Modul 2 – Kartlegging og utarbeidelse av individuell utviklingsplan

2. Kartlegging og utarbeidelse av individuell utviklingsplan

Kartlegging og utarbeidelse av IDP (individuell utviklingsplan)

Beskrivelse:

Denne modulen gir et strukturert rammeverk for å vurdere den individuelle situasjonen til enslige mindreårige flyktninger og støtte dem i å sette og oppnå personlige utviklingsmål gjennom skreddersydde tiltaksplaner.

Den bygger på prinsipper for ungdomsarbeid og sosialt arbeid, og integrerer forebygging, intervensjon og helhetlig omsorg. Tiltakene er personsentrerte, kultursensitive, basert på brukermedvirkning og skreddersydd til den enkelte unges unike bakgrunn og ambisjoner.

Modulen anerkjenner det komplekse samspillet mellom individuelle, relasjonelle, lokale og samfunnsmessige faktorer som utsetter mindreårige for risiko, og som krever tiltak på flere støttenivåer samtidig.

Målsetting:

Å sikre at enslige mindreårige flyktninger får trygg støtte, blir styrket og rustet til å oppnå sitt fulle potensial gjennom omfattende kartlegging og utarbeidelse av personlige utviklingsplaner.

Læringsutbytte:

Deltakere som deltar i denne modulen vil:

  • Utvikle kapasiteten til å gjennomføre helhetlige, økologiske vurderinger.

  • Utforme og implementere individuelle utviklingsplaner som er tilpasset den enkelte mindreåriges ambisjoner og situasjon.

  • Forstå og anvende prinsipper for ungdomsarbeid og sosialt arbeid i praksis.

  • Legge til rette for personlig utvikling, integrering og selvstendighet blant enslige mindreårige.

Anvendelse av prinsipper for ungdomsarbeid og sosialt arbeid i praksis

Innledning

Effektiv praksis med unge mennesker og lokalsamfunn krever en dyp forståelse av kjerneprinsippene som ligger til grunn for både ungdomsarbeid og sosialt arbeid. Selv om hver disiplin har sine egne roller, deler de felles verdier som er sentrert rundt myndiggjøring, rettigheter og sosial inkludering.

Et strukturert rammeverk er avgjørende for å vurdere den individuelle situasjonen til enslige mindreårige flyktninger og for å støtte dem i å sette og oppnå personlige utviklingsmål gjennom skreddersydde tiltaksplaner.

Dette rammeverket bygger på prinsippene for ungdomsarbeid og sosialt arbeid, og integrerer forebygging, intervensjon og helhetlig omsorg. Intervensjoner er:

  • Personsentrert, slik at den enkelte unges behov, styrker og ambisjoner blir styrende for prosessen;
  • Kulturell sensitivitet, anerkjennelse og respekt for ulike bakgrunner og erfaringer;
  • Forankret i brukerinvolvering, som fremmer aktiv deltakelse og eierskap til beslutninger;
  • Skreddersydd til hver enkelt ungdoms unike situasjon, noe som bidrar til meningsfull og relevant støtte.

Denne tilnærmingen anerkjenner det komplekse samspillet mellom individuelle, relasjonelle, lokale og samfunnsmessige faktorer som utsetter mindreårige for risiko. Følgelig krever det koordinerte tiltak på tvers av flere støttenivåer samtidig for å kunne håndtere disse utfordringene på en effektiv måte og fremme positive resultater.

Grunnleggende prinsipper for ungdomsarbeid

Grunnleggende prinsipper for sosialt arbeid

Anvendelse av prinsipper i praksis

Eksempel på et scenario: Støtte til en ung person som står i fare for å bli utestengt

  • Ungdomsarbeid
  • Opprett et frivillig mentorforhold.

  • Bruk uformelle læringsaktiviteter (f.eks. gruppeprosjekter, kunst) for å bygge opp selvtilliten igjen.

  • Gi den unge muligheten til å utforske egne styrker og ambisjoner.

  • Være talspersoner i skolesystemet for å sikre at deres stemme blir hørt.

  • Social Work Lens:
  • Gjennomfør en helhetlig vurdering med tanke på familie, vennskap, potensielt støttenettverk generelt, helse og utdanning.

  • Sikre at rettigheter opprettholdes (f.eks. tilgang til passende utdanningstilbud).

  • Ta tak i systemiske barrierer (fattigdom, diskriminering) som påvirker deltakelsen.

  • Sikre trivsel og samtidig fremme selvbestemmelse.

Integrering av begge tilnærmingene

Utøverne blander ofte prinsippene for å gi koordinert, personsentrert støtte som både styrker og beskytter. Å anvende prinsippene for ungdomsarbeid og sosialt arbeid i praksis er ikke en tilnærming som passer for alle. Det krever fleksibilitet, kritisk refleksjon og engasjement for å styrke enkeltmennesker og utfordre urettferdighet. Ved å forankre arbeidet vårt i disse kjerneverdiene skaper vi trygge rom der unge mennesker og lokalsamfunn kan trives.

Teori og tilnærming for kartlegging og IDP

Refleksjon og utvikling for fagpersoner som jobber med en målgruppe

Utøvere må:

  • Reflektere over egne verdier, fordommer og makt.

  • Delta i kontinuerlig læring for å tilpasse seg ulike behov.

  • Søke veiledning for å opprettholde etiske standarder og profesjonell ansvarlighet.

Forebygging som tilnærming

Forebygging vil ta for seg alle typer negativ påvirkning på målgruppen, inkludert faktorer på individ-, relasjons-, lokalsamfunns- og samfunnsnivå.

På individnivå fokuserer forebyggingen på å styrke de unges motstandskraft, selvtillit og mestringsevne for å redusere sårbarheten for utnyttelse, overgrep og psykiske vansker.

På relasjonsnivå vil innsatsen fremme utviklingen av trygge, tillitsfulle relasjoner til jevnaldrende, omsorgspersoner og støttende voksne, samtidig som man identifiserer og reduserer risikoen forbundet med skadelige relasjoner og isolasjon.

På samfunnsnivå handler forebygging om å skape inkluderende miljøer og tilgang til utdanning, fritidsaktiviteter og lokale ressurser som fremmer tilhørighet, stabilitet og positivt engasjement.

På samfunnsnivå har forebygging som mål å utfordre diskriminering, redusere systemiske barrierer og fremme en politikk som beskytter enslige mindreårige flyktningers rettigheter og velferd.

Til sammen skaper disse forebyggingsstrategiene et beskyttende miljø som reduserer risikofaktorer, styrker beskyttelsesfaktorer og støtter unges sunne utvikling og integrering.

Intervensjon som tilnærming

Intervensjon

Sosialarbeiderens intervensjon er det engasjementet sosialarbeideren har i forhold til et individ, en familie, en gruppe eller et lokalsamfunn som han eller hun hjelper. I dette tilfellet ønsker vi å gå bort fra en tilnærming som passer for alle, og heller prioritere tiltak som er personlig og individuelt tilpasset behovene til barn på flukt. En tiltaksplan (individuell utviklingsplan) utarbeides på grunnlag av personvurderingen for å sikre best mulig sjanse for suksess. Eksempler på intervensjonsstrategier er rådgivning, kriseintervensjon, organisering i lokalsamfunnet, saksbehandling, fortalervirksomhet og aktiv lytting.

Helhetlig tilnærming

En holistisk tilnærming innebærer å undersøke alle sosiale faktorer i en persons liv, i stedet for å fokusere på ett problem. Med en helhetlig tilnærming kan sosialarbeidere se på alle de viktigste aspektene i en klients liv for å finne frem til underliggende problemer som kan forårsake problemer, følelsesmessig stress eller negative atferdsendringer. Med en god forståelse av hvorfor en person oppfører seg på en bestemt måte, kan sosialarbeidere formulere en effektiv plan for å hjelpe klienten med å overvinne utfordringer. Når det gjelder å analysere et individ på en helhetlig måte, finnes det en rekke metoder å velge mellom. Vi kommer til å bruke økologisk perspektivteori.

Økologisk perspektivteori

Å lære mer om de hendelsene som har formet den enkeltes personlighet og livssituasjon, er avgjørende for å kunne ta tak i problemene de sliter med. Den økologiske systemteorien – også kjent som humanøkologisk teori eller utvikling i kontekst – undersøker hvordan individers omgivelser former dem til den de er. Teorien om det økologiske perspektivet tar hensyn til spesifikke sosiale faktorer i en persons liv for å finne ut hva som ligger bak atferden deres. Anvendt på sosialt arbeid ser teorien på atferd ved å undersøke de miljømessige og samfunnsmessige prosessene som påvirker en person, hvordan personen reagerer på endringer i omgivelsene, og hvordan den generelle helsen, atferden og holdningene deres endres.

Kartlegging

Kartlegging (vurdering)

Gjennomføre en vurdering (innsamling av informasjon) for å forstå situasjonen som påvirker tjenestebrukeren. Tolke dataene, noe som kan gi klienten eller henviseren en alternativ måte å se problemet på. Utarbeide en individuell utviklingsplan i samarbeid.

En omfattende evaluering for å forstå den enkelte mindreåriges behov, sårbarheter, styrker og omstendigheter ved hjelp av en helhetlig, økologisk tilnærming.

Fokusområder:

  • Grunnleggende demografi: Alder, kjønn, kulturell identitet, juridisk status, årsaker til utreise og reisevei.

  • Helse og psykisk helse: Medisinske behov, fysisk og psykisk velvære, traumehistorie.

  • Utdanning og ferdigheter: Morsmål/kunnskaper i andre språk, utdanningsnivå/akademisk bakgrunn, læringsbehov, yrkesinteresser.

  • Familie og sosiale relasjoner: Tilknytning, jevnaldringsrelasjoner, tap og separasjon.

  • Identitet og tilhørighet: Kulturelle bånd, selvfølelse og sosial inkludering.

  • Miljø- og samfunnsfaktorer: Bolig, økonomisk stabilitet, sikkerhetsrisiko.

  • Juridiske overveielser: Asylprosess, vergemål, beskyttelsestiltak.

Kartleggingen er et samarbeidsprosjekt– den kombinerer den mindreåriges stemme, faglige observasjoner og bidrag fra relevante interessenter.

Tilhørighet og integrering

Tilhørighet er et grunnleggende menneskelig behov. Deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter fremmer tillit, selvfølelse og gjensidig forståelse. Tidlige relasjoner er avgjørende for å utvikle språkferdigheter, omfavne felles verdier og knytte bånd til jevnaldrende og autoriteter. Tillit og tilhørighet oppstår gjennom sosiale relasjoner i hverdagen. Fraværet av slike relasjoner kan føre til ekskludering eller segregering, noe som kan bidra til ensomhet, psykiske problemer og passivitet. For barn og unge er det å bygge relasjoner tidlig avgjørende for å føle seg som en del av et fellesskap. Deltakelse på ulike sosiale og kulturelle arenaer bidrar til at innvandrere opplever tilhørighet og utvikler språkferdigheter. Det er en forutsetning for at innvandrere skal kunne ta til seg felles samfunnsverdier og ha tillit til andre mennesker og myndigheter.

Den integrerte tilnærmingen til kartlegging og etablering av internt fordrevne sikrer at enslige mindreårige flyktninger får støtte på en helhetlig, verdig og myndiggjørende måte. Gjennom samarbeid, skreddersydde tiltak og fokus på tilhørighet og deltakelse kan vi hjelpe dem med å bygge trygge og meningsfylte liv i sine nye lokalsamfunn.

  • Hvordan bidrar mine sosiale og kulturelle aktiviteter til min følelse av tilhørighet og tillit i lokalsamfunnet, og hva kan jeg gjøre for å styrke disse forbindelsene?
  • På hvilke måter kan jeg støtte enslige mindreårige flyktninger i å bygge relasjoner og føle seg integrert i samfunnet vårt, og hvordan kan jeg sørge for at mine handlinger fremmer deres verdighet og selvstendighet?

Individuell utviklingsplan (IDP)

En personlig plan som skisserer mål, ressurser og tiltak for å støtte den mindreåriges vekst og integrering. En individuell utviklingsplan (IDP) er et personlig verktøy som brukes til å skissere en persons mål og de stegene som kreves for å nå dem. Den brukes ofte i forbindelse med karriereutvikling og profesjonell vekst, og hjelper enkeltpersoner med å planlegge fremtiden, følge med på fremdriften og tilpasse sine personlige ambisjoner til organisasjonens mål eller bredere karrieremål.

  • Visjon og ambisjoner: Hva den mindreårige håper å oppnå.

  • Målsettinger: Klart definerte kortsiktige og langsiktige mål.

  • Vurdering av nåværende ferdigheter: Styrker og utviklingsområder.

  • Utviklingsaktiviteter: Utdanning, opplæring i livsmestring, rådgivning og yrkesrettede tiltak.

  • Tidslinjer og milepæler: Strukturert tidsramme for å følge fremdriften.

  • Støtte og ressurser: Mentorer, tjenester og ressurser i lokalsamfunnet.

  • Overvåking og gjennomgang: Regelmessig evaluering og tilpasning av planen.

Fremgangsmåte for implementering av IDP

1. Vurdering og identifisering

Innledende vurdering: Ved ankomst eller identifisering skal du foreta en omfattende vurdering av den mindreåriges umiddelbare behov, inkludert fysisk helse, psykisk helse, sikkerhet og grunnleggende behov som mat, klær og husly.

Juridisk status og dokumentasjon: Sørg for at barnets juridiske status er dokumentert, og at de er registrert hos relevante myndigheter. Legge til rette for tilgang til asylprosesser eller annen juridisk beskyttelse.

Tverrfaglig aldersvurdering av innvandrerbarn

Mange migrant-/flyktningbarn kommer til EU uten dokumentasjon, og deres identitet og alder er ofte uklar. Hvis det er tvil om en persons alder, kan myndighetene gjennomføre en «aldersvurdering», en prosess for å fastslå om personen er et barn. Det er avgjørende å raskt identifisere enslige eller separerte barn blant voksne. Forsinkelser i identifiseringen kan føre til utilstrekkelig mottak, mangel på nødvendig støtte eller til og med administrativ frihetsberøvelse sammen med voksne, eller at de utsettes for risikoen for menneskehandel, kriminalitet og utnyttelse. Å bli identifisert som mindreårig så snart som mulig vil gi tilgang til rettigheter og garantier som er spesifikke for barn i forbindelse med asylprosedyren. Det er også viktig at aldersvurderingsprosedyrer gjennomføres på en måte som respekterer personens rettigheter og gir pålitelige resultater. Med vedtakelsen av EUs asyl- og migrasjonspakt i mai 2024 innførte EU for første gang felles regler for aldersvurderingsprosedyrer i forbindelse med asylprosedyrer. Asylprosedyredirektivet (2013/32/EU) ga kun begrenset veiledning om aldersvurdering, og mer spesifikt inneholdt det kun regler og spesifikke prosedyregarantier knyttet til bruk av medisinske undersøkelsesmetoder. EUAA har gitt veiledning om aldersvurdering, men aldersvurderingspraksisen i medlemsstatene har fortsatt å variere. Få medlemsstater har så langt brukt den tverrfaglige aldersvurderingsmetoden som er obligatorisk i henhold til artikkel 25 i asylprosedyreforordningen (2024/1348), og derfor er kunnskapen og erfaringen som så langt er opparbeidet om anvendelsen av denne metoden, fortsatt begrenset.

  • Sårbarhetsvurdering: Evaluer risikonivået barnet er utsatt for, og ta hensyn til faktorer som alder, kjønn, tidligere traumer og nåværende levekår.

2. Umiddelbare beskyttelsestiltak

Trygg innkvartering : Sørg for at alle prosedyrer er fulgt slik at den mindreårige får tilgang til et trygt og barnevennlig miljø, for eksempel en fosterfamilie, et gruppehjem eller et spesialisert mottak for enslige mindreårige. Sørg for at miljøet er utstyrt for å møte deres spesifikke behov.

Helse- og psykiske helsetjenester : Sørge for umiddelbar medisinsk og psykologisk evaluering. Sørge for løpende tilgang til helsetjenester, inkludert traumebevisste psykiske helsetjenester.

Oppnevning av verge: Sørg for at det oppnevnes en verge eller advokat som skal handle til barnets beste, og sørg for at barnet har en person som er ansvarlig for omsorgen og den juridiske representasjonen.

3. Psykososial støtte

Rådgivning og traumestøtte: Tilby individuell rådgivning og gruppesamtaler for å håndtere traumer, tap og stress som følge av flukt. Bruk kulturelt og språklig tilpassede tilnærminger. For eksempel kulturell mekler.

Støttegrupper for jevnaldrende: Tilrettelegge for likemannsgrupper der enslige mindreårige kan komme i kontakt med andre i lignende situasjoner, redusere isolasjon og bygge en følelse av fellesskap.

Oppsporing og gjenforening av familier: Samarbeid med internasjonale organisasjoner for å spore opp familiemedlemmer og, hvis det er mulig og til barnets beste, legge til rette for familiegjenforening.

4. Utdanning og kompetanseutvikling

Tilgang til utdanning: Sikre umiddelbar og kontinuerlig tilgang til utdanning. Dette omfatter både formell skolegang og ikke-formell utdanning som kan tette hull som skyldes avbrutt utdanning.

Språkopplæring: Gi tilgang til språkkurs for å hjelpe mindreårige med å integrere seg i sitt nye miljø og delta fullt ut i samfunnet.

Opplæring i livsferdigheter: Tilby opplæring i livskunnskap, inkludert grunnleggende økonomiske ferdigheter, egenomsorg og sosial integrering. Dette er spesielt viktig for eldre mindreårige som nærmer seg voksenlivet.

5. Juridisk støtte og advokatbistand

Rettshjelpstjenester: Gi tilgang til rettshjelp for å hjelpe dem med å navigere i asylprosessen, forstå rettighetene sine og sikre beskyttelse i henhold til folkeretten. Støtten bør ikke begrenses til asylsøknadsprosesser og -prosedyrer, men bør også hjelpe mindreårige med å navigere i de mer omfattende byråkratiske problemene de møter i det nye landet.

Påvirkningsarbeid og opplæring i menneskerettigheter: Arbeide på vegne av de mindreårige i lokale og internasjonale fora for å sikre at rettighetene deres beskyttes og at de blir hørt i beslutningsprosesser som påvirker livene deres. Opplyse mindreårige om rettighetene deres og hvordan de kan få tilgang til tilgjengelige tjenester og beskyttelsesmekanismer.

6. Integrering og støtte på lang sikt

Integrering i lokalsamfunnet: Legge til rette for integrering i lokalsamfunnet gjennom mentorprogrammer, fritidsaktiviteter og initiativer for samfunnsengasjement.

Mentorskapsprogrammer: Koble mindreårige med voksne mentorer som kan gi dem veiledning, støtte og rollemodeller i overgangen til voksenlivet. I tillegg legger du til rette for kontakt med jevnaldrende i nærmiljøet for å bygge vennskap, styrke sosiale nettverk og fremme en følelse av tilhørighet i lokalsamfunnet.

Overgang til selvstendighet: For eldre mindreårige bør det utarbeides overgangsplaner som forbereder dem på et selvstendig liv, inkludert yrkesopplæring, jobbformidling og bostøtte.

7. Overvåking og evaluering

Regelmessig overvåking: Overvåk kontinuerlig de mindreåriges trivsel, og vurder deres fysiske, emosjonelle og sosiale helse. Juster omsorgsplanene etter behov.

Tilbakemeldingsmekanismer: Etabler kanaler der mindreårige kan gi tilbakemeldinger om tjenestene de mottar, slik at de blir hørt i sin egen omsorg.

Evaluering og tilpasning: Evaluer regelmessig effektiviteten av beskyttelsestiltakene og tilpass metodikken basert på tilbakemeldinger, endrede omstendigheter og utvikling av beste praksis.

8. Samarbeid og koordinering

Tverrfaglige team: Opprett tverrfaglige team som er skreddersydd for den enkelte sak, ettersom sammensetningen av teamet vil avhenge av spesifikke behov. Slike team kan for eksempel bestå av sosialarbeidere, jurister, helsepersonell, pedagoger, psykologer og kulturformidlere.

Partnerskap med frivillige organisasjoner og internasjonale organisasjoner: Samarbeide med frivillige organisasjoner/statlige tjenester, FN-organisasjoner og andre interessenter for å sikre omfattende omsorg og utnytte ressurser og ekspertise.

Koordinering på tvers av sektorer: Samarbeid med offentlige etater, politi og utdanningsinstitusjoner for å skape et sømløst støttesystem for mindreårige.

Traumebevisst tilnærming

Traumebevisst omsorg er avgjørende i arbeidet med enslige mindreårige som ofte har opplevd krig, vold, tap og flukt.

En traumebevisst tilnærming anerkjenner forekomsten og virkningen av traumer og prioriterer praksiser som:

  • Fremme trygghet – skapeforutsigbare, stabile miljøer som forhindrer re-traumatisering.

  • Bygg tillit – sørg foråpenhet, ærlighet og konsekvens i all samhandling.

  • Gi unge mennesker valgmuligheter og kontroll – gidem en stemme i beslutninger som angår dem.

  • Støtte emosjonell regulering – ved å brukestrategier for å håndtere overveldende følelser.

  • Respekter kulturell bakgrunn – anerkjennkulturens rolle i helbredelse og motstandskraft.

Ved å integrere traumebevisste prinsipper i vurdering, planlegging og intervensjon skaper fagpersoner et grunnlag for helbredelse, resiliens og vekst.

Involvering av deltakerne

Aktiv deltakelse fra den unge personen er kjernen i denne tilnærmingen. Ved å involvere mindreårige i vurderings- og planleggingsprosessen sikrer man at deres erfaringer, preferanser og ambisjoner blir respektert og reflektert i den individuelle utviklingsplanen. Når ungdommene har en meningsfull stemme i utformingen av sine egne mål og tiltakene for å nå dem, er det mer sannsynlig at de føler seg bemyndiget, motivert og forpliktet til utviklingsreisen sin. Denne deltakende prosessen bygger også opp tillit mellom den mindreårige og fagpersonene, styrker selvtilliten og fremmer en følelse av eierskap og handlekraft. Til syvende og sist er deltakernes medvirkning avgjørende, ikke bare for å ivareta barnets rettigheter, men også for å skape planer som er relevante, realistiske og har større sannsynlighet for å lykkes.

Referansenettverk og eksternt samarbeid

Ingen enkelt organisasjon kan dekke alle behovene til en ung flyktning. Det er viktig å bygge opp og vedlikeholde et nettverk av pålitelige eksterne tjenester: helsetjenester, rettshjelp, yrkesopplæring, psykisk helsehjelp, fritidsaktiviteter og samfunnsorganisasjoner. Henvisninger bør gjøres med informert samtykke fra den unge personen, som må være forberedt på prosessen og ha mulighet til å delta i den. Det er viktig å bygge opp og vedlikeholde et profesjonelt nettverk som den unge har tillit til. Når det er mulig, bør de ansatte ha som mål å samarbeide med tjenester de kjenner og stoler på – der de er sikre på at den unge vil bli behandlet med verdighet, profesjonalitet og omsorg. Relasjonene vi bygger med andre tjenesteytere, gjenspeiler seg i den unges opplevelse. Hvis den unge føler seg respektløst behandlet eller neglisjert av en tjeneste han eller hun har blitt henvist til, kan det også skade tilliten til oss.

Konfidensialitet og samtykke er avgjørende når informasjon deles mellom tjenester. Fagpersoner må alltid gjøre dette:

  • Del kun relevant informasjon som du trenger å vite;
  • Innhent informert samtykke fra den unge personen, med mindre det foreligger en bekymring for personvernet;
  • Forklar tydelig for den unge hvorfor informasjonen deles, og hvordan den vil hjelpe dem.

Kort sagt handler samarbeid ikke bare om logistikk – det handler om respekt. Respekt for andre fagpersoners grenser og bidrag, og viktigst av alt, respekt for den unge personen som står i sentrum av det hele.

Consent-Form-
Samtykkeskjema
Samtykkeskjema

Tverrkulturell kommunikasjon

Tverrkulturell kommunikasjon er et grunnleggende prinsipp i møte med enslige mindreårige flyktninger som har en annen identitet, et annet språk og et annet verdensbilde enn vertslandets dominerende kultur. Effektiv tverrkulturell kommunikasjon:

✅ Anerkjenner og respekterer kulturelt mangfold
 Anerkjenner de kulturelle oppfatningene, verdiene og tradisjonene som former de unges identitet og erfaringer.

✅ Reduserer misforståelser og barrierer
 Håndterer potensielle språkbarrierer, ikke-verbale signaler og kulturelle antakelser som kan påvirke tillit, deltakelse og tjenestens effektivitet.

✅ Fremmer gjensidig forståelse og tillit
 Fremmer et miljø der mindreårige føler seg sett, hørt og respektert, uavhengig av bakgrunn.

✅ Styrker engasjement og tilhørighet
 Støtter unge mennesker i å uttrykke sine synspunkter, delta i beslutninger og føle seg inkludert i sine nye lokalsamfunn.

Strategier for tverrkulturell kommunikasjon:

  • Bruk kvalifiserte tolker eller kulturformidlere for å legge til rette for tydelig kommunikasjon og unngå misforståelser.
  • Lytt aktivt, utsett dømmekraften og klargjør meningen før du svarer.
  • Vær oppmerksom på kulturelle normer når det gjelder øyekontakt, gester, personlig rom og følelsesmessige uttrykk.
  • Anerkjenn maktdynamikker mellom fagpersoner og mindreårige som kan påvirke åpenhet eller avsløring.
  • Innlemme kulturelt relevant praksis i vurdering, planlegging og tiltak.
  • Gi materiell og informasjon på språk som mindreårige forstår, for å sikre at de forstår sine rettigheter og valg.
  • Tilby opplæring for ansatte i kulturell ydmykhet, antifordommer og effektiv kommunikasjon på tvers av kulturer.

Ved å integrere tverrkulturell kommunikasjon i alle aspekter av vurdering, planlegging og støtte, kan fagpersoner bygge tillitsfulle relasjoner som gir mindreårige mulighet til å delta fullt ut i utformingen av livet sitt.

Effektiv bruk av oversettere og tolker

Arbeid med enslige mindreårige flyktninger krever ofte støtte fra profesjonelle oversettere eller tolker for å overvinne språkbarrierer og sikre tydelig og nøyaktig kommunikasjon. Riktig bruk av tolk er avgjørende for å respektere den mindreåriges stemme, bygge tillit og unngå misforståelser.

Checklist-for-Using-Translators-Effectively
Sjekkliste
Sjekkliste

Retningslinjer for bruk av oversettere:

  1. Bruk kvalifiserte og nøytrale fagpersoner:
    Bruk    alltid utdannede, upartiske tolker som forstår konfidensialitet og arbeidets sensitive natur. Unngå å bruke familiemedlemmer, venner eller ufaglærte personer, da dette kan gå på bekostning av nøyaktighet og personvern.

  2. Informer tolken på forhånd:
    Gi tolkenrelevant bakgrunnsinformasjon (uten å bryte taushetsplikten) og forklar hensikten med møtet for å hjelpe tolkenmed å forberede seg.

  3. Forklar rollen til denmindreårige:
    Presenter tolken for den mindreårige, og forklar tolkens rolle som nøytral språkformidler som skal oversette alt som blir sagt under samtalen.

  4. Snakk direkte til den mindreårige:
    Snakk til den mindreårige i jeg-form, hold øyekontakt og snakk i korte, klare setninger. Unngå å snakke til tolken i stedet for til klienten.

  5. Ha tid og tålmodighet:
    Husk at tolking tar ekstra tid. Snakk sakte og ta hyppige pauser for å sikre en nøyaktig oversettelse. Oppmuntre den mindreårige til å stille spørsmål eller be om oppklaringer.

  6. Oppretthold konfidensialitet og profesjonalitet:
    Sørg for at alle parter forstår viktigheten av konfidensialitet. Tolken må overholde etiske standarder og holde all informasjon privat.

  7. Vær kulturelt sensitiv:
    Oversettere kan også bidra til å bygge bro over kulturelle kløfter. Oppfordre dem til å bidra med kontekst når det er nødvendig, men unngå å stole på at de skal felle dommer eller ta beslutninger.

  8. Kontroller at den mindreårige forstår:
    Sjekk med jevne mellomrom at den mindreårige har forstått informasjonen som deles. Bruk et enkelt språk, og be den mindreårige gjenta eller oppsummere viktige punkter.

  9. Dokumenter språkbehov:
    Før tydelig oversikt over den mindreåriges foretrukne språk og eventuelle tilpasninger som er gjort for å støtte kommunikasjonen.

Effektiv bruk av oversettere er avgjørende for å styrke de enslige mindreåriges stilling, sikre at de deltar fullt ut i vurderinger, beslutninger og planlegging, og at deres rettigheter og behov blir forstått og ivaretatt på en korrekt måte.

IDP og karriereveiledning

Individuell utviklingsplan (IDP) (ta en titt på modul 4 Karriereveiledning for å få mer informasjon om (IDP) i forbindelse med karriereveiledning ) :

En individuell utviklingsplan (IDP) er en personlig, strukturert plan som hjelper en person – særlig en person i en sårbar situasjon – med å identifisere sine:

✅ Nåværende situasjon og behov
✅ Styrker og mål
✅ Barrierer eller utfordringer
✅ Konkrete tiltak og støtte som kreves
✅ Ansvarlige personer eller tjenester
✅ Tidslinje og oppfølging

Viktige komponenter i en IDP

  • Veileder i integrering og stabilisering (bolig, helse, juridisk status)

  • Støtter psykososial velvære (emosjonell støtte, mestringsferdigheter)

  • Tilrettelegger for utdanning og språklæring

  • Forbereder for arbeid eller yrkesopplæring

  • Styrker sosiale relasjoner og selvstendighet

Karrieremål: Klart definerte kortsiktige og langsiktige karrieremål. Dette kan omfatte ønskede jobbroller og utdanning, ferdigheter som skal utvikles, og milepæler som skal nås.

Vurdering av nåværende ferdigheter: En evaluering av den enkeltes nåværende ferdigheter, styrker og forbedringsområder. Dette bidrar til å identifisere gapet mellom nåværende tilstand og ønsket fremtidig tilstand.

Utviklingsaktiviteter: Spesifikke tiltak eller aktiviteter som er utformet for å hjelpe den enkelte med å tilegne seg de nødvendige ferdighetene og erfaringene. Dette kan omfatte opplæringsprogrammer, mentorskap, erfaring på jobben eller videreutdanning.

Tidslinje: En tidsplan som viser når den enkelte har som mål å nå bestemte milepæler. Dette bidrar til å holde fremdriften oppe og sikre at fremdriften skjer systematisk.

Støtte og ressurser: Identifisering av ressurser, for eksempel mentorer, opplæringsprogrammer eller økonomisk støtte, som vil bidra til å realisere utviklingsplanen.

Overvåking og gjennomgang: Et system for regelmessig gjennomgang av fremdriften i forhold til planen. Dette kan innebære tilbakemeldinger fra veiledere, egenevaluering eller periodiske formelle gjennomganger.

Kort sagt:
En IDP er som et veikart som hjelper ungdommen steg for steg mot trygghet, tilhørighet og selvstendighet, med støtte fra fagpersoner.

Casestudie

Ibrahim er en 20 år gammel flyktning som nylig kom til et nytt land. På grunn av konflikt og fordrivelse har Ibrahim ikke kunnet fullføre videregående skole. Han snakker morsmålet sitt flytende og har begrensede engelskkunnskaper. Han er svært motivert, har en sterk arbeidsmoral og ønsker å bli økonomisk uavhengig samtidig som han bidrar til sitt nye samfunn. Ibrahim er interessert i å jobbe med hendene – muligens innen bygg og anlegg, logistikk eller et yrke som tømrer eller bilreparatør. Målet hans er å bygge opp en stabil karriere, først og fremst gjennom praktisk opplæring og arbeid, og eventuelt gå tilbake til utdanning i fremtiden.

Ta en titt på den individuelle utviklingsplanen (IDP) for Ibrahim. Dette eksemplet kombinerer:

  • Praktisk støtte (bolig, helse, juridisk veiledning)
  • Emosjonell støtte (rådgivning, kontakt med lokalsamfunnet)
  • Kompetanseutvikling (språk, yrkesopplæring)
  • Langsiktig integreringsplanlegging.

Oppgave: Se på eksempelet (IDP for Ibrahim) og lag en individuell utviklingsplan (IDP) for Mohammad

Ibrahim-IDP-example
Ibrahim IDP Eksempel
Ibrahim IDP Eksempel

Muhammad er en 17 år gammel enslig mindreårig som kom til landet for seks måneder siden etter å ha flyktet fra en væpnet konflikt. Han mistet kontakten med familien sin under reisen og har ikke hørt fra dem siden. Siden ankomsten har han bodd i et gruppeboliganlegg for unge flyktninger.

Muhammad snakker morsmålet sitt flytende og har tilegnet seg noen grunnleggende kommunikasjonsferdigheter på det lokale språket, men han sliter fortsatt med mer komplekse interaksjoner. Han er sjenert og ofte tilbaketrukket, og foretrekker å tilbringe tid alene. De ansatte har observert at han unngår gruppeaktiviteter og nøler med å åpne seg for voksne.

Muhammad har imidlertid vist noen klare interesser. Han elsker fotball, og spiller jevnlig alene eller ser på kamper. Han har uttrykt et ønske om å begynne på skolen igjen, selv om han mangler dokumentasjon på tidligere utdanning. I tillegg har Muhammad nylig nevnt at han gjerne vil ha en deltidsjobb etter hvert, slik at han kan tjene litt penger, bli selvstendig og hjelpe til med å forsørge søsknene sine hvis han noen gang får kontakt med dem igjen. Han er spesielt interessert i å jobbe med dyr eller gjøre noe fysisk aktivt, for eksempel hagearbeid, budtjenester eller lagerarbeid.

Muhammad sliter med stress, dårlig søvn og tilbakevendende tanker om familien han savner. Disse emosjonelle utfordringene påvirker konsentrasjonen og motivasjonen hans. Han har for øyeblikket ingen familie eller støttenettverk i det nye landet, og han forstår ikke helt asylprosessen eller hvordan han skal planlegge fremtiden sin.

Risiko for utilsiktet å forårsake ytterligere skade uten riktig opplæring

Arbeid med enslige mindreårige flyktninger krever spesialiserte ferdigheter og kunnskap. Uten tilstrekkelig opplæring i traumebevisst omsorg, kulturell sensitivitet og barnevern risikerer fagpersoner å utilsiktet forårsake ytterligere skade på allerede sårbare unge mennesker.

Å redusere disse risikoene krever:

Omfattende, kontinuerlig opplæring for alle ansatte i traumebevisste tilnærminger, kulturell kompetanse, barnevern og juridiske rammer.

Veiledning og reflekterende praksis for å hjelpe fagfolk med å bearbeide utfordringer og forbedre ferdighetene sine.

Skape trygge, støttende miljøer der mindreårige føler seg respektert og har mulighet til å dele sine erfaringer i sitt eget tempo.

Samarbeid med tverrfaglige team for å gi en helhetlig og informert behandling.

Enslige mindreårige er komplekse og sårbare, og det er derfor viktig at fagpersoner med riktig opplæring sørger for at tiltakene er trygge, respektfulle og effektive, og at de fremmer helbredelse og positiv utvikling i stedet for å skade.

Vurdering del 1

Vurdering del 2

Fullfør kurset
Fullfør kurset

Referanser og videre lesning

Samarbeid om psykisk helse og psykososial støtte (MHPSS)

https://app.mhpss.net/resources/

Traumebevisst omsorg med flyktning- og innvandrerungdom

https://www.youtube.com/watch?v=5zvGu-iBGPo

The Outcome Star™ (Triangle Consulting)

https://outcomesstar.org/

CPIMS+ (Child Protection Information Management System) – av UNICEF/UNHCR

https://www.cpims.org/

Skybasert programvare for saksbehandling utviklet for ungdoms- og samfunnstjenester.

https://www.lamplightdb.co.uk/

Et praktisk verktøysett som inkluderer sikkerhetsplanlegging, målsetting og koordinering mellom etater.

https://resourcecentre.savethechildren.net/

Retningslinjer for saksbehandling på tvers av etater – [Alliansen for beskyttelse av barn i humanitær innsats].

https://alliancecpha.org/en/technical-materials/inter-agency-guidelines-case-management-and-child-protecti

Generelle rammer for ungdomsarbeid og sosialt arbeid:

Enslige mindreårige flyktninger – risiko, beskyttelse og helhetlig omsorg:

Retningslinjer for arbeid med unge flyktninger: