11. TILGANG TIL JURIDISKE TJENESTER OG FAMILIEGJENFORENING
Innledning
Beskrivelse:
Denne modulen er utviklet for å styrke kapasiteten til fagfolk i førstelinjen som jobber med enslige mindreårige, flyktninger og asylsøkere, slik at de kan gi effektiv juridisk og prosessuell støtte, med fokus på familiegjenforening, utfordringer knyttet til aldersvurdering og tilgang til juridiske tjenester. Kurset tar utgangspunkt i menneskerettighetsprinsipper, og bygger bro mellom juridiske rammeverk og praktisk anvendelse i transnasjonale og ofte komplekse migrasjonssammenhenger.
Modulen er beregnet på fagpersoner, krisesentertilbydere, juridiske rådgivere og ansatte i integreringstjenester i partnerland og globalt. Den tilbyr praktiske verktøy, virkelighetsnære scenarier og refleksjonsøvelser for å hjelpe deltakerne med å forstå og navigere i de juridiske veiene for enslige mindreårige og personer på flukt. Kurset kombinerer erfaringsbaserte, selvstyrte og problembaserte læringsmetoder, og forbereder deltakerne på å engasjere seg i rettssystemer på en måte som fremmer beskyttelse, verdighet og rettigheter for unge mennesker i sårbare situasjoner.
Målsetting:
Kurset gir fagpersoner som jobber med enslige mindreårige, flyktninger og asylsøkere den grunnleggende juridiske kunnskapen og de praktiske verktøyene som trengs for å hjelpe unge mennesker med å få tilgang til rettighetene sine. Med fokus på familiegjenforening, juridisk representasjon og utfordringer knyttet til aldersvurdering, bygger kurset bro mellom teori og praksis i sammenhenger der det er avgjørende å handle i tide og på et informert grunnlag.
Gjennom virkelighetsnære scenarier og interaktiv læring vil deltakerne utvikle en klarere forståelse av hvordan de kan anvende juridiske rammeverk, koordinere effektivt i tverrfaglige team og kjempe for rettigheter og beskyttelse av ungdom på flukt.
Læringsutbytte:
Ved slutten av dette kurset vil elevene være i stand til å:
- Beskrive viktige juridiske rettigheter og rettssikkerhetsgarantier for enslige mindreårige og unge asylsøkere.
- Gjenkjenne og analysere vanlige juridiske utfordringer, inkludert manglende dokumentasjon og omstridte aldersvurderinger.
- Anvende relevante juridiske prosedyrer for å bistå med asylsøknader, klager og familiegjenforeningsprosesser.
- Samarbeide med andre fagpersoner for å sikre koordinert støtte til mindreårige på krisesentre eller i transittmiljøer.
- Kommuniser juridisk informasjon tydelig til unge mennesker og deres nettverk.
Forstå det juridiske rammeverket for enslige mindreårige og ungdom på flukt
Dette kapittelet gir en grunnleggende forståelse av de juridiske rettighetene, definisjonene og pliktene som gjelder for enslige mindreårige, ungdommer, flyktninger og asylsøkere, særlig de som er på flukt og kanskje mangler dokumentasjon eller stabil støtte. Boken gir en innføring i sentrale juridiske definisjoner, skisserer relevante internasjonale og europeiske rammeverk og forklarer hvilken beskyttelse fagpersoner må sørge for i sitt daglige arbeid. Dette omfatter både juridiske rettigheter (asyl, familieliv, rettshjelp) og rettigheter i praksis (identifisering, trygt mottak, juridisk representasjon).
Innholdet er utviklet for krisesentertilbydere, saksbehandlere og juridiske rådgivere som støtter ungdom på tvers av landegrenser eller i mottakskontekster, i partnerland og i EU. Modulen fokuserer på å omsette juridiske prinsipper til praktiske tiltak som støtter ungdommers rettigheter, verdighet og sikkerhet.
Nøkkeldefinisjoner og juridisk status
Juridiske prinsipper
- Barnets beste (BIC): Dette prinsippet er hjørnesteinen i alle avgjørelser som gjelder barn, og er nedfelt i artikkel 3 i FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen). Det krever at barnets trivsel, sikkerhet og langsiktige utvikling skal stå i sentrum for alle administrative eller rettslige handlinger. I asylsammenheng må barnets beste vurderes når det skal tas avgjørelser om innkvartering, vergemål, alderstvister og familiegjenforening. Ifølge European Union Agency for Asylum (EUAA) må vurderingen av barnets beste være individuell og involvere barnets deltakelse når det er mulig.
- Rett til å søke asyl Alle barn – uavhengig av alder, dokumentasjon eller juridisk status – har rett til å søke asyl i henhold til både folkeretten (Flyktningkonvensjonen av 1951) og EU-lovgivningen. Dette inkluderer tilgang til et individuelt asylintervju og rett til juridisk bistand under prosessen.
- Prinsippet om familiens enhet Barn har rett til å bo sammen med familien sin når det er mulig. Når barn er enslige, må det gjøres en innsats for å oppspore og gjenforene dem med foreldrene eller juridiske/vanlige omsorgspersoner, hvis det er til barnets beste. Dette prinsippet støttes av barnekonvensjonen (art. 9 og 10) og ulike EU-instrumenter, deriblant Dublin III-forordningen og familiegjenforeningsdirektivet (2003/86/EF).
- Ikke-diskriminering Stater er forpliktet til å garantere like rettigheter uavhengig av nasjonalitet, kjønn, seksuell legning, funksjonshemming eller innvandringsstatus (Barnekonvensjonen art. 2).
- Tvilen skal komme den mindreårige til gode I mangel av bevis for alder eller familiebånd skal det legges til grunn at personen er mindreårig, og beskyttelsestiltak skal prioriteres (FNs barnekomité, Generell kommentar 6)
- Alle barn og unge har rett til gratis juridisk bistand, tolk og en saksbehandling som er tilpasset deres alder og modenhet (Brasilia-reglene 2008)
Juridiske og prosessuelle garantier i praksis
- Identifiser enslige mindreårige tidlig: Dette inkluderer ved grenser, krisesentre eller transittsteder. Hvis statusen deres ikke blir identifisert tidlig, risikerer barna å bli behandlet som voksne eller ekskludert fra viktig beskyttelse.
- Oppnevne en verge eller juridisk representant: I henhold til EU-retten (direktiv 2013/33/EU, artikkel 24) skal enslige mindreårige uten opphold få oppnevnt en verge eller representant. Denne personen er ansvarlig for barnets beste gjennom hele asylprosessen.
- Sørg for barnevennlige prosedyrer: Intervjuer, skjemaer og vurderinger må tilpasses barnets modenhetsnivå, følelsesmessige tilstand og bakgrunn. Juridiske representanter og tolker bør få opplæring i barnesensitive tilnærminger.
- Gi tilgang til utdanning, helsetjenester og bolig: Mottaksforholdene må være egnet for barn og tilpasset deres utviklingsbehov. Store eller interneringslignende anlegg anses ikke som passende i henhold til EUs standarder.
- Gi tilgang til midlertidig dokumentasjon: Midlertidige identifikasjonsdokumenter utstedes for umiddelbar tilgang til helsetjenester, utdanning og husly i påvente av en avklaring av innvandringsstatus.
- Umiddelbar juridisk representasjon: Barne- og ungdomsadvokatenes kontorer fungerer som midlertidige verger for å sikre tilgang til asylprosedyrer uten forsinkelse.
- Psykososial omsorg knyttet til juridiske spørsmål: Frivillige organisasjoner integrerer psykososial støtte i juridisk rådgivning for å redusere reviktimisering under intervjuer og rettssaker.

Identifiser enslige mindreårige tidlig

Oppnevne en verge eller juridisk representant

Sørg for barnevennlige prosedyrer

Gi tilgang til utdanning, helsetjenester og bolig

Gi tilgang til midlertidig dokumentasjon

Umiddelbar juridisk representasjon

Psykososial omsorg knyttet til juridiske spørsmål
Mangler og utfordringer
Til tross for et sterkt juridisk rammeverk gjenstår det praktiske utfordringer:
- Mangel på dokumentasjon og identifikasjon fører ofte til forsinket eller feilaktig klassifisering. Mange mindreårige blir ikke registrert som det ved ankomst, noe som fører til at de ikke får tilgang til barnespesifikk beskyttelse.
- Utilstrekkelig koordinering på tvers av sektorer (juridiske, medisinske og sosiale tjenester) fører ofte til fragmentert støtte. Dette er spesielt problematisk for barn i transitt eller barn som flyttes mellom krisesentre, regioner eller land.
- Praktisk verktøy for frontteam.
Oppdaget situasjon | Umiddelbare tiltak anbefales | Nøkkelaktør | Støttende regelverk |
|---|---|---|---|
![]() Barn uten foresatte | Be om umiddelbar oppnevning hos vernemyndighetene | Statsadvokatens kontor eller ombudsmenn | Barnekonvensjonen art. 20, migrasjonsloven (Mexico), UNHCRs retningslinjer |
![]() Familieadskillelse | Aktiver lokaliseringsprotokoller og forholdsregler for å forhindre overføring/deportasjon | UNHCR, frivillige organisasjoner, IOM | Barnekonvensjonen art. 9, uttalelse OC-21/14 |
![]() Språkbarriere | Be om kvalifisert tolk og kulturformidling | IOM, konsulater, frivillige organisasjoner | Barnekonvensjonen art. 12 og 13 |
![]() Risiko for avkastning | Påberope seg prinsippet om non-refoulement og umiddelbar internasjonal beskyttelse | IOM, UNHCR, ombudsmenn, domstoler | 1951-konvensjonen og CIDHs rettspraksis |
Aldersvurdering og identitetsbekreftelse
Dette kapittelet tar for seg en av de mest følsomme juridiske og prosessuelle utfordringene når det gjelder å støtte enslige mindreårige: å fastslå alder og identitet i mangel av troverdig dokumentasjon. Kapitlet belyser begrensningene ved dagens vurderingsmetoder, de juridiske implikasjonene av alderstvister og de diplomatiske kanalenes rolle i identitetsbekreftelsen – samtidig som det legger vekt på barnevern og prinsippet om barnets beste.
- De fleste enslige mindreårige ankommer uten gyldig ID, fødselsattest eller pass. Dette skyldes ofte væpnet konflikt, fordrivelse, menneskehandel eller manglende folkeregistrering i hjemlandet.
- Alder avgjør tilgang til barnespesifikke tjenester, juridiske prosedyrer, mottaksforhold og beskyttelse mot internering eller deportasjon. Feilaktig klassifisering som voksen kan utsette ungdom for økt risiko.
- Ifølge EUs asylbyrå (EUAA) finnes det ingen tilgjengelig metode som med sikkerhet kan fastslå en persons alder. Vanlige metoder (som bein- eller tannskanning) er medisinsk og etisk kontroversielle og beheftet med store feilmarginer.

Mangel på dokumentasjon og juridisk identitet

Betydningen av alder for rettssikkerheten

Utfordringer ved aldersvurdering
Beste praksis:
- Bruk aldersvurderinger kun som en siste utvei, og aldri isolert.
- Prioriter helhetlige vurderinger som inkluderer intervjuer, psykologiske evalueringer og vurdering av ungdommens historie og atferd.
- Informer alltid barnet om prosedyren på barnets eget språk, og sørg for at en juridisk rådgiver er til stede.
- Presumsjon om mindreårighet: Ved rimelig tvil bør søkeren anses som mindreårig inntil det motsatte er bevist (FNs barnekomité, Generell kommentar 6)
- Ikke-invasive metoder: Psykososiale intervjuer, atferdsobservasjon og dokumentgjennomgang skal prioriteres før medisinske undersøkelser.
- Informert samtykke: Ingen test kan utføres uten at barnet (eller foresatte) er informert om prosedyren og har gitt sitt samtykke.
- Rett til juridisk bistand: Barnet skal ha en advokat eller verge under hele utredningsprosessen.
- Uavhengig gjennomgang: Det må finnes mekanismer for å utfordre tvilsomme eller inkonsekvente resultater.
Ambassadenes og de konsulære myndighetenes rolle
I noen tilfeller tar myndighetene kontakt med ambassaden i barnets opprinnelsesland for å verifisere identiteten eller utstede dokumenter. Dette må imidlertid gjøres med ekstrem forsiktighet:
Hvis et barn har fått innvilget asyl, er det forbudt å kontakte hjemlandets ambassade eller konsulat, bortsett fra i sjeldne, lovlig godkjente tilfeller.
Hvorfor det?
- Flyktningkonvensjonen av 1951 og Non-refoulement – Ingen handlinger som kan sende en flyktning tilbake eller utsette vedkommende for forfølgelse, selv ikke indirekte.
- UNHCRs retningslinjer – Ambassadekontakt risikerer å avsløre hvor barnet befinner seg og sette barnet eller familien i fare.
- Barnekonvensjonen – Flyktningbarns beste og beskyttelse må komme i første rekke.
- Nasjonale lover – slik kontakt bryter med taushetsplikt, personvern og asylvern.

Ikke be om dokumenter eller identitetskontroll via myndighetene i opprinnelseslandet.

Bruk trygge alternativer (innenlandske registre, UNHCR, pålitelige frivillige organisasjoner).

Selv med samtykke må vernemyndighetene vurdere - og vanligvis avvise - slik kontakt.
Fremgangsmåte for en etisk aldersvurdering
Hurtigverktøy: Anbefalte trinn for en etisk aldersvurdering.
Aldersvurdering er ikke bare en teknisk prosedyre, det er en avgjørelse som har direkte innvirkning på den mindreåriges liv. Det kan bety tilgang til eller utestengelse fra krisesentre, utdanning, medisinsk behandling og internasjonal beskyttelse. Prioriteten må være å beskytte, ikke å kontrollere.
![]() Trinn | ![]() Anbefalte tiltak | ![]() Ansvarlig part |
|---|---|---|
1 | Identifiser tvil om alder og noter det i journalen | Innvandrings- eller beskyttelsesmyndighet |
2 | Oppnevne en verge og advokat umiddelbart | Barnevernsmyndigheter (statsadvokatens kontor, frivillige organisasjoner) |
3 | Gjennomfør intervjuer og psykososiale vurderinger først | Sosialarbeider, psykolog |
4 | Unngå invasive medisinske undersøkelser, bruk dem bare som siste utvei | Utdannet medisinsk personell |
5 | Sikre retten til å klage på resultatene | Offentlige forsvarere, domstoler |
Verktøy for juridisk førstelinjehjelp og empowerment
Denne kursdelen fokuserer på hvordan man kan gjøre juridiske tjenester synlige, tilgjengelige og myndiggjørende for enslige mindreårige og asylsøkende ungdommer. Kurset tar for seg viktige strategier for å bygge tillit, gi juridisk informasjon gjennom gruppesamtaler, bruke tolker effektivt og engasjere unge mennesker i deres egen juridiske reise.
Viktige tiltak/prinsipper | Praktiske verktøy/eksempler | |
|---|---|---|
![]() Synlig og tilgjengelig rettshjelp | Umiddelbar og gratis tilgang til juridisk bistand fra første kontakt. Tydelig introduksjon ved ankomst til krisesentrene. Synliggjør tjenestene (bilder, kontaktinformasjon, åpningstider). Uformell og konsekvent samhandling, ikke bare formelle møter. | Plakater og flygeblad på krisesentrene Juridisk personale besøker jevnlig fellesområder. Kontaktkort til rettshjelpstilbydere. |
![]() Tolkning som sikkerhet | Tolker er rettighetsbaserte partnere, ikke bare oversettere. Må være opplært, kjønnssensitive og følelsesmessig bevisste. Skap tillit gjennom småprat. Gi klare, enkle og kulturelt tilpassede forklaringer. | Visuelle hjelpemidler og infografikk på flere språk. Bruk av kulturformidlere. Introduksjoner mellom mindreårige og tolker før møtet. |
![]() Gruppeworkshops om juridiske rettigheter | Bruk peer-ledede/medfasiliterte formater. Forklar asylprosessen og grunnleggende begreper. Hvordan fornye tillatelser, rapportere GBV/trafficking. Informer om rettigheter til utdanning, bolig og helsetjenester. Unngå reviktimisering og gjentatte avhør. Sørg for aktiv deltakelse fra barnets side. | Rollespilløvelser. Interaktive spørsmål og svar. Trygge rom for erfaringsutveksling. |
![]() Verktøy for kartlegging av juridisk reise | Bruk visuelle hjelpemidler for å forenkle asylprosedyrene. Inkluder henvisningspunkter og sjekklister. Peer storytelling for å normalisere utfordringer. Omreisende juridiske brigader som besøker asylmottak. Sørg for at ingen barn blir etterlatt uten grunnleggende asylinformasjon. Visuelle brosjyrer (IOM) med tegninger og enkelt språk. | Illustrerte juridiske kart. Rettighetsbrosjyrer i lommeformat. Omreisende juridiske team i grensestater. |
Verktøy: Protokoll for første skritt for juridisk bistand
Hurtigverktøy: Protokoll for første skritt for juridisk bistand
Denne kursdelen fokuserer på hvordan man kan gjøre juridiske tjenester synlige, tilgjengelige og myndiggjørende for enslige mindreårige og asylsøkende ungdommer. Kurset tar for seg viktige strategier for å bygge tillit, gi juridisk informasjon gjennom gruppesamtaler, bruke tolker effektivt og engasjere unge mennesker i deres egen juridiske reise.
Mangelen på tidlig hjelp er en av de viktigste faktorene som fører til deportasjoner, langvarige fengslinger og familieadskillelse. Umiddelbar og koordinert intervensjon mellom krisesentre, frivillige organisasjoner og offentlige forsvarere er avgjørende for å beskytte grunnleggende rettigheter.
![]() Øyeblikk | ![]() Anbefalte tiltak | ![]() Ansvarlig part |
|---|---|---|
Første mottakelse | Forklar grunnleggende rettigheter og prosedyrer på et klart og tilgjengelig språk | Ansatte på krisesenteret, juridiske team |
De første 24 timene | Sikre verge eller fullmektig, varsle bistandsadvokatens kontor og registrere situasjonen | Kontor med ansvar for barns utvikling, offentlige forsvarere, frivillige organisasjoner |
Første kontakt med immigrasjonsmyndighetene | Sørge for at advokat og tolk er til stede, og utlevere søknadsskjemaer for flyktninger eller beskyttelse | Vakthavende jurist, ansvarlig for behandling av asylsøknader |
Oppfølging | Sørg for tydelig kommunikasjon om avtaler, tidsfrister og nødvendige dokumenter | Tildelt juridisk rådgiver, sosialarbeider |
Forebygging av reviktimisering | Koordiner for å unngå gjentatte intervjuer og tilby psykososial støtte | Tverrfaglig team |
Dessuten er det også viktig å ta hensyn til følgende:
- Identifisere skjulte sårbarheter : Juridiske aktører må trenes opp til å oppdage tegn på:
- Menneskehandel, tvang eller kontroll fra andre.
- Kjønnsbasert vold og traumer.
- Ungdom med høy risiko på grunn av avvisning, hjemløshet eller psykisk helse.
- Traumebevisst advokatvirksomhet: En traumesensitiv tilnærming inkluderer:
- Sakte, bruke et åpent kroppsspråk og unngå juridisk sjargong.
- Gi rom for gjentakelse, stillhet og omplanlegging.
- Gjenopprette tilliten til institusjonene ved å behandle hvert eneste juridiske møte som et øyeblikk av verdighet
Tverrfaglig og transnasjonal koordinering i barnevernet
Denne modulen tar for seg det kritiske behovet for tverretatlig, tverrfaglig koordinering for å støtte enslige mindreårige og ungdom på flukt. Den viser hvordan aktører innen barnevern, rettsvesen, sosial-, helse- og innvandringsmyndigheter må samarbeide på lokalt nivå og på tvers av landegrensene. Den introduserer også definisjoner, institusjonelle rammeverk og beste praksis for bærekraftig, rettighetsbasert koordinering i tråd med både IOMs og internasjonale barnevernsstandarder.
Tverrfaglig team (MDT): Fagpersoner fra juridiske, sosiale, medisinske, psykologiske og vergemålsrelaterte fagområder som samarbeider om å vurdere hva som er til det beste for den enkelte og planlegge varige løsninger.
Transnasjonal beskyttelsesmekanisme: Koordinerte prosesser på tvers av land (opprinnelses-, transitt- og destinasjonsland) for å sikre kontinuiteti omsorgen, identitetskontroll og oppsporing eller gjenforening av familieremm.iom.int.
Effektiv koordinering: Utover det institusjonelle rammeverket
Selv om det finnes juridiske rammer og definisjoner for tverrfaglige team og transnasjonale beskyttelsesmekanismer, er koordineringen mellom aktørene i praksis ofte fragmentert, noe som fører til forsinkelser, doble intervjuer eller til og med unødvendig adskillelse av familier.
Effektiv koordinering krever klare roller, sikre kommunikasjonsprotokoller og gjensidig tillit mellom statlige institusjoner, internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet.
I ulike globale og latinamerikanske sammenhenger har man identifisert tre elementer som styrker denne samordningen:
- Integrerte ansikt-til-ansikt-team: Når advokater, psykologer, sosialarbeidere og verger jobber fysisk på samme sted, unngås motsetninger, og barnets beste blir prioritert.
- Protokoller for informasjonsutveksling: Sikre, standardiserte plattformer for utveksling av data mellom land gjør det mulig å fremskynde familiegjenforening, redusere risikoen for menneskehandel og forhindre urettmessige deportasjoner.
- Direkte dialog med mindreårige: Barn skal involveres i beslutninger om overføringer, søken etter slektninger og beskyttelsesalternativer. Minimere ensidige avgjørelser som kan påvirke deres velferd.
Fra umiddelbar beskyttelse til varige løsninger
Å skape trygge, stabile veier for enslige mindreårige og ungdom på flukt
Denne siste delen gir deltakerne verktøyene de trenger for å støtte varige, rettighetsbaserte løsninger for enslige mindreårige og ungdom på flukt. Med utgangspunkt i internasjonal veiledning fra FNs barnekonvensjon, UNHCR og IOM fokuserer den på langsiktig planlegging utover umiddelbar rettshjelp: fra å bygge opp individuelle saksforløp (som familiegjenforening, legalisering eller gjenbosetting) til å sikre kontinuitet i omsorgen gjennom samarbeid på tvers av sektorer og landegrenser.
Den introduserer også praktiske verktøy for fagpersoner som skal følge unge mennesker i overganger og sørge for trygg integrering eller retur, samtidig som de respekterer deres handlefrihet og beste interesser.
Saksplanlegging og overgangsforløp
Fagpersoner må samarbeide tidlig med ungdom, foresatte og juridiske eksperter for å lage en tydelig overgangsplan. Dette innebærer blant annet
- Kartlegging av juridisk vei (opphold, anke, gjenforening)
- Utdanning og tilgang til bolig
- Støtte til helse og psykisk helse
- Regelmessige kontroller for å justere planen basert på endringer i juridiske eller emosjonelle forhold
Tips: Bruk visuelle «Life Path Maps» eller «Legal Roadmaps» sammen med barnet for å hjelpe dem med å forstå hvilke muligheter og rettigheter de har på hvert trinn.
Støtte til integrering eller retur
For integrering: | For retur (kun hvis det er frivillig og respekterer rettighetene): |
|---|---|
Hjelpe ungdommene med å registrere seg på skolen, skaffe ID-/oppholdskort og få kontakt med mentorer Koordinere med kommunale tjenester for å sikre bolig, språkkurs og arbeidsstøtte. | Sørg for at barnevernet i hjemlandet kan følge opp. IOMs retningslinjer krever planlegging før avreise, trygt mottak og oppfølging etter hjemkomst. |
Advarsel! Tilbakeføring skal aldri skje med tvang, og bare når det er trygt, verdig og til barnets beste. | |
Ungdoms medbestemmelse i beslutningsprosesser
Varige løsninger må
- Vær barneinformert og la barna delta
- Reflektere modenhet og ønsker i utvikling
- Bygge på sterke sider (språk, sosiale nettverk, motstandskraft)

Vær barneinformert og la barna delta

Reflektere modenhet og ønsker i utvikling

Bygge på sterke sider (språk, sosiale nettverk, motstandskraft)
Det bør fagfolk gjøre:
- Bruk barnevennlige formater når du presenterer alternativer.
- Gi ungdommene tid og rom til å reflektere.
- Inkluder kulturformidlere eller likemannsmentorer i samtalene.
Overvåking, oppfølging og henvisning
En vellykket overgang krever:
- Planlagt oppfølging (hver 3.-6. måned)
- Henvisningssystemer på tvers av sektorer (rettsvesen, helse, utdanning)
- Oppdatering av vurderingen av barnets beste (BID) hvis barnets situasjon endrer seg
De viktigste erfaringene:
- Varige løsninger står sentralt i arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere.
- Overganger må planlegges nøye, være barnesentrerte og følges opp over tid.
- Fagpersoner bør gi ungdommen mulighet til å forstå og være med på å bestemme sin egen vei.
Utover umiddelbar beskyttelse: Betydningen av tidlig planlegging
Selv om den første omsorgen for enslige barn og unge ofte fokuserer på sikkerhet, innkvartering og juridisk representasjon, bør det endelige målet være å sikre stabile og varige løsninger som forhindrer nye risikosituasjoner eller tvungen mobilitet i fremtiden.
Erfaringer fra hele verden viser at de første dagene er avgjørende for å skape tryggere livsbaner. Forsinkelser i arbeidet med å etablere vergemål, dokumentasjon og familiegjenforening øker risikoen for forsvinninger, menneskehandel, utnyttelse eller tvangsreturer. Derfor må beskyttelsesteamene jobbe med en visjon på mellomlang og lang sikt fra starten av.
Vanlige utfordringer for å oppnå varig
- Trege byråkratiske prosesser: Regularisering og familiegjenforening kan ta flere år.
- Manglende koordinering på tvers av landegrensene: Hvert land opererer med ulike kriterier for å bevise familietilknytning.
- Begrenset tilgang til utdanning og arbeid: Uten muligheter for lokal integrering kan mindreårige og familiene deres bli tvunget til å migrere på nytt.
- Mangelfull oppfølging: Mange barn mister institusjonell støtte etter at de har fått lovlig status eller etter gjenforening, og forblir sårbare for ytterligere vold.

Trege byråkratiske prosesser: Regularisering og familiegjenforening kan ta flere år.

Manglende koordinering på tvers av landegrensene: Hvert land opererer med ulike kriterier for å bevise familietilknytning.

Begrenset tilgang til utdanning og arbeid: Uten muligheter for lokal integrering kan mindreårige og familiene deres bli tvunget til å migrere på nytt.

Mangelfull oppfølging: Mange barn mister institusjonell støtte etter at de har fått lovlig status eller etter gjenforening, og forblir sårbare for ytterligere vold.
Anbefalinger for å styrke langsiktig beskyttelse
- Implementere raskere internasjonale gjenforeningsprosedyrer, spesielt for barn og unge med nære slektninger i andre land, i samsvar med standarder fra internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner.
- Legge til rette for tidlig regularisering og dokumentasjon for å sikre tilgang til utdanning, helsetjenester og sosiale programmer.
- Etablere støttenettverk og mentorer i lokalsamfunnet for nylig regulariserte eller gjenforente mindreårige, slik at de ikke isoleres.
- Overvåk sakene i minst ett år for å sikre at løsningen som velges, faktisk forbedrer levekårene og ikke fører til nye krenkelser.
Casestudie
-Hun er en ung kvinne fra Sierra Leone som kom til Velos da hun var 17 år gammel. Hun var gravid og utsatt for kjønnsbasert vold, og sto overfor enorme utfordringer. Vi innså at hun hadde et akutt behov for beskyttelse og støtte, og henviste henne til et krisesenter for mindreårige, og informerte generalsekretæren for mindreårige om situasjonen hennes. Mens hun var mindreårig, ble hun representert av en advokat fra krisesenteret. Da hun fylte 18 år, kom hun tilbake til Velos for å få fortsatt juridisk støtte. Som voksen trengte hun hjelp med ulike aspekter ved sitt nye liv. Vi hjalp henne med å skaffe seg personnummer og jobbnummer. I tillegg hadde hun to avtaler for å forberede seg til intervju, selv om intervjuet ble utsatt to ganger. I hele denne perioden ble babyen hennes registrert i asylsaken hennes, slik at barnet hennes også skulle få beskyttelse. Hun fikk også juridisk rådgivning i arbeidslivsspørsmål, noe som hjalp henne med å navigere i det komplekse arbeidsmarkedet som ung mor. Nå er hun en ung, yrkesaktiv mor som er optimistisk og gleder seg til fremtiden, og som viser motstandskraft og håp når hun går videre i livet.
-Xyla kom først til Velos for å søke juridisk informasjon om sin avslåtte asylsøknad. Vi søkte om en ny søknad, og heldigvis klarte vi å få en registreringstime i oktober 2023. I mellomtiden hadde Xylas dokumenter gått ut på dato, og det eneste beviset på at han hadde lovlig opphold i Hellas, var sertifikatet for avtalen om registrering av den påfølgende søknaden. Dessverre ble han arrestert av politiet i begynnelsen av mai, og ble deretter satt i administrativ forvaring på et interneringssenter. Vi protesterte mot politimyndighetenes beslutning om å arrestere ham, og ga dem en erklæring om hans unge alder. Resultatet var at Xyla ble løslatt, og registreringen av søknaden hans er nå til behandling.
-S.A. hadde et presserende behov for å få fornyet dokumentene sine raskt, ettersom standardprosedyren for fornyelse vanligvis tar opptil ti måneder. En slik forsinkelse ville ha satt hans mulighet til å besøke søsteren i Sverige i fare, en reise som var avgjørende for hans psykiske velvære og familiegjenforening. I tillegg bidro den usikre juridiske statusen til å øke angsten hans, noe som forverret hans psykiske tilstand ytterligere.
Juridisk inngripen: Da advokaten overtok saken, vurderte han situasjonen og fant ut at det var behov for en fremskyndet saksbehandling på grunn av S.A.s medisinske tilstand. Det ble sendt inn en omfattende søknad om fornyet vedtak, inkludert dokumentasjon fra medisinsk fagpersonell som bekreftet at saken hastet.
I samarbeid med advokaten fullførte S.A. tretrinnsprosedyren for fornyelse:
- Begjæring om fornyet beslutning.
- Fingeravtrykk for biometrisk verifisering.
- Levering av endelig beslutning.
I innlegget ble det lagt vekt på at saken hastet medisinsk og at det var nødvendig med rask behandling. Takket være advokatens inngripen ble S.A.s anmodning om en fremskyndet saksbehandling akseptert, og vedtaket ble fattet betydelig raskere enn den vanlige tidsfristen.
Resultat: S.A. fikk fornyet vedtaket sitt, noe som gjorde det mulig for ham å søke om et reisedokument og forfølge målet om å besøke søsteren sin i Sverige. Saken viser hvor viktig det er å bruke advokatbistand for å navigere gjennom komplekse byråkratiske prosesser, særlig for sårbare personer med akutte behov.
Refleksjoner: Denne saken understreker hvor viktig det er at sårbare asylsøkere får effektiv juridisk støtte i tide. Tidlig inngripen og solid dokumentasjon kan føre til vellykkede resultater, selv i utfordrende situasjoner. De langvarige standardprosedyrene er imidlertid fortsatt et presserende problem, og de er ofte uforenlige med de akutte behovene til sårbare personer. For å sikre asylsøkernes rettigheter og velferd må det være en prioritert oppgave å sikre rask behandling av medisinske saker.
Videre lesning, kilder og referanser
- Den europeiske unions asylbyrå (EUAA): Mottaksforhold for enslige mindreårige asylsøkere
- FNs konvensjon om barnets rettigheter (CRC), 1989
- EU-direktiv 2013/33/EU (mottaksforhold)
- EU-direktiv 2013/32/EU (asylprosedyrer)
- Dublin III-forordningen (EU nr. 604/2013)
- Europakommisjonen: Handlingsplan for integrering og inkludering (2021-2027)
- EUAAs retningslinjer for aldersvurdering (2023)
- UNHCRs arbeid med enslige og separerte barn: En felthåndbok
- IOMs verktøykasse om enslige mindreårige og MIgrants beskyttelses- og bistandsveiledning
- EASOs praktiske veiledning om beste interesse og aldersvurdering
- UNHCR (2022). Arbeid med enslige og separerte barn: Felthåndbok
- EUAA (2023). Praktisk veiledning om aldersvurdering
- Konvensjonen om barnets rettigheter (CRC)
- IOM (2021). Internasjonal migrasjonsrett: Ordliste om migrasjon
- UNHCR (2008) Retningslinjer for å fastslå barnets beste
- IOM (2021) Retningslinjer for barnesensitiv retur og reintegrering
- EUAA (2023) Praktiske verktøy for varige løsninger i barnevernet
- FNs barnekomité, Generell kommentar nr. 14 om barnets beste (2013)
- AMERA International (2023). Retningslinjer for traumebevisst advokatvirksomhet
- EUs direktiv 2011/36/EU om bekjempelse av menneskehandel
- AIDA (Asylum Information Database) – landrapporter
- UNHCRs og IOMs håndbøker om beskyttelse av barn






