6. Samfunnsengasjement
Aktivt samfunnsengasjement for enslige unge på flukt
Beskrivelse:
Aktivt samfunnsengasjement innebærer at enkeltpersoner deltar på en meningsfull måte i aktiviteter og prosesser som har som mål å forbedre lokalsamfunnet, representere deres interesser og påvirke beslutninger som påvirker livene deres. For enslige unge mennesker – særlig de med flyktning- eller innvandrerbakgrunn – er samfunnsengasjement ikke bare en grunnleggende rettighet, men også et viktig verktøy for sosial inkludering, personlig selvstendighet og integrering i vertssamfunnet.
Dette kurset er utviklet for fagpersoner som jobber med enslige mindreårige og unge på flukt, og gir dem kunnskap, verktøy og strategier som trengs for å fremme samfunnsbevissthet og deltakelse blant denne sårbare, men motstandsdyktige gruppen. Deltakerne vil lære om hindringene flyktningungdom ofte møter når de prøver å engasjere seg i samfunnslivet – for eksempel juridiske begrensninger, traumer, diskriminering og manglende tilgang – og lære hvordan man kan skape trygge, inkluderende og myndiggjørende miljøer som støtter ungdommene i å bli aktive bidragsytere i sine nye lokalsamfunn.
Målsetting:
Målet med dette kurset er å utstyre fagfolk med kunnskap, verktøy og strategier for å hjelpe unge flyktninger og enslige mindreårige med å forstå og praktisere samfunnsengasjement. Kurset legger vekt på samfunnsdeltakelsens rolle i å fremme sosial inkludering, myndiggjøring og en følelse av tilhørighet, uavhengig av ungdommenes juridiske status eller migrasjonsstatus. Deltakerne lærer hvordan de kan introdusere begrepet samfunnsengasjement på en ungdomsvennlig og kultursensitiv måte, ved hjelp av praktiske og inkluderende tilnærminger. Kurset tar også for seg hvordan samfunnsengasjement kan hjelpe unge mennesker med å helbrede traumer knyttet til flukt, bygge selvtillit og innta aktive roller i lokalsamfunnene sine. Til syvende og sist gir kurset fagfolk mulighet til å hjelpe ungdom med å bevege seg fra utkanten til sentrum som engasjerte, informerte og bidragsytende medlemmer av samfunnet.
Læringsutbytte:
Ved slutten av modulen vil deltakerne:
- Forstå viktigheten av samfunnsengasjement for unge flyktninger og enslige mindreårige.
- Kunne forklare medborgerlige rettigheter og plikter på en ungdomsvennlig og inkluderende måte.
- Kjenne til barrierer for samfunnsengasjement for denne gruppen og hvordan de kan håndteres.
- Bli utstyrt med strategier og verktøy for å fremme samfunnsengasjement i sin egen praksis.
- Utvikle en miniplan for samfunnsengasjement som er skreddersydd for unge mennesker på farten.
Forstå samfunnsengasjement i migrasjonssammenheng
Hva er samfunnsengasjement?
Samfunnsengasjement refererer til hvordan enkeltpersoner deltar i det politiske, sosiale og samfunnsmessige livet i samfunnet for å bidra til å forbedre forholdene for andre eller forme lokalsamfunnets fremtid. Det omfatter både politiske og ikke-politiske handlinger som folk utfører for å påvirke offentlige beslutningsprosesser, kjempe for endring og støtte lokalsamfunnene sine.
Det er avgjørende for et sunt demokrati og et levende sivilsamfunn. Det gir enkeltmennesker mulighet til å påvirke hvordan lokalsamfunnet styres, bidrar til å sikre ansvarlighet og fremmer en følelse av tilhørighet og felles ansvar.
Viktige former for samfunnsengasjement:
- Stemmegivning ved valg
- Frivillig arbeid for samfunnsorganisasjoner eller -formål
- Delta på offentlige møter eller folkemøter
- Arbeide for politikk eller reformer (f.eks. gjennom underskriftskampanjer, protester eller ved å kontakte tjenestemenn)
- Bli med i samfunnsgrupper eller frivillige organisasjoner
- Delta i lokale beslutningsprosesser, for eksempel i skolestyrer eller nabolagsråd
- Opplyse seg selv og andre om sosiale og politiske spørsmål
Retten til å delta utover juridisk status
Selv om enslige unge flyktninger og migranter ennå ikke har fulle juridiske rettigheter i vertslandet, har de likevel en stemme og rett til å delta i samfunnslivet. Samfunnsengasjement er ikke begrenset til formelle handlinger som stemmegivning; det omfatter et bredt spekter av aktiviteter der enkeltpersoner bidrar til og former samfunnet sitt gjennom både politiske og ikke-politiske virkemidler.
Hvorfor er deltakelse viktig? | |
|---|---|
 Uttrykk og tilhørighet | Samfunnsengasjement gir unge mennesker mulighet til å uttrykke sine synspunkter, dele sine erfaringer og føle tilhørighet – både fysisk, juridisk, følelsesmessig og sosialt. |
 Handlekraft og selvstendighet | Ved å delta i samfunnsaktiviteter, påvirkningsarbeid, frivillig arbeid eller lokale initiativer utøver unge flyktninger handlekraft og utvikler ferdigheter som gjør dem i stand til å påvirke beslutninger som påvirker deres egne og andres liv. |
 Å bygge inkluderende lokalsamfunn | Vertssamfunnene drar nytte av at alle innbyggerne, uavhengig av juridisk status, kan bidra med sine perspektiver og talenter. Denne inkluderende tilnærmingen bidrar til å fremme gjensidig forståelse, sosialt samhold og innovative løsninger på samfunnets utfordringer. |
Praktiske måter å delta på | |
|---|---|
 Frivillig arbeid | Engasjer deg i lokale prosjekter, miljøopprydding eller veldedighetsarrangementer. |
 Dialog med lokalsamfunnet | Bli med i ungdomsgrupper, delta på offentlige møter eller delta i kulturutveksling. |
 Påvirkningsarbeid og historiefortelling | Vi deler personlige historier, øker bevisstheten om flyktningers erfaringer eller støtter gode formål gjennom sosiale medier og kampanjer i lokalsamfunnet. |
 Uformelt lederskap | Ta initiativ i jevnaldringsgrupper, hjelpe til med å organisere aktiviteter eller støtte andre i lignende situasjoner. |
Rollen til profesjonelle aktører
Fagpersoner som jobber med enslige unge mennesker, bør understreke at samfunnsengasjement handler om mer enn juridisk status – det handler om å være en del av et samfunn og ha rett til å bidra til å forme det. Å skape trygge rom for dialog, oppmuntre til deltakelse og anerkjenne ungdommenes bidrag er viktige skritt i retning av å fremme aktivt medborgerskap, selv før de har fått fulle juridiske rettigheter.
Samfunnsengasjement betyr å arbeide for å utgjøre en forskjell i samfunnslivet og utvikle en kombinasjon av kunnskap, ferdigheter, verdier og motivasjon for å gjøre denne forskjellen. Alle unge mennesker – uavhengig av migrasjonsstatus – har rett til å bli hørt og til å delta i byggingen av samfunnet de lever i. Deres engasjement er både en rettighet og en viktig ressurs for levende og inkluderende lokalsamfunn.
Rollen til profesjonelle aktører
For enslige mindreårige og ungdom på flukt har samfunnsengasjement et transformativt potensial. Disse ungdommene navigerer ofte i nye systemer og ukjente sosiale kontekster, og de kan føle seg isolerte, usynlige eller maktesløse – særlig når de står overfor juridiske eller strukturelle barrierer. Samfunnsengasjement gir dem en vei til synlighet, innflytelse og medbestemmelse, slik at de ikke bare føler at de er til stede i vertssamfunnet, men at de virkelig er med på å forme det.
Ved å delta i samfunnslivet – enten det er gjennom kreative uttrykk, likemannsarbeid eller samfunnstjeneste – får flyktning- og innvandrerungdom mulighet til å hevde sin plass, dele sine perspektiver og bidra til samfunnet på en meningsfull måte. Det styrker deres følelse av tilhørighet, fremmer motstandskraft og kan utfordre dominerende narrativer som ofte fremstiller dem som sårbare eller avhengige. Ved å støtte deres samfunnsengasjement bekrefter vi rettighetene deres som unge mennesker, uavhengig av juridisk status, og fremmer mer sammenhengende og inkluderende samfunn for alle.
Ideer til interaktive aktiviteter
«Mitt samfunn, min stemme»: Gruppearbeid om hva det vil si å høre til i et samfunn – fysisk, juridisk, emosjonelt og sosialt.
Barrierer og veier til engasjement
Enslige unge flyktninger og migranter møter en rekke hindringer som kan begrense deres samfunnsdeltakelse.
Juridiske barrierer
Mange unge mennesker på flukt mangler statsborgerskap eller permanent oppholdstillatelse, noe som begrenser deres mulighet til å stemme eller formelt delta i beslutningsprosesser. Selv når de har lovfestede rettigheter, kan usikkerhet om status eller frykt for negative konsekvenser hindre dem i å delta.
Språklige barrierer
Begrensede språkkunnskaper i vertslandet kan gjøre det vanskelig å få tilgang til informasjon, kommunisere med andre og forstå samfunnsprosesser. Dette fører ofte til en følelse av isolasjon og kan motvirke deltakelse.
Psykososiale barrierer
Traumer, diskriminering og stress i forbindelse med bosetting kan undergrave selvtilliten og motivasjonen. Frykt for autoriteter, som har sine røtter i tidligere erfaringer, kan vedvare og avskrekke fra å engasjere seg.
Internalisert marginalisering
Mange flyktning- og innvandrerungdommer føler seg dessuten marginaliserte, og stiller spørsmål ved sin rett eller evne til å delta i samfunnslivet. Denne tankegangen –«Hvem er jeg til å engasjere meg?» – kandukke opp. Det kan skyldes tidligere erfaringer i land der ungdom eller marginaliserte grupper ble motarbeidet eller til og med straffet for å ytre seg. Det kan også skyldes gjentatt utestenging eller mangel på anerkjennelse i vertssamfunnet, noe som fører til redusert selvtillit og motvilje mot å delta. Kulturelle eller familiære forventninger som motvirker at man utfordrer autoriteter eller engasjerer seg i offentligheten, kan også ha denne effekten.
Å overvinne barrierer
Rollen til voksne allierte og mentorer
Støttende voksne spiller en avgjørende rolle når det gjelder å overvinne disse barrierene. De gir veiledning og oppmuntring, noe som gjør det lettere for ungdommen å forstå og navigere i ukjente systemer. Ved å inkludere ungdommene i beslutningsprosesser viser de voksne dem at deres innspill er verdifulle, noe som bidrar til å bygge opp deres selvtillit og følelse av kontroll. I tillegg er de voksne allierte pådrivere for rettferdige retningslinjer som sikrer at enslige ungdommers stemmer blir hørt og respektert, noe som skaper et mer inkluderende miljø for alle.
Hvordan skape trygge rom for deltakelse?
- Kulturell sensitivitet: Anerkjenne og respektere ulike bakgrunner, erfaringer og perspektiver.
- Språkstøtte: Tilby tolking, oversettelse og tilgjengelig materiale for å sikre forståelse og deltakelse.
- Emosjonell trygghet: Etabler grunnregler for respekt og konfidensialitet, og ta hensyn til traumebevisste behov.
- Muligheter for lederskap: Oppmuntre ungdom til å ta på seg lederroller i prosjekter eller diskusjoner, slik at deres verdi og evner styrkes.
- Partnerskap i lokalsamfunnet: Samarbeid med etniske organisasjoner og ungdomsgrupper for å bygge bro og skape tillit.
- Å bygge broer: Det krever en bevisst og vedvarende innsats fra fagfolk, lokalsamfunn og institusjoner. Ved å fjerne barrierer og styrke ungdommenes selvstendighet bidrar vi til å frigjøre deres potensial som aktive og verdsatte medlemmer av samfunnet.
Barrieretype | Eksempler | Broer/støtter |
|---|---|---|
 Juridisk | Ingen stemmerett, usikker status | Ikke-formell deltakelse, påvirkningsarbeid, informasjon |
 Språklig | Begrensede språkkunnskaper, manglende oversettelse | Språkopplæring, tolker, tospråklige mentorer |
 Psykososialt | Traumer, frykt, dårlig selvtillit | Traumebevisst omsorg, støtte fra likemenn, oppmuntring |
 Internalisert marginalisering | «Jeg hører ikke til», lavt selvverd | Rollemodeller, positive tilbakemeldinger, lederroller |
 Strukturell | Manglende tilgang, ukjente systemer | Orientering, tilgjengelig materiell, ECBO-støtte |
Ideer til interaktive aktiviteter
I små grupper identifiserer dere de viktigste hindringene flyktningungdom står overfor, og idémyldrer om hvordan de kan fjernes ved hjelp av programdesign, partnerskap og ungdomsvennlige metoder.
Kommunisere viktigheten av samfunnsengasjement til ungdom
Ungdomsvennlige meldinger: Hva får de ut av det?
For å engasjere unge flyktninger og migranter på en effektiv måte, må budskapet om samfunnsdeltakelse være relevant, tilgjengelig og motiverende. Ved å fremstille samfunnsengasjement som en mulighet kan man øke interessen deres.
Personlig myndiggjøring Deltakelse er avgjørende, fordi det gir ungdom en stemme og muligheten til å skape endring i livet og lokalsamfunnet. Det bidrar også til identitetsbygging ved at de får mulighet til å utforske hvem de er og komme i kontakt med andre.
Dessuten utvikling av ferdigheter er en viktig fordel, og hjelper ungdom med å tilegne seg verdifulle ferdigheter som kommunikasjon og lederskap. Til slutt er det viktig å legge vekt på moro og kontakt i samfunnsengasjement gjør det hyggelig og til en fin måte å møte nye mennesker på. Ved å fokusere på disse aspektene kan budskapet få større gjenklang hos unge flyktninger og migranter, noe som oppmuntrer dem til å engasjere seg aktivt.
Å bruke historier som gjenkjennelige rollemodeller kan inspirere unge flyktninger og migranter på en betydelig måte. Ved å dele eksempler fra det virkelige liv, som Mohammad Shehadat, en syrisk flyktning som grunnla Youth for Peace Initiative, illustrerer man hvordan unge mennesker kan bli ledere, talsmenn og endringsskapere. Ved å fremheve ungdomsledede organisasjoner og råd der flyktningungdom støtter hverandre, understrekes kraften i inspirasjon fra jevnaldrende ytterligere. I tillegg presenterer vi lokale helter i lokalsamfunnet viser at lederskap og engasjement er oppnåelig for alle, uavhengig av bakgrunn eller juridisk status.
Ikke-verbale og kreative kommunikasjonsmetoder kan også bidra til økt engasjement. Kunstbaserte tilnærminger som maling, musikk, fotografering og håndverk gjør det mulig for unge mennesker å uttrykke komplekse følelser og ideer, spesielt når det finnes språkbarrierer. Disse kreative uttrykksformene fremmer inkludering og mental velvære.
Digitale medieplattformer som sosiale medier, videoer og podcaster, gjør det mulig for ungdom å dele historiene sine, organisere kampanjer og komme i kontakt med et bredere publikum, slik at de går fra å være konsumenter til å bli skapere av samfunnsnyttig innhold. Deltakende teater gir ungdom en trygg arena der de kan utforske sosiale spørsmål, øve seg på å engasjere seg og bygge opp selvtillit når det gjelder å snakke offentlig og samarbeide. Til slutt er det viktig å oppmuntre til borgerjournalistikk gir ungdom mulighet til å dokumentere problemer eller suksesser i lokalsamfunnet gjennom bilder, blogger eller kortfilmer, og på den måten forsterke deres stemmer og perspektiver. Til sammen skaper disse strategiene et støttende miljø som oppmuntrer til aktiv deltakelse og lederskap blant unge flyktninger og migranter.
Det viktigste å ta med seg
For å formidle viktigheten av samfunnsengasjement til unge flyktninger og migranter må vi møte dem der de er – ved å bruke kreative, styrkende og gjenkjennelige tilnærminger som knytter samfunnsengasjement til deres identitet, interesser og ambisjoner. Ved å fremheve ekte rollemodeller og utnytte digitale og kunstneriske verktøy kan fagfolk inspirere ungdom til å se på samfunnsengasjement som både meningsfylt og morsomt.
Verktøy og tilnærminger for engasjement
Denne delen utforsker en rekke praktiske, ungdomssentrerte verktøy og metoder som fagfolk kan bruke for å fremme samfunnsengasjement blant enslige mindreårige og unge flyktninger. Fokuset ligger på deltakende, myndiggjørende tilnærminger som setter de unges stemmer i sentrum og respekterer deres erfaringer. Verktøyene som presenteres, kan tilpasses ulike kontekster, inkludert miljøer med lite ressurser og miljøer der det finnes juridiske eller sosiale barrierer for deltakelse.
VERKTØY/TILNÆRMING | BESKRIVELSE | FORDELER |
|---|---|---|
 Ungdomsråd | Ungdomsråd gir ungdom en plattform der de kan uttrykke sine meninger og påvirke beslutninger om saker som påvirker livene deres. Ved å involvere flyktningungdom i lokale eller organisatoriske råd fremmer disse rådene representasjon og ansvarlighet, samtidig som de fremmer lederegenskaper og en følelse av samfunnsansvar. | Ungdomsrådene gir unge mennesker en stemme i samfunnsspørsmål, styrker deres lederegenskaper og oppmuntrer til aktiv deltakelse i samfunnslivet. |
 Kollegaveiledning | Mentorordninger innebærer å skape trygge og støttende relasjoner mellom unge mennesker, der de kan oppmuntre hverandre til å delta i samfunnsaktiviteter. Denne tilnærmingen fremmer solidaritet, rollemodellering og tillitsbygging blant jevnaldrende, noe som gjør det lettere for ungdom å delta. | Mentorordninger bidrar til å skape en følelse av fellesskap og tilhørighet, ettersom ungdommene støtter hverandre i arbeidet med å engasjere seg, noe som fører til økt selvtillit og motivasjon. |
 Sirkler for historiefortelling | Fortellersirkler tilbyr strukturerte og støttende rom der ungdom kan dele sine personlige erfaringer og fortellinger. Denne metoden gjør det mulig for deltakerne å få frem felles utfordringer og ambisjoner, noe som fremmer empati og en kollektiv identitet blant ungdommene. | Ved å dele historiene sine kan unge mennesker få bekreftet erfaringene sine, knytte bånd til andre og utvikle en sterkere følelse av fellesskap og forståelse. |
 Deltakende fotografi | Deltakende fotografering, som PhotoVoice-metoden, gir ungdom mulighet til å dokumentere sin egen virkelighet og kommunisere viktige budskap gjennom visuelle virkemidler. Denne tilnærmingen er spesielt effektiv for dem som kan ha problemer med språk eller lese- og skriveferdigheter, og gir dem mulighet til å uttrykke seg kreativt. | Dette verktøyet bekrefter ungdommenes identitet, styrker selvtilliten deres og gjør det mulig for dem å dele sine perspektiver med et større publikum, noe som bidrar til å knytte bånd til lokalsamfunnet. |
 Prosjekter for sosial endring | Ved å engasjere ungdom i samarbeidsprosjekter, for eksempel holdningskampanjer, samfunnsnyttige aktiviteter og kunstinitiativer, kan man introdusere samfunnsengasjement på en håndgripelig måte. Disse prosjektene gir ungdom mulighet til å jobbe sammen om saker de bryr seg om, for eksempel antidiskriminering eller tilgang til utdanning. | Dette samarbeidet hjelper unge mennesker til å se hvilken innvirkning handlingene deres har på verden rundt dem, og forsterker ideen om at deres stemme og innsats er viktig for å skape positive endringer. |
 Digital deltakelse | Digitale verktøy spiller en avgjørende rolle når det gjelder å engasjere flyktningungdom, som kan være mer tilkoblet på nettet enn offline. Dette inkluderer bruk av sosiale medier for å øke bevisstheten, delta i nettkonsultasjoner og engasjere seg i ungdomsfora organisert av frivillige organisasjoner eller lokale nettverk. | Digital deltakelse gir ungdom mulighet til å engasjere seg i saker, dele erfaringer og komme i kontakt med andre, samtidig som de lærer om digital sikkerhet og ansvarlig engasjement. |
Hvordan støtte engasjementet
Et avgjørende prinsipp for å engasjere flyktninger og enslige mindreårige er å jobbe med dem, ikke fordem. Det betyr at vi må
- Vi praktiserer co-design, der ungdommene er med på å utforme aktivitetene, sette mål og ta beslutninger.
- Unngå symbolpolitikk ved å skape autentiske roller og ansvarsområder i prosjekter og beslutningsprosesser.
- Tilrettelegge i stedet for å lede – fungere som veiledere, allierte og ressursleverandører, samtidig som ungdommene får lov til å lede.
Denne tilnærmingen bygger eierskap, tillit og bærekraft, og sikrer at engasjementet blir meningsfylt og ikke bare symbolsk.
Det viktigste å ta med seg
Det finnes ingen universalmodell. Samarbeidet må tilpasses den enkelte unges identitet, traumebakgrunn og sterke sider.
Planlegging for handling
Denne avsluttende delen veileder fagfolk i hvordan de kan omsette det de har lært til praktiske, ungdomsledede tiltak. Den legger vekt på hvordan man kan starte i det små, bygge tillit og legge grunnlaget for et bærekraftig engasjement – selv i utfordrende eller usikre sammenhenger.
Hvordan skape engasjement gjennom små tiltak med lave barrierer
Samfunnsengasjement trenger ikke å begynne med store kampanjer eller formelle strukturer. For mange enslige mindreårige og flyktningungdommer kan det å starte med små, tilgjengelige aktiviteter bidra til å bygge selvtillit og interesse. Eksempler på dette er
- Be ungdom om hjelp til å utforme en plakat for et arrangement i lokalsamfunnet.
- Opprette en enkel idétavle der ungdom kan legge inn forslag til
- Oppmuntre til refleksjon over hva de ønsker å forbedre i nærmiljøet sitt (f.eks. skolen, herberget, nabolaget).
Disse små skrittene reduserer presset, møter ungdommene der de er, og lar engasjementet utvikle seg naturlig over tid.
Samskaping med ungdom: Sette mål sammen
Samskaping med ungdom innebærer å sette mål sammen, noe som fremmer delt eierskap til planleggingsprosessen. Fagpersoner oppfordres til å legge til rette for åpne samtaler med ungdommene om deres interesser, bekymringer og håp. Ved å bruke deltakende verktøy som tankekartlegging, visuelle tidslinjer eller storyboards kan man hjelpe ungdommene med å formulere og sette seg mål på en effektiv måte. Det er viktig å oppmuntre dem til å definere hva suksess betyr for dem, i stedet for å stole utelukkende på voksne eller institusjonelle perspektiver. Denne samarbeidstilnærmingen bygger ikke bare tillit, men sikrer også at målene er relevante for ungdommene, noe som styrker deres følelse av handlekraft og selvstendighet.
Dessuten er bærekraft og oppfølging avgjørende for å sikre at samfunnsengasjementet ikke bare blir en engangsaktivitet. For å opprettholde motivasjonen blant ungdommene som deltar, bør de profesjonelle legge opp til regelmessige innsjekkinger, tilbakemeldingssløyfer og feiringer. Identifisering av støttesystemer og allierte, for eksempel ungdomsarbeidere, lokale frivillige organisasjoner og mentorer, kan gi løpende hjelp utover den første aktiviteten. I tillegg kan det å vurdere måter å skalere eller koble aksjoner til større ungdomsnettverk, samfunnsplattformer eller arrangementer i lokalsamfunnet ytterligere forsterke effekten av innsatsen deres. Ved å legge vekt på bærekraft kan ungdommene se på bidragene sine som kontinuerlige og integrerte i lokalsamfunnet, i stedet for isolerte opplevelser.
Endelig oppgave
Målsetting: Utarbeid en kort, realistisk plan for å introdusere eller styrke samfunnsengasjementet hos en eller flere ungdommer du jobber med.
Planen din bør inneholde:
- Hvem du vil engasjere (f.eks. en enkelt ungdom, en liten gruppe, nyankomne mindreårige)
- Hvilken aktivitet eller hvilket tema du vil utforske (f.eks. samfunnsbehov, kreativ idé, bevissthetstema)
- Hvordan du vil introdusere det (f.eks. gjennom en gruppesamling, uformell samtale, samskapingsverktøy)
- Støtte og ressurser du kan trenge (f.eks. plass, materiell, tolker, lokale kontakter)
- Hvordan du følger opp for å sikre kontinuitet og feire fremgang
Oppfordre deltakerne til å holde planen kort og enkel, med fokus på gjennomførbarhet og ungdomsinvolvering. Denne oppgaven bidrar til å flytte tankesettet fra opplæring til handling – og legger grunnlaget for ekte samfunnsengasjement.
Vurdering
Seksjon for selvrefleksjon
- Reflekter over din nåværende praksis:
Pleier du å utforme aktiviteter for ungdomsengasjement for ungdom, eller sammen med dem? Hva kan du endre basert på det du har lært i denne delen? - Tenk på en ungdom du jobber med, som kan ha nytte av et forteller- eller fotoprosjekt. Hva må du gjøre for at aktiviteten skal være trygg, inkluderende og myndiggjørende?
Ytterligere lesestoff og kilder
- Catholic Legal Immigration Network, Inc. (2020). Å øke flyktningers samfunnsdeltakelse: En veiledning for å komme i gang [PDF]. https://www.cliniclegal.org/sites/default/files/2020-01/Increasing%20Refugee%20Civic%20Participation%20A%20Guide%20for%20Getting%20Started.pdf
- Kirkens verdenstjeneste. (2020). Verktøykasse for samfunnsengasjement [PDF]. https://cwsglobal.org/wp-content/uploads/2020/08/CWS-Civic-Engagement-2020.pdf
- UNESCO. (2023, 20. juni). Fra syrisk flyktning til global ungdomsleder: Den inspirerende historien om Mohammad Shehadat. https://www.unesco.org/en/articles/syrian-refugee-global-youth-leader-inspiring-story-mohammad-shehadat
- URBACT. (n.d.). Et kort diskusjonsnotat om samfunnsdeltakelse for innvandrere og flyktninger. https://urbact.eu/articles/short-discussion-note-civic-participation-migrants-and-refugees
- Victoria University Library. (n.d.).
Tidsskriftartikler – APA 7. referanser . Victoria University. https://libraryguides.vu.edu.au/apa-referencing/7JournalArticles1