisk veiledning, blant annet om innovativ bruk av AI-verktøy.

Veiledning om identifisering og artikulering av myke og harde ferdigheter

En god søknad fremhever både «harde» og «myke» ferdigheter. Å hjelpe unge mennesker med å identifisere og formulere disse er et avgjørende skritt.

Hard Skills: Dette er målbare, lærbare evner som ofte er spesifikke for en jobb eller bransje. De kan læres gjennom utdanning, opplæring eller arbeidserfaring.
- Eksempler på dette: Flytende i et spesifikt språk (f.eks. arabisk (dariya) eller urdu, ved siden av vertslandets språk), førerkort, ferdigheter i programvare (f.eks. Microsoft Office, designverktøy), spesifikke yrkesferdigheter (f.eks. snekring, sveising, matlaging, grunnleggende koding), dataregistrering, betjening av maskiner.
- Hvordan identifisere: Spør om formell opplæring, tidligere arbeid (også uformelt), hobbyer som involverer tekniske ferdigheter, og utdannelse.
- Hvordan artikulere: Bruk et klart og konsist språk. Kvantifiser prestasjoner der det er mulig (f.eks. «Administrerte en database med 200 kunder», «Drev maskiner for å produsere 50 enheter i timen»).

Myke ferdigheter: Dette er mellommenneskelige, personlige og kommunikative egenskaper som er mindre håndgripelige, men avgjørende for å lykkes på enhver arbeidsplass. De er ofte overførbare på tvers av ulike jobber og bransjer.
- Eksempler på dette: Tilpasningsevne, problemløsning, teamarbeid, kommunikasjon (muntlig og skriftlig), utholdenhet, tidsstyring, kritisk tenkning, pålitelighet, initiativ, empati, kulturell bevissthet, konfliktløsning.
- Hvordan identifisere: Oppmuntre til refleksjon over tidligere erfaringer (skole, frivillig arbeid, samfunnsengasjement, til og med migrasjonsreisen). Still spørsmål som
  - «Fortell meg om en gang du måtte samarbeide med andre for å nå et mål.» (Teamarbeid)
  - «Hvordan håndterte du en vanskelig situasjon eller en uventet utfordring?» (Problemløsning, tilpasningsevne, motstandskraft)
  - «Hvordan sikrer du at du får gjort oppgavene dine i tide?» (tidsstyring, pålitelighet)
  - «Hva gjør du når det er noe du ikke forstår?» (Initiativ, kommunikasjon)
  - «Hvordan taklet du det å flytte til et nytt land og tilpasse deg en ny kultur?» (Tilpasningsevne, motstandskraft, kulturell bevissthet)
- Hvordan formulere seg: Bruk handlingsverb, og kom med konkrete eksempler fra erfaringene deres. I stedet for «Jeg er en god kommunikator», kan du si «Jeg kommuniserte effektivt behov og ideer i et mangfoldig team for å løse prosjektutfordringer».

CV-struktur og innhold

En typisk CV (Curriculum Vitae) bør inneholde følgende

Kontaktinformasjon: Navn, telefonnummer (lokalt), e-postadresse, LinkedIn-profil (hvis aktuelt).
Personlig uttalelse/oppsummering (valgfritt, men anbefalt): Et kort, slagkraftig avsnitt som fremhever nøkkelferdigheter, erfaring og karriereønsker, skreddersydd til den spesifikke jobben.
Arbeidserfaring: List opp i omvendt kronologisk rekkefølge. Oppgi stillingstittel, firmanavn, sted, ansettelsesdatoer og 3-5 kulepunkter som beskriver ansvarsområder og prestasjoner (bruk handlingsverb). Det viktigste er å hjelpe dem med å sette uformelt arbeid eller erfaring fra hjemlandet inn i en profesjonell sammenheng.
Utdanning: Oppgi høyeste grad/kvalifikasjon først. Oppgi institusjonens navn, sted og dato for deltakelse. Oppgi eventuelle relevante kurs eller sertifiseringer.
Ferdigheter: Del inn i «harde ferdigheter» og «myke ferdigheter». Inkluder også språkkunnskaper (med nivåer: grunnleggende, konversasjon, flytende, morsmål).
Frivillig arbeid/prosjekter (valgfritt): Relevant erfaring som viser ferdigheter og engasjement.
Referanser: Vanligvis «Tilgjengelig på forespørsel».

Tips til CV-skriving:

Skreddersøm: Legg vekt på å skreddersy CV-en til hver enkelt jobbsøknad, og match nøkkelord fra stillingsbeskrivelsen.
Tydelighet og kortfattethet: Bruk et klart og enkelt språk. Unngå sjargong.
Les korrektur: Understrek viktigheten av å være nøye med korrekturlesing med tanke på grammatikk og rettskriving.
Format: Hold det rent, profesjonelt og lettlest. En til to sider er ideelt for nybegynnerjobber eller stillinger med begrenset erfaring.

AI-verktøy for effektiv CV-skriving

Introduksjon til AI-verktøy som kan hjelpe deg med å skrive effektive CV-er

Verktøy for kunstig intelligens (AI) er i ferd med å endre jobbsøkingsstrategiene. Selv om de bør brukes som assistenter, og ikke som erstatning for menneskelig innsats, kan de hjelpe unge mennesker med å utforme mer effektive søknader.

Hvordan AI-verktøy kan hjelpe:

Korreksjon av grammatikk og rettskriving: Verktøy som Grammarly eller innebygde stavekontroller i tekstbehandlingsprogrammer kan forbedre den språklige kvaliteten på skriftlige søknader betraktelig, særlig for dem som ikke har vertslandet som førstespråk.
Optimalisering av innhold og søkeord:
- CV-byggere med AI-funksjoner: Mange nettbaserte plattformer (f.eks. Resume.io, Kickresume, Canva) tilbyr AI-drevne forslag til formuleringer, struktur og innhold basert på stillingsbeskrivelser.
- Verktøy for søkeordsanalyse: Noen verktøy (eller til og med manuelt ved hjelp av en ordskygenerator for stillingsbeskrivelser) kan bidra til å identifisere ofte brukte nøkkelord, som deretter kan innlemmes i CV-en for å gjøre den mer ATS-vennlig (Applicant Tracking System).
Generering av søknadsbrev (med forsiktighet): AI-skrivingsassistenter (som ChatGPT, Google Gemini, Microsoft Copilot) kan generere utkast til følgebrev basert på en stillingsbeskrivelse og den unges CV.
- Forsiktig: Understrek at dette er utkast. De må gjennomgås grundig, tilpasses personlig og faktasjekkes for å sikre nøyaktighet, autentisitet og en ekte stemme. Hvis man stoler for mye på dem, kan det føre til generisk eller til og med feilaktig informasjon.
Forslag til identifisering av ferdigheter: AI kan bli bedt om å foreslå relevante harde og myke ferdigheter basert på en jobbrolle eller bransje, og hjelpe unge mennesker med å brainstorme hva de kan inkludere.

Praktisk anvendelse med unge mennesker:

Forklar «hvorfor»: Hjelp dem å forstå at AI er et verktøy som gjør applikasjonen deres sterkere, ikke et verktøy som gjør jobben for dem.
Samarbeidstilnærming: Jobb sammen med dem. Bruk AI som en idémyldringspartner.
Prompt Engineering (enkel): Lær dem å gi klare instruksjoner til AI. For eksempel: «Skriv et følgebrev til en [stillingstittel]-stilling hos [firmanavn]. Ferdighetene mine inkluderer [Ferdighet 1], [Ferdighet 2] og [Ferdighet 3]. Jeg er spesielt interessert i [spesifikt aspekt ved rollen/selskapet].»
Gjennomgå og finpuss: Gå alltid kritisk gjennom AI-generert innhold. Høres det ut som dem? Er det nøyaktig? Representerer det virkelig deres erfaringer og ambisjoner?
Etiske overveielser: Diskuter viktigheten av ærlighet og autentisitet. AI bør forbedre, ikke fabrikere.

Figur 9. En ung persons CV. Kilde: Pexels: Pexels. Forfatter: tima-miroshnichenko

Viktigheten av intervjutrening

Betydningen av intervjutrening og stillingsannonseanalyse for enslige mindreårige flyktninger

Enslige mindreårige flyktninger står overfor unike utfordringer når de skal inn på arbeidsmarkedet. I motsetning til mange av sine jevnaldrende mangler de ofte foreldrestøtte, profesjonelle nettverk eller tidligere erfaring med rekrutteringsprosesser. Dette gjør overgangen til arbeidslivet vanskeligere og øker risikoen for utenforskap. Det er derfor viktig å gi disse ungdommene opplæring i jobbintervjuteknikker og analyse av stillingsannonser, ikke bare for å hjelpe dem med å finne arbeid, men også for å støtte deres videre integrering og uavhengighet.

Intervjutrening gir enslige mindreårige mulighet til å bygge selvtillit, utvikle kommunikasjonsferdigheter og redusere angsten som ofte følger med det å snakke med potensielle arbeidsgivere. De lærer å presentere sine sterke sider på en tydelig måte og å omsette livserfaringer – som robusthet, tilpasningsevne og problemløsing – til egenskaper som arbeidsgivere verdsetter. På samme måte gir opplæring i analyse av stillingsannonser dem evnen til å forstå hva en arbeidsgiver egentlig er ute etter. Mange stillingsannonser bruker et teknisk eller kodet språk som kan være vanskelig å tolke for unge mennesker som ikke er kjent med arbeidsmarkedet. Ved å lære seg å identifisere viktige kvalifikasjoner, finne nøkkelferdigheter og gjenkjenne bedriftens verdier kan de forberede bedre søknader og prestere mer effektivt i intervjuer.

I tillegg til å være ansettelsesbare, spiller disse ferdighetene en viktig rolle i integreringen. Å få et meningsfylt arbeid gir mindreårige flyktninger en følelse av formål, økonomisk uavhengighet og tilhørighet i vertssamfunnet. Og viktigst av alt: Opplæring i intervju og jobbannonsering gir dem verktøy de kan bruke hele livet, slik at de ikke bare er forberedt på én jobbsøknad, men på mange muligheter i fremtiden.

Analyse av arbeidsannonsen:

Det er faktisk et av de viktigste trinnene både når du skal skrive en skreddersydd søknad (CV + følgebrev) og forberede deg til intervju. Her er hvorfor og hvordan:

🔎 Hvorfor analysere stillingsannonsen?

Nøkkelord og ferdigheter
Arbeidsgivere lister vanligvis opp nøyaktig hvilke ferdigheter, verktøy og erfaringer de ønsker. Dette er nøkkelordene du bør speile i CV-en og følgebrevet ditt.
Ansvarsområder og forventninger
Annonsen forteller deg hva stillingen innebærer fra dag til dag – du kan forberede eksempler fra din tidligere erfaring som viser at du kan utføre disse oppgavene.
Bedriftskultur og verdier
Uttrykk som «fartsfylt miljø», « samarbeidsorientert team» eller «kunden først»-tankegang gir ledetråder om hva slags person de ønsker å ansette. Dette hjelper deg med å tilpasse tonen din og forberede adferdsorienterte intervjusvar.

📝 Slik bruker du stillingsannonsen til søknaden din

CV → Fremhev erfaring som samsvarer med de opplistede kravene. Plasser de mest relevante ferdighetene og prestasjonene øverst.
Søknadsbrev → Gå direkte inn på stillingsbeskrivelsen: vis entusiasme for stillingen, nevn selskapets mål/verdier, og forklar hvorfor din bakgrunn gjør at du passer til stillingen.

🎤 Slik bruker du stillingsannonsen til å forberede deg til jobbintervjuet

Sannsynlige spørsmål: Hvert krav i annonsen kan bli et spørsmål. Eksempel: Hvis de ber om «ferdigheter i prosjektledelse», kan du forvente noe sånt som: «Fortell meg om en gang du har ledet et prosjekt fra start til slutt.»
STAR-metoden: Utarbeid strukturerte eksempler (situasjon, oppgave, handling, resultat) for hver hovedferdighet som nevnes.
Spørsmål til dem: Formuler smarte spørsmål om stillingen/bedriften som viser at du har lest annonsen nøye.

Opplæring i intervju

Typer av intervjuspørsmål

De fleste intervjuer blander disse kategoriene:

1. Innledende – «Fortell meg om deg selv.»
2. Motivasjon – «Hvorfor vil du ha denne jobben/bedriften?»
3. Kompetanse/atferd – «Fortell meg om en gang da…»
4. Teknisk/rollespesifikk – tester dine ferdigheter eller kunnskaper.
5. Styrker og svakheter – «Hva er din største styrke?»
6. Avslutning – «Har du noen spørsmål til oss?»

🔹 2. Svar på rammeverk for å øve

Fortell meg om deg selv → Fortid → Nåtid → Fremtid
Atferd (f.eks. teamarbeid, lederskap, konflikt) → STAR-metoden:
- Situasjon – kort kontekst
- Oppgave – din rolle/dit ansvar
- Handling – hva du gjorde
- Resultat – målbart eller positivt utfall
Styrker → Underbygg det med et eksempel.
Svakheter → Fortell om en reell, men ikke kritisk svakhet, og forklar hvordan du jobber med å forbedre den.

🔹 3. Praktiske treningsøvelser

1. Øv på prøvespørsmål – svar høyt, ikke bare i hodet.
2. Ta opp deg selv – video eller lyd; sjekk tydelighet, selvtillit og kroppsspråk.
3. Tidsstyring – Sikt på 1-2 minutter per svar, ikke en lang historie.
4. Forbered spørsmål til dem – viser genuin interesse.

🔹 4. Intervjuetikette

Før: Undersøk selskap, rolle og verdier.
Underveis: Smil, hold øyekontakt, lytt nøye og ikke forhast deg.
Etterpå: Takk dem, og send om mulig en kort oppfølgingsmail.

🔹 5. Vanlige intervjuspørsmål å øve på

1. Fortell meg om deg selv.
2. Hvorfor vil du ha denne rollen?
3. Hva vet du om selskapet vårt?
4. Hva er din største styrke?
5. Hva er en svakhet du jobber med?
6. Fortell meg om en gang du løste et problem.
7. Fortell meg om en gang du jobbet i et team.
8. Hvor ser du deg selv om fem år?
9. Hvorfor skal vi ansette deg?
10. Har du noen spørsmål til oss?

✅ Kort sagt: Intervjutrening + analyse av stillingsannonser gir mindreårige flyktninger mulighet til å konkurrere på en rettferdig måte, bygge selvtillit, forstå forventninger og integrere seg i samfunnet gjennom meningsfylt arbeid.

Hjelp unge mennesker med å finne arbeid og bli selvstendige

Offentlig arbeidsformidling (PES)

De offentlige arbeidsformidlingene er viktige ressurser. Hvert land har sin egen nasjonale offentlige arbeidsformidling, som ofte tilbyr spesialiserte tjenester for unge, innvandrere og arbeidssøkere med spesifikke behov.

Generelle tjenester som tilbys av PES:

Jobbmatching: Databaser med ledige stillinger.
Rådgivning og veiledning: Karriererådgivning, yrkesveiledning og individuelle handlingsplaner.
Opplæring og kompetanseheving: Informasjon om yrkesopplæring, språkkurs og programmer for faglig utvikling.
Workshops: CV-skriving, intervjuferdigheter, jobbsøketeknikker.
Informasjon om arbeidsmarkedet: Statistikk om sysselsetting, lønn og mangel på arbeidskraft.
Økonomisk støtte: Informasjon om arbeidsledighetstrygd eller opplæringspenger (det er svært varierende hvem som er kvalifisert).

Viktige nasjonale offentlige arbeidsformidlingstjenester:

Som fagperson er en viktig del av din rolle å veilede unge mennesker til de offentlige arbeidsformidlingene (PES) i vertslandet. Disse tjenestene er avgjørende for integrering på arbeidsmarkedet, og tilbyr en rekke ulike former for støtte, fra jobbmatching og yrkesopplæring til rådgivning og trygdeveiledning.

De nasjonale offentlige arbeidsformidlingene i partnerlandene våre er en del av det europeiske nettverket for offentlige arbeidsformidlinger (PES-nettverket). Dette nettverket legger til rette for samarbeid og deling av beste praksis i hele Europa, noe som sikrer en høy standard på tjenestene (Europakommisjonen, u.å.b). For en omfattende oversikt over hvert lands tjenester, kan du se den offisielle nettsiden til PES-nettverket: https://employment-social-affairs.ec.europa.eu/policies-and-activities/coordination-employment-and-social-policies/european-network-public-employment-services-pes-network_en

Her er en liste over de viktigste nasjonale PES-ene for hvert land:

Nasjonal offentlig arbeidsformidling (Direct Links):

- Belgia (VDAB – Flandern): https://www.vdab.be/
- Belgia (Forem – Vallonia): https://www.forem.be/
- Belgia (Actiris – Brussel): https://www.actiris.brussels/
- Tyskland (Bundesagentur für Arbeit): https://www.arbeitsagentur.de/
- Spania (SEPE): https://www.sepe.es/
- Hellas [DYPA (ΔΥΠΑ – Δημόσια Υπηρεσία Απασχόλησης), tidligere kjent som OAED]: https://www.dypa.gov.gr/
- Bulgaria (arbeidsmarkedsbyrå – AZA): https://www.az.government.bg/
- Norge (NAV): https://www.nav.no/

Relevante retningslinjer på EU-nivå og nasjonalt nivå

Som fagperson kan det å forstå det bredere policy- og finansieringslandskapet hjelpe deg med å identifisere og få tilgang til verdifulle ressurser for de unge du støtter. Disse rammeverkene er ikke bare abstrakte retningslinjer; de danner grunnlaget for de konkrete støttetjenestene som er tilgjengelige i praksis.

Ungdomsgarantien: Dette er et svært relevant EU-initiativ som har som mål å sikre at alle unge under 25 år (eller under 30 år i noen tilfeller), enten de er i arbeid, utdanning eller opplæring (NEETs), får et godt tilbud om arbeid, videreutdanning, lærlingplass eller praksisplass innen fire måneder etter at de har blitt arbeidsledige eller avsluttet formell utdanning (Europakommisjonen, u.å.d). Dette er et viktig verktøy for unge migranter og flyktninger slik at de kan få en overgang til et stabilt og produktivt liv.
Det europeiske sosialfondet pluss (ESF+): ESF+ er EUs viktigste finansielle instrument for å investere i mennesker. Det finansierer prosjekter som støtter sysselsetting, utdanning og sosial inkludering. Mange nasjonale programmer for integrering av innvandrere og flyktninger, inkludert språkopplæring og yrkesrettet støtte, finansieres av ESF+. Kunnskap om dette fondet kan hjelpe deg med å finne lokale prosjekter som kan komme ungdommene du jobber med, til gode (Europakommisjonen, u.å.a).
Erasmus+: Erasmus+ er først og fremst kjent for studentmobilitet, men visse deler av programmet kan også støtte yrkesopplæring, lærlingeplasser og ungdomsutveksling for å øke sysselsettingsevnen til unge mennesker, inkludert unge med innvandrer- og flyktningbakgrunn (Europakommisjonen, u.å.e).
Nasjonal integreringspolitikk: Hvert land har en spesifikk, nasjonalt definert integreringspolitikk for innvandrere og flyktninger. Disse retningslinjene omfatter ofte egne programmer for språkopplæring, validering av ferdigheter og integrering på arbeidsmarkedet. Det er viktig å sette seg inn i disse landsspesifikke rammeverkene for å kunne gi effektiv veiledning.
Nasjonale kvalifikasjonsrammeverk (NQF): Disse rammeverkene er avgjørende for å kunne forstå og sammenligne kvalifikasjoner oppnådd i ulike land. De gir en standardisert måte å anerkjenne realkompetanse og erfaring hos unge migranter på, noe som er et viktig skritt mot formell ansettelse eller videreutdanning (Cedefop, u.å.b).

Strategier for profesjonelle

🧰 Strategi	⚙️ Beskrivelse / Praktiske tiltak	🌱 Mål / innvirkning
Direkte henvisninger	Henvise unge mennesker til nasjonale offentlige arbeidsformidlinger (PES) og programmer under ESF+ eller ungdomsgarantien	✅ Sikrer tilgang til finansiert arbeid og utdanningsmuligheter
Ledsagende støtte	Bli med på de første PES-avtalene eller bistå med registrering på nettet for å overvinne barrierer	✅ Bygger tillit og sikrer vellykket registrering
Informasjonsknutepunkt	Hold deg oppdatert om lokal opplæring, jobbmesser og arbeidsgiverinitiativer (spesielt EU-finansierte)	✅ Forbedrer tilgangen til relevante, aktuelle muligheter
Nettverksbygging	Samarbeide med lokale arbeidsgivere, frivillige organisasjoner og yrkesfaglige programmer for å skape veier for URM	✅ Utvider mulighetene og kanalene for påvirkningsarbeid
Språkstøtte	Tilrettelegge for tilgang til jobbsøkingsrelaterte språkprogrammer	✅ Forbedrer ansettbarhet og integrering på arbeidsplassen
Langsiktig planlegging	Hjelpe ungdom med å planlegge realistiske karriereveier basert på ferdigheter og tilgjengelige programmer	✅ Fremmer bærekraftig sysselsetting og selvhjulpenhet

Din rolle som fagperson på mottakssentre for migranter er uunnværlig. Ved å anvende kunnskapen fra denne modulen bistår dere ikke bare med jobbsøking; dere gjør det mulig for unge mennesker å bygge seg et nytt liv, bidra til det nye samfunnet og oppnå bærekraftig uavhengighet med verdighet og trygghet. Fortsett å være deres talsmenn, veiledere og støttespillere på denne utfordrende, men til syvende og sist givende veien.

Case-oppgave: Organisering av en jobbmesse for enslige mindreårige flyktninger

Case-Assignment-job-fair.docx-1

Last ned dokumentet

Vurdering del 1

Vurdering del 2

Referanser og videre lesning

Referanser:

Her finner du en liste med interessante lenker som kan bidra til å øke din forståelse av arbeidsmarkedet og programmer for migranter i de aktuelle landene. Merk: Nettsteder og dokumenter kan endres og oppdateres jevnlig. Søk alltid etter den nyeste informasjonen.

Actiris. (n.d.). Citizens. https://www.actiris.brussels/en/citizens/

Asylum Information Database. (n.d.a). Tilgang til arbeidsmarkedet – Belgia. European Council on Refugees and Exiles.https://asylumineurope.org/reports/country/belgium/content-international-protection/employment-and-education/access-labour-market/

Asylum Information Database. (n.d.b). Tilgang til arbeidsmarkedet – Spania. Det europeiske råd for flyktninger og personer i eksil. https://asylumineurope.org/reports/country/spain/reception-conditions/employment-and-education/access-labour-market/

Asylum Information Database. (n.d.c). Juridisk representasjon av enslige barn – Spania. Det europeiske råd for flyktninger og personer i eksil. https://asylumineurope.org/reports/country/spain/asylum-procedure/guarantees-vulnerable-groups/legal-representation-unaccompanied-children/

Bundesagentur für Arbeit. (u.å.). Å bo, studere og arbeide i Tyskland. https://www.arbeitsagentur.de/en/

CEDEFOP. (n.d.a). Belgia. https://www.cedefop.europa.eu/en/countries/belgium

Coface. (n.d.). Bulgaria: Country File, Economic Risk Analysis. https://www.coface.com/news-economy-and-insights/business-risk-dashboard/country-risk-files/bulgaria

Cedefop. (n.d.b). Nasjonale kvalifikasjonsrammeverk. https://www.cedefop.europa.eu/en/tools/nqf

Enterprise Greece. (n.d.). Hvorfor investere i Hellas. https://www.enterprisegreece.gov.gr/en/greece-today-en/why-greece-en

EURES. (u.å.b). Informasjon om arbeidsmarkedet: Bulgaria. Den europeiske union. https://eures.europa.eu/living-and-working/labour-market-information-europe/labour-market-information-bulgaria_en

European Commission. (n.d.a). Det europeiske sosialfondet pluss (ESF+). https://ec.europa.eu/social/main.jsp?catId=1081

European Commission. (n.d.b). Europeisk nettverk av offentlige arbeidsformidlinger – PES-nettverket. https://employment-social-affairs.ec.europa.eu/policies-and-activities/coordination-employment-and-social-policies/european-network-public-employment-services-pes-network_en

European Commission. (n.d.d). Ungdomsgarantien. https://ec.europa.eu/social/main.jsp?catId=1079&langId=en

Europakommisjonen. (2023a). In-Depth Review 2023 Greece – Economy and Finance. https://economy-finance. ec.europa.eu/document/download/16a894b0-490a-4052-9b23-70965df36636_en?filename=ip211_en.pdf

Europakommisjonen. (2025, 20. januar). RAPPORT FRA KOMMISSIONEN om fremgangen som er gjort i Den europeiske union i kampen mot menneskehandel. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:52025DC0008

Europakommisjonen. (2024b). Økonomisk prognose for Belgia. Økonomi og finans. https://economy-finance.ec.europa.eu/economic-surveillance-eu-economies/belgium/economic-forecast-belgium_en

Europakommisjonen. (2024c). Økonomisk prognose for Tyskland. Økonomi og finans. https://economy-finance.ec.europa.eu/economic-surveillance-eu-economies/germany/economic-forecast-germany_en

Europakommisjonen. (2024e). Økonomisk prognose for Spania. Økonomi og finans. https://economy-finance.ec.europa.eu/economic-surveillance-eu-economies/spain/economic-forecast-spain_en

European Parliament. (2013, 26. juni). Direktiv 2013/33/EU om standarder for mottak av søkere om internasjonal beskyttelse. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=celex%3A32013L0033

FRA (Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter). (n.d.). Beskyttelse av arbeidsinnvandrere mot utnyttelse – FRA-uttalelser. https://fra.europa.eu/en/content/protecting-migrant-workers-exploitation-fra-opinions

GTAI (Germany Trade & Invest). (n.d.). Industrier i Tyskland. https://www.gtai.de/en/invest/industries

Gruppearbeid. (2025, 31. mars). Populære yrker i Tyskland 2025 – hvem er arbeidsgivere på jakt etter. https://blog.group-working.com/en/professions-demand-germany-2025/

Guy-Evans, O. (2025, 06. mai). Bronfenbrenners økologiske systemteori. Bare psykologi.

https://www.simplypsychology.org/bronfenbrenner.html

ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen). (u.å.a). Hva er barnearbeid? https://www.ilo.org/global/topics/child-labour/lang–en/index.htm

ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen). (n.d.b). C182 – Konvensjon om de verste former for barnearbeid, 1999 (nr. 182). https://normlex.ilo.org/dyn/nrmlx_en/f?p=NORMLEXPUB:12100:0::NO::P12100_ILO_CODE:C182

International Trade Administration. (n.d.). Norge – Markedsoversikt. https://www.trade.gov/country-commercial-guides/norway-market-overview

Statistisk sentralbyrå. (2023). Norges økonomi og samfunnsforhold. https://www.ssb.no/en/

Departementet for migrasjon og asyl. (n.d.). Enslige mindreårige asylsøkere. https://migration.gov.gr/en/gas/diadikasia-asyloy/asynodeytoi-anilikoi/

NAV. (u.å.a). Hva er Nav?. https://www.nav.no/hva-er-nav/en

NAV. (u.å.b). Økonomisk sosialhjelp. https://www.nav.no/okonomisk-sosialhjelp/en

OHCHR. (n.d.). Submission by the Republic of Bulgaria to OHCHR. https://www.ohchr.org/sites/default/files/Documents/Issues/Migration/CallEndingImmigrationDetentionChildren/Member_States/Republic_of_Bulgaria_submission.docx

Skatteetaten. (u.å.). Arbeidsinntekt for barn under 13 år. https://www.skatteetaten.no/en/person/taxes/tax-deduction-card-and-advance-tax/employment-income-for-children-under-13/

UNHCR. (n.d.). Søke om asyl i Bulgaria. https://help.unhcr.org/bulgaria/applying-for-asylum-in-bulgaria/

Zoll.de. (n.d.). Beskyttelse av unge mennesker på arbeidsplassen. https://www.zoll.de/EN/Businesses/Work/Foreign-domiciled-employers-posting/Minimum-conditions-of-employment/General-conditions-of-employment/Protection-of-young-people-at-work/protection-of-young-people-at-work_node.html

UNHCR (2025). Det ubrytelige løftet: Motstandsdyktighet og besluttsomhet i flyktningutdanning. Rapport om utdanning for flyktninger. UNHCRs utdanningsrapport 2025 | UNHCR

UNHCR (2024). Global Trends Report. https://www.unhcr.org/global-trends-report-2024

UNICEF (2023). Utdanningstilbudet for syriske barn under midlertidig beskyttelse i Tyrkia.https://www.unicef.org/turkiye/media/15931/file/The%20education%20response%20for%20Syrian%20children%20under%20temporary%20protection%20in%20Türkiye%20report.pdf

UNICEF (2022). Inkludering av syriske flyktningbarn i det nasjonale utdanningssystemet – Tyrkia. Casestudie. https://www.unicef.org/media/111666/file/Inclusion%20of%20Syrian%20refugee%20children%20into%20the%20national%20education%20system%20-%20Turkey.pdf

UNESCO & UNHCR (2022). Å bane vei for inkludering av flyktninger: Jordan Case Study. Baner vei for inkludering av flyktninger: Casestudie fra Jordan | UNESCO

UNESCO & UNHCR (2022). Å bane vei for inkludering av flyktninger: Colombia Case Study. https://www.unesco.org/en/emergencies/education/data/refugees/colombia

Verdensbanken og UNHCR (2021). Kostnadene ved inkluderende utdanning for flyktninger. De globale kostnadene ved inkluderende utdanning for flyktninger. | UNHCR

Dokument fra Verdensbanken

UNHCR (2024). En oversikt over evidensen for effekten av sosial og emosjonell læring (SEL) på tvangsforflyttede barn. En oversikt over evidensen for effekten av sosial og emosjonell læring (SEL) på læring og trivsel hos tvangsforflyttede barn | UNHCR

UNESCOs institutt for statistikk (UIS) (2021). Globale utdanningsindikatorer og data om innrullering av flyktninger. UNESCO UIS

UNICEF (u.å.). Psykososial støtte og utdanning i nødsituasjoner. Utdanning i nødsituasjoner | UNICEF

Konvensjonen om barnets rettigheter | UNICEF

Flyktningkonvensjonen av 1951 | UNHCR

Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter text_en.pdf

Yrkesopplæringssystemer i Europa | CEDEFOP

Yrkesopplæring i Europa | Yrkesopplæring i Europa | Norge | CEDEFOP

Ytterligere lesning:

Ressurser på europeisk nivå:

Europakommisjonen – Sysselsetting, sosiale saker og inkludering: https://ec.europa.eu/social/main.jsp?catId=1&langId=en (Utforsk seksjoner om ungdom, migranter og arbeidsrett)
Eurostat (europeisk statistikk): https://ec.europa.eu/eurostat/ (for arbeidsmarkedsstatistikk, sysselsettingsdata osv.)
Det europeiske støttekontoret for asyl (EASO) / EUs asylbyrå (EUAA ): https://euaa.europa.eu/ (informasjon om asylprosedyrer og integrering)
Eurofound (European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions): https://www.eurofound.europa.eu/ (Forskning og analyse om sysselsetting og arbeidsforhold)

Tidligere

Neste