Modul 10 – Sport

10. SPORT

Introduksjon til idrettsmodulen

Beskrivelse:

Denne modulen utforsker hvordan idretts- og bevegelsesbaserte aktiviteter kan brukes som transformative verktøy for å fremme integrering, inkludering og psykososialt velvære blant enslige mindreårige flyktninger. Modulen gir et omfattende rammeverk som kombinerer traumebevisst praksis, helsefremmende arbeid, sosial inkludering og utvikling av ferdigheter. Deltakerne vil lære praktiske strategier for å utforme og implementere kultursensitive og inkluderende idrettsprogrammer, bygge veier til utdanning og arbeid, og gi unge mennesker mulighet til å gjenvinne handlekraft og tilhørighet i sine nye lokalsamfunn.

Målsetting:

Å utstyre fagfolk og frivillige med kunnskap, ferdigheter og verktøy for å bruke idrett som et medium for helhetlig utvikling, traumebehandling, sosial integrering og myndiggjøring av enslige mindreårige flyktninger, samtidig som man fremmer trygge, inkluderende og kulturelt respektfulle miljøer.

Læringsutbytte:

  • Skap trygge, traumebevisste idrettsøkter som støtter emosjonell regulering og velvære.

  • Tilpass aktivitetene til ulike kulturelle bakgrunner, evner og komfortnivåer.

Fremme sosial integrering og samhørighet i lokalsamfunnet

  • Legge til rette for teambuilding og interkulturell forståelse gjennom idrettsbaserte tilnærminger.

  • Engasjer lokalsamfunn og interessenter for å støtte inkluderende deltakelse.

Integrere utdanning og utvikling av livskompetanse

  • Utvikle programmer som kombinerer akademisk læring og fysisk aktivitet.

  • Fremme ferdigheter som teamarbeid, lederskap og kommunikasjon.

Støtte veier til helse og arbeid

  • Utnytt idrett som en plattform for helsefremmende arbeid og egenomsorg.

  • Utforme strategier som knytter idrettsdeltakelse til yrkesopplæring og jobbmuligheter.

Vær en forkjemper for inkludering og likestilling

  • Implementere kjønnssensitiv og funksjonshemmingsinkluderende idrettspraksis.

  • Arbeide for antidiskrimineringspolitikk og tilgjengelige fasiliteter.

Forstå grunnleggende prinsipper for menneskelig biologi og trygg idrett

  • Anvende grunnleggende kunnskap om vekst, utvikling og kroppssystemer for å planlegge alderstilpassede aktiviteter.

  • Gjenkjenne og redusere risikoen for skader og stress i idrettssammenheng.

Hvordan introdusere idrett for flyktningungdom?

  1. Begynn med «hvorfor» – ikke reglene

Noen mindreårige har kanskje ingen bakgrunn i strukturert idrett. Begynn med å forklare:

  • Sport er en måte å ha det gøy, bevege kroppen dinog føle seg bra.

  • Det handler også om tilhørighet, teamarbeidog respekt-ikke bare å vinne.

  • Du trenger ikke spesielle ferdigheter eller klær for å bli med – alle er velkomnealle er velkomne.

Tips: Bruk et enkelt språk, gester og visuelle hjelpemidler. Inkluder tolk hvis det er nødvendig.

2. Begynn med lek og bevegelse

I stedet for å begynne med formell idrett, kan du begynne med:

  • enkle lekersom sisten, hinderløyper eller stafettløp.

  • Aktiviteter som involverer latter, gruppedeltakelseog suksess for alle.

  • Fokus på moro og kontaktikke ytelse.

Hvorfor det er viktig: Dette bygger selvtillit, reduserer frykten for å mislykkes og hjelper deg med å observere fysiske evner, gruppedynamikk og traumereaksjoner.

Eksempler på idrettsbaserte programmer og tiltak:

  1. Fotball for samhold – et strukturert fotballinitiativ som er tilpasset for å inkludere traumesensitive trenerteknikker, teambuilding-øvelser og emosjonelle sjekker. Trenerne får opplæring i å gjenkjenne tegn på mistrivsel og oppmuntre til positiv gruppedynamikk. Fotballspillet blir en trygg arena for emosjonelle uttrykk, lederskap og tilhørighet.

  2. Yoga og pustesirkler – disse skånsomme timene er spesielt gunstige for mindreårige som opplever kronisk anspenthet eller angst. Pustearbeid kombinert med skånsomme bevegelser kan regulere nervesystemet og hjelpe deltakerne til å bli mer oppmerksomme på kroppen sin. Øktene kan holdes i tilfluktsrom, klasserom eller uteområder, og de er tilpasset ulike treningsnivåer.

  3. Kampsport for mindfulness – kampsport som karate, aikido eller taekwondo kombinerer fysisk ferdighetsoppbygging med filosofiske læresetninger om indre ro, respekt og selvdisiplin. Disse programmene oppmuntrer til selvkontroll, jordforbindelse og selvtillit, samtidig som de gir mindreårige en følelse av kroppslig trygghet og styrke.

  4. Workshops i dans og bevegelsesterapi – dans er en kraftfull måte å uttrykke følelser på, uten å bruke ord. Ved hjelp av kulturell musikk og gruppekoreografi kan ungdom få kontakt med bevegelsesglede, kulturarv og fellesskapsrytmer. Disse verkstedene kan også fungere som kulturelle utvekslingsarenaer som bygger stolthet og forståelse mellom grupper.

  5. Eventyr- og utendørssport – aktiviteter som fotturer, sykling og klatring gir eksponering for naturen samtidig som de oppmuntrer til samarbeid, problemløsning og personlige utfordringer. Disse programmene er effektive for eldre ungdommer og kan kombineres med økologisk utdanning eller mindfulness.

🛑 3. Vær traumeinformert

Noen ungdommer kan forbinde høye lyder, roping eller fysisk kontakt med frykt eller vold.

  • Unngå fløyter, aggressive kommandoer eller plutselig fysisk berøring.

  • Tilby tydelig struktur: hva som skal skje, hva som forventes og når det skal avsluttes.

La barna velge bort eller observere-tving ikke barna til å delta.

🤝 4. Bruk teambuilding først

Begynn med ikke-konkurransedyktige spill som fremmer:

  • Tillit

  • Samarbeid

  • Felles suksess

Eksempler:

  • Pasningsspill i sirkel

  • Aktiviteten «Lag et lagnavn og hei»

  • Sjonglering eller fallskjermlek i gruppe

La barna velge bort eller observere-tving ikke barna til å delta.

🌍 5. Respekter kulturell bakgrunn

Vær oppmerksom på det:

  • Noen ungdommer har kanskje ikke brukt sportsklær, løpt i det offentlige rom eller lekt med det motsatte kjønn.

  • Beskjedenhet, religiøse skikker og kjønnsroller kan påvirke hvor komfortabel man føler seg med visse aktiviteter.

Tilpass tilnærmingen: tilby valgmuligheter (f.eks. grupper med bare ett kjønn), tillat løstsittende klær, unngå fysisk kontakt.

⚽ 6. Introduser sport gradvis

Når tilliten og tryggheten vokser:

  • Begynn med universelle idretter med lave barrierer (f.eks. fotball, løping, hoppetau).

  • Hold øktene korte, forutsigbare og fokusert på moro.

Bruk enkle reglergjenta dem ofte, og vis mer enn fortell.

🎉 7. Feir deltakelse, ikke prestasjoner

  • Ros innsatsen: «Du prøvde noe nytt!» eller «Jeg likte hvordan du hjalp lagkameraten din».

  • Unngå overdrevent konkurranseorienterte innstillinger til å begynne med.

Fokus på inkludering, glede og tilhørighet-nøkkel til helbredelse og integrering.

Menneskekroppen

Humanbiologi er læren om hvordan menneskekroppen fungerer, vokser og tilpasser seg. For fagpersoner som bruker idrett som et verktøy for utvikling og velvære, kan forståelse av grunnleggende humanbiologi bidra til sunn, trygg og alderstilpasset fysisk aktivitet.

Viktige aspekter inkluderer:

  • Muskel- og skjelettsystemet: Muskler, knokler, sener og leddbånd samarbeider for å muliggjøre bevegelse. Fysisk aktivitet styrker disse systemene, men overbelastning eller dårlig teknikk kan føre til skader, spesielt hos barn i vekst.
  • Hjerte- og karsystemet og luftveiene: Hjertet og lungene forsyner musklene med oksygen og næringsstoffer under trening. Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer kardiovaskulær helse og utholdenhet.
  • Vekst og utvikling: Barn og unge gjennomgår raske fysiske og hormonelle forandringer. Disse påvirker styrke, koordinasjon og følelsesmessige reaksjoner. Mindreårige flyktninger kan ha hatt avbrutt vekst på grunn av traumer, underernæring eller stress.
  • Nervesystemet: Den kontrollerer bevegelse, reaksjonstid og koordinasjon. Idrett kan forbedre motoriske ferdigheter og bidra til mental fokusering og følelsesregulering.
  • Psykisk og emosjonell helse: Fysisk aktivitet støtter hjernens funksjon, reduserer stress og forbedrer humøret gjennom frigjøring av endorfiner. Dette er spesielt viktig for mindreårige som har opplevd traumer eller fordrivelse.

Forståelsen av disse systemene bidrar til å sikre at idretten ikke bare brukes til rekreasjon, men også som et trygt og kraftfullt verktøy for helbredelse, vekst og sosial inkludering.

TED-Eds videoserie om menneskekroppen er en engasjerende utforskning av dens komplekse systemer og funksjoner. Hver video fokuserer på et spesifikt tema, fra sirkulasjonssystemet til hjernens funksjoner, og bruker fengslende animasjoner og ekspertinnsikt for å forenkle kompliserte konsepter. Serien har som mål å øke forståelsen for og verdsettelsen av menneskets anatomi, og oppfordrer seerne til å reflektere over egen helse og velvære, samtidig som den skaper nysgjerrighet rundt de biologiske prosessene som opprettholder livet.

Introduksjon til sesjonen: Velkommen til Movement!

Før vi går i gang med aktivitetene, er det viktig å informere om kroppens nøkkelområder i bevegelse

Ved å forstå disse områdene kan du støtte trygg deltakelse:

  • Kjerne: Muskler i mage og korsrygg. Støtter balanse og kroppsholdning.

  • Overkroppen: Armer, skuldre og bryst. Viktig for å kaste, skyve og løfte.

Underkroppen: Ben, hofter, føtter. Sentralt for løping, hopping og stabilitet.

Hvorfor det er viktig

Selv grunnleggende anatomikunnskaper gjør deg i stand til det:

  • Skap tryggere idrettsmiljøer

  • Tilpass aktivitetene til individuelle behov

  • Støtte fysisk og emosjonell restitusjon

  • Fremme sunn kroppsbevissthet og selvtillit

Hensyn til mindreårige flyktninger

  • Forskjeller i utvikling: Noen ungdommer kan være forsinket eller ha begrensninger på grunn av tidligere vanskeligheter.

  • Tidligere skader eller traumer: Vær observant og fleksibel. Unngå fysisk press eller konkurranse når tillit eller trygghet ennå ikke er etablert.

Kulturelle forskjeller: Respekter beskjedenhet, kjønnspreferanser og fysiske grenser i anatomirelaterte diskusjoner eller aktiviteter.

Velkommen til Movement!

🟢 Økt: Velkommen til bevegelse!

Målsetting: Bygge tillit, redusere frykt og oppmuntre til glede ved å delta.

Struktur:

  1. Velkomstsirkel (5-10 min)

    • Introduser navn (bruk en lek med myke baller for å lære navn)

    • Si: «Vi er her for å bevege oss, ha det gøy og støtte hverandre.»

  2. Oppvarmingslek – speilbevegelser (10 min)

    • I par gjør den ene personen enkle bevegelser (sakte hopping, strekk) og den andre kopierer som et speil. Bytt etter 2 minutter.

  3. Hovedspill – Trafikklys (15 min)

    • Alle beveger seg rundt i rommet. Lederen roper:

      • «Grønn» = gå

      • «Rød» = stopp

      • «Gul» = beveg deg sakte
         Legg til morsomme variasjoner: hopp, dans, dyregang.

  4. Lagspill – sirkelballpass (15 min)

    • Stå i en sirkel, send en myk ball rundt (med klokken eller tilfeldig).

    • Legg til en ekstra ball for utfordring.

    • Fokuser på øyekontakt, navn og latter.

  5. Nedkjøling og delingssirkel (5-10 min)

    • Sitt i en sirkel, gjør lette pusteøvelser/strekkøvelser.

    • Be deltakerne om å dele et ord eller en gest for hvordan de føler seg.

✅ Generelle tips:

  • Sørg alltid for vann og hvilepauser.

  • Tilpass ut fra alder, kjønn, kultur og energinivå.

  • Bruk musikk, rekvisitter eller rytme for å holde øktene engasjerende.

La ungdommene foreslå leker eller lede oppvarmingen når de er klare – ogbygge eierskap.

Sport og fordeler

Sport og helse

Å fremme idrett og fysisk aktivitet som et verktøy for å fremme helse blant enslige mindreårige flyktninger er en mangefasettert tilnærming som kan gi betydelige fordeler. Gjennom samarbeid og målrettede tiltak kan vi utnytte idrettens transformerende kraft til å støtte opp om enslige mindreårige flyktningers helhetlige velvære og gi dem mulighet til å leve et sunnere, lykkeligere og mer tilfredsstillende liv.

Fysiske helsefordeler:

Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til generelt fysisk velvære ved å forbedre hjerte- og karsystemet, styrke og fleksibilitet. Å drive med idrett hjelper mindreårige flyktninger med å opprettholde en sunn vekt, redusere risikoen for kroniske sykdommer og styrke immunforsvaret.

Fordeler for psykisk helse:

Fysisk aktivitet er nært knyttet til psykisk helse, ettersom det frigjør endorfiner som reduserer stress, angst og depresjon. For enslige mindreårige flyktninger som kan ha opplevd traumer og flukt, kan det å delta i idrett være en positiv måte å uttrykke seg på, slappe av og ha sosial kontakt.

Psykologiske fordeler ved idrett for mindreårige flyktninger:

  1. Reduserer stress og angst – fysisk aktivitet frigjør endorfiner, naturlige humørboostere som motvirker stresshormoner som kortisol. Regelmessig deltakelse kan redusere symptomer på PTSD, angst og depresjon.
  2. Forbedrer fokus og søvn – fysisk utmattelse kombinert med emosjonell frigjøring bidrar til å regulere søvnsykluser, som ofte forstyrres av traumer. Bedre søvn har direkte innvirkning på kognitiv funksjon, konsentrasjon og emosjonell stabilitet.
  3. Lærer deg å regulere følelser – å lære å håndtere seire og nederlag, styre impulser og være disiplinert under press speiler viktige ferdigheter i livet, særlig i følelsesmessig ladede miljøer.

Sosial integrering

Idrett har en unik evne til å bryte ned barrierer og fremme sosialt samhold, noe som gjør den til et uvurderlig verktøy for å hjelpe mindreårige flyktninger med å tilpasse seg livet i nye samfunn. Ved å delta i lagidrett eller fritidsaktiviteter kan unge mennesker komme i kontakt med jevnaldrende på tvers av kulturelle, språklige og sosiale skillelinjer på en måte som føles naturlig og ikke-dømmende. Felles mål – for eksempel å jobbe sammen for å vinne en kamp eller forbedre en ferdighet – skaper et felles grunnlag som bidrar til å bygge vennskap og tillit.

For flyktningbarn som kan føle seg isolerte eller misforståtte, kan denne følelsen av tilhørighet være livsendrende. Lagaktiviteter lærer også bort positiv sosial atferd som samarbeid, fair play, konfliktløsning og gjensidig respekt, noe som forsterker inkluderende verdier som strekker seg utover fotballbanen. Når lokale jevnaldrende og mindreårige flyktninger deltar side om side, er det dessuten mer sannsynlig at stereotypier og fordommer forsvinner og erstattes av autentiske relasjoner og empati.

Trenere og tilretteleggere kan bidra til denne prosessen ved å skape blandede lag, feire kulturelt mangfold gjennom idrettstradisjoner og sørge for trygge arenaer der alle barn føler seg verdsatt og inkludert. Til syvende og sist tilbyr idretten mindreårige flyktninger ikke bare rekreasjon, men også en bro inn i det nye samfunnet og en mulighet til å bygge sosiale bånd som er avgjørende for emosjonell velvære og vellykket integrering.

Spørsmål til selvrefleksjon

  • Hvordan kan deltakelse i lagidrett hjelpe meg å få kontakt med personer med ulik bakgrunn, og hva kan jeg gjøre for å fremme inkludering i mitt eget lokalsamfunn?
  • På hvilke måter kan jeg bidra til å skape et støttende miljø for andre, særlig for dem som kan føle seg isolert eller misforstått, gjennom felles aktiviteter eller opplevelser?

Inkludering og likestilling

Å fremme inkludering og likestilling i idretten innebærer å sørge for at flyktningjenter får de samme mulighetene, den samme støtten og den samme respekten som alle andre deltakere. Som Malala Yousafzais «Recess»-initiativ fremhever Malala vender sin kamp for likestilling til kvinner i sport | CNNIdrett kan være et kraftfullt verktøy for å bygge selvtillit, fellesskap og motstandskraft – spesielt for jenter som har opplevd fordrivelse og traumer. Ekte inkludering handler ikke bare om tilgang, men også om å skape trygge, kultursensitive miljøer der alle jenter føler seg sett og respektert. Dette innebærer å tilby både felles og kjønnsspesifikke alternativer for å ta hensyn til ulike komfortnivåer, særlig når det gjelder bluferdighet, fysisk kontakt eller klær. Aktivitetene bør tilpasses bønnetider, bluferdighetsnormer og kulturelt kjente spill som cricket eller volleyball. Trenere og tilretteleggere må få opplæring i å gjenkjenne traumereaksjoner – som tilbaketrekning, aggresjon eller dissosiasjon – og reagere med empati i stedet for press, skam eller streng disiplin. Inkludering betyr også å fjerne materielle barrierer ved å sørge for passende sportsklær og utstyr til alle deltakerne. Når programmer følger disse prinsippene, åpner de ikke bare dører – de fremmer verdighet, likeverd og varig tilhørighet for flyktningjenter i alle rom de kommer inn i.

Inkludering og likestilling i idretten må også omfatte enslige mindreårige flyktninger med funksjonsnedsettelser, som ofte står overfor barrierer i form av isolasjon, stigmatisering og begrenset tilgang til trygge fritidsaktiviteter. Disse ungdommene kan ha opplevd traumer, tap av omsorgspersoner og avbrudd i medisinsk eller utdanningsmessig støtte, noe som gjør deres deltakelse i idrett både mer utfordrende og viktigere. Programmene bør prioritere tilgjengelige fasiliteter, tilpasset utstyr og opplært personale som forstår ulike fysiske, sensoriske og utviklingsmessige behov. Aktivitetene kan tilpasses for å sikre at alle kan delta på en meningsfull måte, enten det dreier seg om inkluderende lagspill, individuell ferdighetsbygging eller kreativ bevegelse tilpasset ulike evner. Tydelig kommunikasjon, tålmodig veiledning og forutsigbare rutiner bidrar til å skape trygghet og tillit. Viktigst av alt er det at idrettstiltak aktivt bekrefter at alle barn – uavhengig av funksjonshemming, funksjonsnedsettelse eller familieforhold – har lik rett til verdighet, tilhørighet og bevegelsesglede.

Myndiggjøring og motstandsdyktighet

Idrettsdeltakelse gir mindreårige flyktninger en dyp følelse av mestring og motstandskraft ved at de får muligheten til å sette seg mål, overvinne utfordringer og oppleve suksess. Gjennom deltakelse utvikler ungdommene viktige ferdigheter som lagarbeid, lederskap og utholdenhet, noe som bidrar til integrering og selvforsørgelse. Idrett gir også et strukturert miljø med klare rutiner, regler og grenser, noe som er spesielt viktig for barn som har opplevd ustabilitet eller traumer. Dette konsekvente rammeverket bidrar til å skape en følelse av trygghet og forutsigbarhet, noe som fremmer selvdisiplin og selvtillit. Ved å lære seg å respektere felles normer, samarbeide og feire både innsats og prestasjoner, får mindreårige flyktninger verktøy som styrker deres evne til å navigere i nye miljøer og se for seg en håpefull fremtid.

Fremme utdanning gjennom idretten

Utdanning i og gjennom idrett fremmer helhetlig utvikling ved å ivareta mindreårige flyktningers fysiske, kognitive, emosjonelle og sosiale behov. Enslige mindreårige flyktninger møter ofte barrierer for å få tilgang til formell utdanning på grunn av faktorer som språkbarrierer, manglende dokumentasjon og begrensede ressurser. Ved å integrere utdanning i idrettsprogrammer kan man skape en alternativ vei til læring og sikre at mindreårige flyktninger får tilgang til utdanningsmuligheter uavhengig av omstendighetene de befinner seg i.

Du kan vurdere å ta følgende skritt for å skape en alternativ vei for læring:

  • Inngå partnerskap med utdanningsinstitusjoner, idrettsorganisasjoner, frivillige organisasjoner og offentlige etater for å utnytte ressurser og ekspertise til å levere idrettsbaserte utdanningsprogrammer for mindreårige flyktninger. Samarbeide om felles initiativer, lærerutdanningsprogrammer og læreplanutviklingsprosjekter for å maksimere effekten og rekkevidden.
  • Utvikle en læreplan som integrerer akademiske fag som matematikk, naturfag, språk, kunst og samfunnsfag med idrett og fysisk aktivitet.
  • Rekruttere kvalifiserte lærere og trenere som er opplært til å levere idrettsbaserte utdanningsprogrammer. Tilby profesjonelle utviklingsmuligheter og ressurser for å forbedre deres kunnskaper og ferdigheter innen både utdanning og idrettstrening.
  • Opprett egne læringsrom i idrettsanlegg eller samfunnshus der mindreårige flyktninger kan få tilgang til undervisningsmateriell, teknologi og andre ressurser. Sørg for at disse områdene er trygge, innbydende og bidrar til læring.
  • Implementere overvåkings- og evalueringsmekanismer for å vurdere effektiviteten av idrettsbaserte utdanningsprogrammer.

For eksempel:

Å integrere akademiske fag med idrett og fysisk aktivitet er svært effektivt, spesielt i miljøer med ungdom på flukt, der engasjement, traumebevisst praksis og helhetlig læring er avgjørende. Denne tverrfaglige tilnærmingen støtter både fysisk, kognitiv og emosjonell utvikling.

I neste del av modulen kan du lese og anvende et eksempel på en rammeverk for læreplaner etterfulgt av konkrete eksempler per fag.

Rammeverk for læreplaner

🌍 Integrert læreplan: Akademiske fag gjennom idrett og fysisk aktivitet

Målsettinger:

  • Forsterk akademiske konsepter gjennom kinestetisk læring
  • Fremme teamarbeid, selvtillit og kommunikasjon
  • Bearbeid traumer og fordrivelse gjennom strukturert, meningsfull lek
  • Gjør læringen tilgjengelig, engasjerende og relevant for det virkelige liv

📘 Struktur i læreplanen (ukentlig modell)

Dag

Fokus

Integrerte fag

Sportsaktivitet

Læringsutbytte

Mån

Tall i aksjon

Matematikk + kroppsøving

Lagstafett med resultatoppfølging

Øv på addisjon, subtraksjon og prosentregning

Tir

Kropp og bevegelse

Vitenskap + helse

Hinderløype

Lær om menneskets anatomi, ledd og energibruk

Onsdag

Ordspill

Språk + drama

Sportslig historiefortelling

Oppbygge ordforråd og kommunikasjonsferdigheter

Tor

Kulturelle lagspill

Samfunnsfag + Etikk

Tradisjonelle leker fra ulike kulturer

Lær om mangfold og empati

Fri

Kunst i bevegelse

Kunst + Geometri

Dans eller rytmebaserte spill

Utforsk form, rytme og kreativt uttrykk

📚 Eksempler etter emne

🧮 Matematikk

  • Poengberegning for stafettløp: Elevene registrerer rundetider, beregner gjennomsnitt og sammenligner brøkdeler.
  • Basketball Vinkler: Lær om vinkler og bane gjennom basketballskudd.
  • Volum og avstand: Estimer og mål hvor langt en ball beveger seg; konverter enheter (meter til fot).

🔬 Vitenskap

  • Kroppssystemer og trening: Merk kroppsdeler og muskler som brukes i en bestemt bevegelse (f.eks. utfall).
  • Hjertefrekvens-eksperiment: Sammenlign hvilepuls med aktiv puls, og lag en graf over resultatene.
  • Idrettens fysikk: Utforsk kraft, friksjon, balanse og tyngdekraft ved hjelp av balansebjelker eller baller.

🗣️ Språk og lese- og skriveferdigheter

  • Sportsjournalistikk: Skriv eller presenter et kampreferat eller intervju en lagkamerat.
  • Bevegelse og ordforråd: Bruk sjarader eller fysisk historiefortelling for å lære nye ord.
  • Team Chant Writing: Skriv originale sanger eller dikt om fair play og lagarbeid.

🎨 Kunst

  • Koreografere en historie: Bruk bevegelse til å representere en historisk hendelse eller et folkeeventyr.
  • Sportsutstyr Design: Lag logoer, uniformer eller tilpassede spillredskaper med lokale materialer.
  • Skyggespill: Bruk kroppsbevegelser og rekvisitter til å spille ut scener eller følelser.

🌐 Samfunnsfag og medborgerskap

  • Kulturell spilluke: Introduser idretter fra ulike flyktninggrupper (f.eks. kabaddi, sepak takraw).
  • Etikk i idrett: Diskuter rettferdighet, inkludering og lederroller.
  • Kartlegging av bevegelse: Bruk kart til å kartlegge olympiske steder eller opprinnelsen til tradisjonelle leker.

🎯 Hvorfor det fungerer

  • Kulturelt tilpasningsdyktig: Du kan tilpasse spill og faglige nivåer til deltakernes bakgrunn.
  • Ressursfattig og vennlig: Mange aktiviteter kan gjøres med gjenstander som er funnet, håndtegnede diagrammer eller naturlig plass.
  • Inkluderende og traumebevisst: Bevegelse støtter helbredelse, mens integrert læring holder elevene engasjert.
  • Flerspråklig og tilpasningsdyktig på flere nivåer: Aktivitetene kan læres bort ved hjelp av visualiseringer, bevegelse og støtte fra medelever.

Integreringsstrategier

Her er noen strategier som kan hjelpe deg med å nå integreringsmålene gjennom idrett:

Samfunnsengasjement:

Samarbeide med lokalsamfunn for å forstå deres behov og interesser. Knytte lokale barn og unge sammen med enslige mindreårige flyktninger og unge voksne gjennom idrettsaktiviteter. Tilby idrettsprogrammer og -arrangementer som gjenspeiler mangfoldet i lokalsamfunnet, inkludert tradisjonelle idretter fra ulike kulturer. Samarbeid med lokale organisasjoner, skoler og offentlige etater for å skape inkluderende idrettsprogrammer. Ved å slå sammen ressurser og ekspertise kan man nå ut til et bredere publikum og få større gjennomslagskraft.

Idrett og jobbmuligheter:

Å skape et konsept som knytter sammen idrett og sysselsettingsmuligheter for flyktninger, kan være utrolig virkningsfullt ved å utnytte det eksisterende nettverket av idrettsklubber og deres sponsorer. Konseptet tar sikte på å utnytte ressursene og kontaktene til idrettsklubber og deres sponsorer for å legge til rette for sysselsettingsmuligheter for flyktninger. Ved å utnytte idrettens plattform kan flyktninger få tilgang til opplæring, mentorordninger og jobbformidlingsprogrammer, noe som gjør dem i stand til å integrere seg i arbeidslivet samtidig som de får en følelse av tilhørighet i sitt nye lokalsamfunn.

Utvikling av ferdigheter gjennom idrett:

Samarbeid med idrettsklubber for å tilby opplæringsprogrammer som er skreddersydd for de ferdighetene som kreves i ulike bransjer. Disse programmene kan omfatte både idrettsspesifikk ferdighetstrening og workshops med fokus på myke ferdigheter som teamarbeid, kommunikasjon og lederskap.

Engasjer profesjonelle idrettsutøvere og trenere som mentorer for flyktninger, slik at de kan få veiledning og inspirasjon til å navigere i karriereløpet.

Bedriftssponsing og partnerskap:

Utnytt nettverket av sponsorer tilknyttet idrettsklubber for å skape jobbmuligheter for flyktninger. Oppmuntre sponsorene til å bevilge ressurser til jobbformidlingsprogrammer, praksisplasser og lærlingplasser i sine organisasjoner.

Opprett strategiske partnerskap mellom idrettsklubber, sponsorer og organisasjonen din for å effektivisere rekrutteringsprosessen og gi løpende støtte til flyktningansatte.

Jobbmesser og nettverksarrangementer:

Organiser jobbmesser og nettverksarrangementer i regi av idrettsklubber, og inviter sponsorer fra næringslivet til å delta og komme i kontakt med arbeidssøkende flyktninger. Disse arrangementene kan inneholde workshops om CV-skriving, intervjuferdigheter og karriereutvikling, slik at flyktningene forberedes på arbeidsmarkedet.

Tilrettelegge for nettverksmuligheter mellom flyktninger, arbeidsgivere og bransjefolk, og skape et støttende økosystem der flyktninger kan vise frem sine talenter og potensielle bidrag til arbeidsstyrken.

Langsiktig støtte og integrering:

Gi flyktninger kontinuerlig støtte gjennom hele ansettelsesprosessen, ved å tilby mentorskap, rådgivning og muligheter for karriereutvikling. Fremme et støttende fellesskap i idrettsklubber og på arbeidsplasser som fremmer mangfold, inkludering og gjensidig respekt.

Feire prestasjonene og bidragene til ansatte med flyktningbakgrunn, fremheve suksesshistorier og inspirere andre til å forfølge sine karriereambisjoner med selvtillit.

Carrier som profesjonell idrettsutøver og Peer Support:

Oppmuntre til støtte fra jevnaldrende og mentorskap i idrettslag. Ved å sette erfarne idrettsutøvere sammen med nykommere kan man bidra til å bygge selvtillit og skape et støttende miljø, i tillegg til å hjelpe unge mennesker med å bli profesjonelle idrettsutøvere.

  • Hvilke strategier er aktuelle for ditt land, og hvordan kan de tas i bruk?

Fordeler med integrering

Årsak 1. Synlighet
Fremhev muligheten
Positiv merkevareassosiasjon
Muligheter for krysspromotering
Legg vekt på synligheten som idrettslag og idrettsutøvere kan oppnå ved å delta på arrangementene dine. Med omfattende mediedekning og offentlig interesse vil deres engasjement få betydelig oppmerksomhet, noe som forsterker merkevarens rekkevidde.
Å assosiere seg med en så edel sak som å støtte enslige mindreårige flyktninger styrker den offentlige oppfatningen av idrettsklubber og idrettsutøvere. Det viser deres engasjement for å gjøre en positiv innsats utenfor idrettsbanen, og bidrar til en dypere
Foreslå samarbeid om markedsføring der idrettsklubber og idrettsutøvere kan markedsføre arrangementene gjennom sine egne sosiale medier, slik at de når ut til ulike målgrupper og skaper engasjement.
Årsak 2. Sosialt ansvar
Samfunnsengasjement
Samfunnsengasjement og inkludering
Legacy Building
Fremheve det humanitære aspektet ved å støtte enslige mindreårige flyktninger. Ved å delta i disse arrangementene viser idrettsklubber og idrettsutøvere empati og medfølelse, og de viser at de tar samfunnsansvar.
Å engasjere seg i aktiviteter som støtter marginaliserte grupper, fremmer en følelse av tilhørighet og inkludering. Idrettsklubber og idrettsutøvere blir aktive bidragsytere til å bygge sterkere og mer sammenhengende samfunn, i tråd med sin rolle som innflytelsesrike personer i lokalsamfunnene sine.
Å støtte saker som overskrider idrettens grenser, etterlater en varig arv. Ved å fremme mangfold og inkludering inspirerer idrettsklubber og idrettsutøvere fremtidige generasjoner til å prioritere sosial påvirkning, noe som etterlater et positivt avtrykk i samfunnet.
Årsak 3. Sponsing
Strategiske partnerskap
Merkevaredifferensiering
Skreddersydde sponsorpakker
Posisjoner arrangementene som en mulighet for idrettslag og idrettsutøvere til å inngå meningsfylte partnerskap med organisasjoner og sponsorer som deler deres verdier. Fremhev potensialet for langsiktige samarbeid som strekker seg utover enkeltarrangementer, og som skaper gjensidig fordelaktige relasjoner.
Legg vekt på hvordan det å støtte en slik sak skiller idrettsklubber og idrettsutøvere fra konkurrentene. Det viser at de er opptatt av å gjøre en forskjell også utenfor idrettsarenaen, noe som styrker merkevaren deres og appellerer til sponsorer som søker sosialt bevisste partnere.
Tilby skreddersydde sponsorpakker som er tilpasset idrettslagenes og utøvernes mål og budsjettbegrensninger. Tilby muligheter for merkevarebygging, gjestfrihet og engasjementsaktiviteter under arrangementene, slik at sponsorene får konkrete fordeler som takk for støtten.
  • Hvorfor bør idrettsklubber og idrettsutøvere være interessert i å støtte din sak?

Sentrale arbeidsrettslige regler for mindreårige under 18 år

Når man implementerer rekrutteringsstrategier med idrettsklubber og idrettsutøvere, er det avgjørende å ta hensyn til og anvende aspektene ved mangfold og inkluderingsamt sentrale arbeidsrettslige bestemmelser for mindreårige under 18 år.

Mangfolds- og inkluderingsaspektet

Mangfoldig representasjon: Fremme mangfold og inkludering i idretten ved å sørge for at lag, trenere og administratorer gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Oppmuntre til deltakelse fra underrepresenterte grupper.

Utdanning og bevisstgjøring: Tilby utdannings- og bevisstgjøringsprogrammer for å bekjempe diskriminering og fremme forståelse. Dette kan omfatte workshops, seminarer og kampanjer for å utfordre stereotypier og fremme inkludering.

Tilpasset idrett: Tilby tilpassede idrettsprogrammer for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette kan omfatte rullestolbasketball, blindefotball og andre idretter som er tilpasset ulike funksjonsnivåer.

Feiring av mangfold: Organisere arrangementer og turneringer som feirer mangfold og kulturutveksling.

Antidiskrimineringspolitikk: Implementer, forsvar og håndhev strenge retningslinjer mot diskriminering i idrettsorganisasjoner. Innfør nulltoleranse for diskriminering og trakassering, og sørg for at klager blir tatt på alvor og behandlet raskt.

Tilgjengelige anlegg: Sørg for at idrettsanleggene er tilgjengelige for alle, uansett funksjonsevne. Dette inkluderer ramper, heiser og andre tilpasninger for personer med funksjonshemninger.

Viktige arbeidsrettslige bestemmelser for mindreårige (under 18 år)

Minimumsalder – Vanligvis 14-16 år, med unntak for lettere arbeid eller lærlingplasser.

Begrenset arbeid – Ingen farlige jobber (f.eks. tunge maskiner, giftige stoffer, farlige forhold).

Arbeidstid – Begrenset daglig/ukentlig arbeidstid, ingen sene nattevakter og begrensninger på skoledager.

Hvile og fritid – Obligatoriske pauser og minst én én hel fridag per uke.

Utdanning først – Arbeidet må ikke gå på bekostning av skolen.

Rettferdige lønninger og beskyttelse – Ingen utnyttelse; lønningene må følge lovlige standarder.

Håndhevelse – Overtredelser bør rapporteres til arbeidstilsynet eller barnevernet.

Merk følgende: Lovene varierer fra land til land – sjekk alltid lokale forskrifter.

For å hjelpe deg, visualiser at du er leder for NextPlay Events:

Byråets navn: NextPlay Events

Tagline:

«Styrker ungdom, løfter idretten»

Oversikt over konseptet:

NextPlay Events er et sosialt foretak som tilbyr profesjonelle arrangementstjenester til idrettsklubber, samtidig som enslige mindreårige flyktninger får praktisk arbeidserfaring. NextPlay Events bygger bro mellom unge flyktninger på jakt etter muligheter og idrettsorganisasjoner som trenger støtte til arrangementer.

Viktige målsetninger:

✅ Gi enslige mindreårige flyktninger meningsfull opplæring og arbeidserfaring.
 ✅ Støtt idrettsklubber med arrangementstjenester av høy kvalitet.
 ✅ Fremme sosial inkludering og samfunnsengasjement gjennom idrett.
 ✅ Skape veier til langsiktig sysselsetting og integrering.

Tjenester som tilbys:

🔹 Bemanning av arrangementer – Ungdommene får opplæring i å hjelpe til med logistikk, billettsalg, publikumshåndtering og servering på idrettsarrangementer.
 🔹 Oppsett og drift – Hjelp med klargjøring av lokalet, oppsett av utstyr og nedrigging.
 🔹 Engasjement i lokalsamfunnet – Organisere aktiviteter som knytter flyktningungdom sammen med lokale idrettsmiljøer.
 🔹 Merchandising og salg – Støtte til å administrere salgsboder, matboder og annet arrangementsrelatert salg.
 🔹 Sosiale medier og innhold – Unge kreative dokumenterer arrangementer og hjelper idrettsklubber med å nå ut digitalt.

Hvordan det fungerer:

1️⃣ Rekruttering og opplæring: Mindreårige flyktninger deltar i et strukturert program der de får opplæring i arrangementsledelse, teamarbeid og kundeservice.
 2️⃣ Oppdrag i forbindelse med arrangementer: Deltakerne blir matchet med idrettsklubber basert på behov for arrangementer, og får praktisk erfaring.
 3️⃣ Mentorskap og støtte: Hver deltaker får veiledning av mentorer, blant annet profesjonelle idrettsutøvere og arrangementsledere.
 4️⃣ Karriereveier: Deltakere som lykkes, går over i langsiktige ansettelsesmuligheter innen sports- og eventbransjen.

Påvirkning:

🌍 Sosial integrering – Koble flyktningungdom til lokalsamfunnet gjennom idrett.
 ⚽ Vekst i idrettsbransjen – Støtte til klubber med godt utdannet arrangementspersonell.
 🎓 Utvikling av ferdigheter – Forbereder unge mennesker på en karriere innen arrangementer, gjestfrihet og sportsledelse.
 💼 Veier til arbeid – Skaper muligheter for fremtidig jobbplassering.

Casestudie

Inspirerende casestudie 1:

Jobbsjansen Vålerenga-programmet

  1. Innledning

Jobbsjansen Ungdom er et arbeidstreningsprogram i regi av Vålerenga Fotballklubb for ungdom mellom 17 og 25 år som for tiden ikke er i arbeid eller utdanning. Initiativet har som mål å gi deltakere fra Oslo og omegn praktisk arbeidserfaring hos Vålerenga Samfunn og utvalgte partnerorganisasjoner. Våre partnere / Vålerenga. Det endelige målet er at ungdommene skal få jobb hos disse partnerne etter omtrent fem måneders opplæring.

vif-samfunn.no

Integreringsfotball – Vålerenga Samfunn (vif-samfunn.no)

De viktigste funksjonene i programmet:

  • Individualisert støtte: Deltakerne får grundige vurderinger og muligheter til å utvikle ferdigheter.
  • Varierte arbeidsoppgaver: Engasjement i ulike oppgaver i klubben for å bygge erfaring.
  • Ekstern arbeidspraksis: Utfordrende praksis hos partnerorganisasjoner for å utvide kompetansen.
  • Fokus på helse: Fokus på å opprettholde fysisk velvære gjennom hele programmet.
  • Støttende miljø: Tilgang til et unikt miljø som fremmer personlig vekst og prestasjoner.

Programstruktur:

  • Varighet: Omtrent 5 måneder.
    • Måned 1: Kartlegging, kurs og kompetanseutvikling hos Vålerenga Samfunn.
    • Måned 2-5: Deles mellom fortsatt opplæring i klubben og praksis i arbeidslivet.

Jobbsjansen samarbeider med NAV (Arbeids- og velferdsetaten), og deltakerne får økonomisk støtte i form av stipend eller dagpenger. Programmet tar inn 15 til 20 ungdommer per inntak, med oppstart i februar og september hvert år.

vif-samfunn.no

Målsettinger og spørsmål:

  1. Gi anbefalinger om hvordan programmet kan tilpasses til landets kontekst og skalerbarhet.
  1. Hva er de kritiske komponentene i programmet som bidrar til at det lykkes?
  2. Hvilke utfordringer kan programmet møte i forbindelse med implementeringen i ditt land?
  3. Hvordan påvirker engasjementet i idrett og samfunnsaktiviteter resultatene?

Casestudie 2

Inspirerende casestudie 2: Right to Play-programmet "Idrett for utvikling"

Rett til å spille er en internasjonal frivillig organisasjon som utnytter idrettens og lekens kraft til å utdanne og styrke barn i humanitære situasjoner, blant annet i flyktningleirer. Programmene deres har et sterkt fokus på psykososialt velvære, traumebearbeiding og psykisk helse.

Viktige komponenter i casestudien

  1. Strukturerte spill og lagidretter – disse daglige øktene oppmuntrer til samarbeid, fair play og følelsesmessige uttrykk, slik at ungdommene kan bearbeide følelser som sinne og sorg i et trygt og støttende miljø.
  2. Livsferdigheter og psykisk helse – trenerne er ikke bare opplært til å lede kamper, men også til å legge til rette for diskusjoner om temaer som følelsesregulering, mestringsstrategier og støtte fra jevnaldrende.
  3. Mentorskap og positive rollemodeller – eldre ungdommer og likemannsledere får mulighet til å være mentorer for yngre deltakere, noe som skaper en følelse av ansvar og tilhørighet.

Du kan lese mer i deres offisielle rapport:

Rett til å spille. (2020). Idrett for utvikling i humanitære kontekster: Evalueringsrapport.

Vurdering del 1

Vurdering del 2

Fullfør kurset
Fullfør kurset

Referanser og videre lesning

Anbefalte referanser og videre lesning:

  • Det europeiske idrettscharteret (1992): Det europeiske idrettscharteret gir Europarådets medlemsland veiledning for å forbedre eksisterende lovgivning eller annen politikk og for å utvikle et omfattende rammeverk for idrett.Det europeiske idrettscharteret – Idrett
  • FRA (Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter): FRA hjelper EU-institusjonene og landene i Den europeiske union (EU), de såkalte medlemsstatene, med å sikre at rettighetene til alle mennesker, inkludert barn, blir respektert. FRA samler inn informasjon om rettigheter i hele EU og gir råd om hvordan man kan forbedre forholdene for sårbare mennesker som migranter, asylsøkere og ofre for vold, rasisme og hatkriminalitet. FRA for barn | Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter