Modul 5 – Helse – Safe Spaces

5. Helse

Introduksjon til helsemodulen

Beskrivelse

Helse er en grunnleggende menneskerettighet og en hjørnestein i den generelle velferden, særlig for sårbare grupper som enslige mindreårige flyktninger. Disse barna og ungdommene har ofte opplevd alvorlige forstyrrelser i livet, inkludert tvungen migrasjon, eksponering for konflikt, atskillelse fra familien og økonomiske vanskeligheter. Slike opplevelser kan ha betydelig innvirkning på deres fysiske og psykiske helse, noe som gjør målrettede tiltak helt avgjørende.

Denne modulen er utformet for å gi en omfattende og kultursensitiv tilnærming til helse som er både tilgjengelig og bærekraftig. Den fremhever sammenhengen mellom fysisk, psykisk og sosial helse og gir praktisk veiledning om hvordan man kan fremme trivsel i flyktningesamfunn. Ved å ta for seg sentrale utfordringer som stigmatisering, utbrenthet blant sosialarbeidere og behovet for kapasitetsbygging, søker denne modulen å skape et inkluderende og støttende miljø der både mindreårige og fagpersoner kan trives.

Enslige mindreårige opplever ofte traumer fra reisen og flukten, noe som fører til både fysiske og psykiske helseutfordringer. Mange opplever dårlige boforhold, matmangel, manglende tilgang til medisinsk behandling og vanskeligheter med å tilpasse seg en ny kultur. For å håndtere disse utfordringene kreves det en helhetlig tilnærming som inkluderer medisinske tiltak, psykososial støtte og samfunnsengasjement. Denne modulen fokuserer på å fremme langsiktig velvære og motstandskraft ved å sikre tilgang til helsetjenester, fremme egenomsorg og utvikle helseopplæringsprogrammer som dekker både umiddelbare og langsiktige behov.

Sikte

Hovedmålet med denne modulen er å fremme helhetlig helse og trivsel blant enslige mindreårige flyktninger og fagpersoner som jobber med dem. Ved å integrere evidensbaserte strategier, kapasitetsbyggende programmer og kultursensitive helsetiltak sikrer denne modulen at både mindreårige og ansatte får den støtten de trenger. Tilnærmingen prioriterer:

Fysisk helse – oppmuntre til forebyggende helsearbeid, regelmessig fysisk aktivitet og tilgang til medisinske tjenester.
Psykisk velvære – redusere stigma rundt psykisk helse og tilby psykologisk støtte.
Sosial helse – å fremme sterke støttenettverk og bygge forbindelser i lokalsamfunnet.
Profesjonell bærekraft – støtte sosial- og ungdomsarbeidere gjennom egenomsorgspraksis og opplæringsprogrammer.

Denne modulen legger også vekt på betydningen av tidlig intervensjon for å forebygge langvarige helseproblemer. Ubehandlede fysiske og psykiske helseproblemer kan føre til mer alvorlige tilstander som påvirker den enkeltes evne til å integrere seg i samfunnet, ta utdanning eller skaffe seg arbeid. Ved å fokusere på proaktive tiltak har programmet som mål å styrke mindreårige flyktninger og utstyre dem med kunnskapen og ressursene som trengs for å ta ansvar for egen helse.

Læringsutbytte

Ved slutten av denne modulen vil deltakerne være i stand til å

Forstå og implementere en holistisk og kultursensitiv tilnærming til helsetjenester.
Anerkjenne og håndtere stigma knyttet til psykisk helse i flyktninggrupper.
Utvikle og integrere strategier for egenomsorg for sosialarbeidere og ungdomsarbeidere for å forebygge utbrenthet.
Gjennomføre opplærings- og kapasitetsbyggende tiltak som gir fagpersoner ferdigheter i traumebevisst omsorg.
Fremme samfunnsbaserte helsetiltak som øker den generelle trivselen til både mindreårige og profesjonelle.

Deltakerne vil også kunne utvikle handlingsplaner som er skreddersydd for de spesifikke helsebehovene til mindreårige flyktninger i deres region. Disse planene vil ta hensyn til lokal helseinfrastruktur, tilgjengelige ressurser i lokalsamfunnet og kulturelle forhold som påvirker helseatferd og holdninger.

Holistisk og kultursensitiv tilnærming til helse

Helsetiltak for enslige mindreårige flyktninger må skreddersys til deres unike bakgrunn, erfaringer og kulturelle oppfatninger. En holistisk tilnærming anerkjenner at helse ikke bare handler om fravær av sykdom, men også om emosjonelt velvære, sosiale bånd og en følelse av trygghet. Dette perspektivet gjør det mulig å skape helseprogrammer som gir gjenklang i flyktningesamfunnene og øker effektiviteten.

En kultursensitiv tilnærming krever også at man tar hensyn til kjønnsnormer, religiøse overbevisninger og samfunnsstrukturer. I noen kulturer kan det være vanskelig å snakke åpent om helse – særlig psykisk helse. Ved å forstå disse barrierene og arbeide innenfor kulturelle rammer kan man bidra til å skape effektive, inkluderende helseinitiativer.

Bekjempe stigma rundt psykisk helse

Psykisk helse er fortsatt et stigmatisert tema i mange kulturer, noe som hindrer enkeltpersoner i å søke nødvendig støtte. Enslige mindreårige flyktninger kan internalisere dette stigmaet, noe som kan føre til ubehandlet angst, depresjon eller traumerelaterte lidelser.

Nøkkelstrategier:

Holdningskampanjer i lokalsamfunnet – organiser workshops, kampanjer i sosiale medier og diskusjoner i lokalsamfunnet for å normalisere samtaler om psykisk helse. Del suksesshistorier om personer som har hatt nytte av psykiske helsetjenester. Og hold kurs for ledere i lokalsamfunnet for å hjelpe dem med å ta opp psykiske helseproblemer uten å forsterke stigma.
Opplæring av sosialarbeidere og ungdomsarbeidere i traumebevisst omsorg – gi fagfolk kunnskap om de psykologiske konsekvensene av flukt og traumer. Lær bort praktiske strategier for å håndtere stress og fremme motstandskraft. Oppmuntre til kontinuerlig faglig utvikling og muligheter for kollegalæring.
Støttenettverk for jevnaldrende – etabler mentorprogrammer der ungdom kan støtte hverandre i å diskutere følelser og mestringsstrategier. Oppmuntre til gruppeaktiviteter som fremmer psykisk velvære, for eksempel kunstterapi, idrett og mindfulness-øvelser. Utvikle «ambassadører for psykisk helse» i ungdomsgrupper som kan lede diskusjoner og gi støtte fra jevnaldrende.

Ved å integrere diskusjoner om psykisk helse i hverdagslige aktiviteter, som skole, idrett og samfunnsaktiviteter, blir støttesystemer mer tilgjengelige og normaliserte, noe som reduserer frykten for å bli dømt.

Ytterligere strategier for støtte til psykisk helse

Psykoedukasjonsverksteder er en grunnleggende strategi for å støtte den psykiske helsen til enslige mindreårige flyktninger. Disse workshopene er utformet for å være alderstilpasset og kultursensitive, slik at komplekse psykologiske konsepter blir formidlet på en måte som gir gjenklang i ulike miljøer. Det primære målet er å lære ungdommene om emosjonelle reaksjoner på traumer, stress og endring, normalisere disse erfaringene og redusere frykt og skam. Temaene kan omfatte forståelse av hvordan hjernen reagerer på fare (kamp, flukt, frys), gjenkjenning av tegn på angst eller depresjon og grunnleggende mestringsverktøy som pusteteknikker eller jordingsstrategier. Ved å gi mindreårige denne kunnskapen kan psykoedukasjon gjøre dem i stand til å forstå følelsene sine bedre, redusere stigma rundt psykisk helse og oppmuntre til å søke hjelp. Tilretteleggerne kan øke effektiviteten ved å bruke visuelle hjelpemidler, metaforer, historiefortelling og gruppediskusjoner for å skape en følelse av trygghet og fellesskap.

Trygge narrative praksiser gir enslige mindreårige mulighet til å bearbeide traumer gjennom kreative og kontrollerte uttrykk. Historiefortelling, dagbokskriving, digitale medier og til og med muntlige tradisjoner kan fungere som terapeutiske verktøy som gjør det mulig for ungdom å gjenvinne sin stemme og identitet etter opplevelser av tap, forflytning og traumer. Disse aktivitetene gir struktur og emosjonell distanse, slik at mindreårige kan reflektere over fortiden sin uten å bli traumatisert på nytt. For eksempel kan dagbokskriving bidra til å tydeliggjøre følelser og spore emosjonell fremgang over tid, mens digital historiefortelling (ved hjelp av videoer, bilder og lyd) gjør det mulig for dem som er mer komfortable med teknologi, å skape mening gjennom visuelle eller multimediale formater. Tilretteleggere bør sørge for at fortellingsrommet er konfidensielt og ikke-dømmende, noe som styrker tillit og trygghet. Historiefortellinger i grupper kan også bidra til å skape empati og en følelse av at man deler erfaringer, noe som igjen kan bidra til kollektiv helbredelse og motstandskraft.

Mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) er et strukturert program som integrerer mindfulness-teknikker med prinsipper fra kognitiv atferdsterapi (CBT) for å hjelpe enkeltpersoner med å håndtere psykiske lidelser som angst, depresjon og traumerelatert stress. For enslige mindreårige flyktninger kan MBCT være spesielt verdifullt fordi det bidrar til å skape bevissthet om tanker og følelser uten å dømme. Gjennom øvelser som oppmerksom pusting, kroppsskanning og tankeobservasjon lærer deltakerne å identifisere og frigjøre seg fra skadelige tankemønstre som kan oppstå som følge av traumatiske opplevelser eller ustabile omgivelser. MBCT oppmuntrer ungdommene til å forankre seg i nuet, noe som bidrar til å redusere grubling, bedre følelsesregulering og øke selvmedfølelsen. Øktene bør tilpasses utviklingsnivå og kulturell bakgrunn, med bruk av guidet lyd, visuelle signaler og fysiske aktiviteter som gjør mindfulness tilgjengelig og engasjerende.

Økoterapi (også kjent som naturbasert terapi) utnytter de terapeutiske effektene av naturen for å fremme mental og emosjonell velvære. For enslige mindreårige som har tilbrakt lengre perioder på institusjon eller i urbane miljøer, kan det å komme i kontakt med naturen gi en dyp følelse av ro, trygghet og restitusjon. Aktivitetene kan omfatte hagearbeid, turer i naturen, gruppesamtaler utendørs eller rett og slett å tilbringe tid i grønne områder. Det har vist seg at eksponering for naturen senker kortisolnivået (et stresshormon), bedrer humøret og forbedrer oppmerksomhet og hukommelse. Disse tiltakene er spesielt effektive for ungdom med traumehistorikk, ettersom den sensoriske kontakten med omgivelsene (lukte på blomster, kjenne på jorda, høre fugler) kan gi jording og regulering. Tilretteleggerne bør sørge for at de valgte naturomgivelsene er trygge og tilgjengelige, og kan vurdere å innlemme kulturelle eller åndelige betydninger av naturen i timene. Miljøterapi helbreder ikke bare den enkelte, men fremmer også miljøbevissthet og tilknytning til samfunnet.

Egenomsorg for ungdom og sosialarbeidere

Sosial- og ungdomsarbeidere spiller en viktig rolle i arbeidet med mindreårige flyktninger, men de har høy risiko for å bli utbrent på grunn av de emosjonelle kravene arbeidet deres stiller. Det er avgjørende at de har det bra for å kunne gi effektiv og medmenneskelig omsorg.

Nøkkelstrategier:

Regelmessig veiledning og debriefing – oppfordre organisasjoner til å innføre strukturerte møter der de ansatte kan diskutere utfordringer og søke støtte. Gi de ansatte tilgang til psykologisk rådgivning. Skap trygge rom der sosialarbeidere kan uttrykke følelser og erfaringer uten å bli dømt.
Retningslinjer på arbeidsplassen som støtter balanse mellom arbeid og fritid – arbeid for en rimelig arbeidsmengde og fleksible arbeidsplaner. Implementer retningslinjer som gjør det mulig for arbeidstakere å ta fri fra psykiske problemer ved behov. Tilby betalt permisjon for dem som sliter med sekundære traumer som følge av arbeidet.
Tilpassede planer for egenomsorg – lær opp ansatte i egenomsorgsteknikker som mindfulness, fysisk trening og kreative utfoldelsesmuligheter. Skap en kultur der egenomsorg blir sett på som en nødvendighet snarere enn en luksus. Organiser velværeopphold, meditasjonsøkter og workshops i stressmestring.

Opplæring og kapasitetsbygging for arbeidere

Å yte omsorg av høy kvalitet krever kontinuerlig faglig utvikling. Opplæringsprogrammer gir de ansatte ferdighetene og kunnskapen de trenger for å håndtere komplekse helseutfordringer.

Fremme fysisk helse og velvære (kryssreferanse til modul 10: Idrett)

Idrett er ikke bare en fysisk aktivitet, det er også et bevist verktøy for helbredelse, sosial kontakt og følelsesmessig regulering. For enslige mindreårige flyktninger, hvis liv ofte har vært preget av traumer, ustabilitet og sosial isolasjon, gir idretten en unik struktur der de kan gjenoppbygge tillit, finne tilhørighet og gjenvinne en følelse av kontroll over kroppen og omgivelsene sine. Idretten tilbyr forutsigbare rutiner, fremmer samfunnsengasjement og gir et naturlig utløp for stress. Når idretten integreres med strategier for psykisk helse, kan den bli et middel til å bearbeide traumer og skape langsiktig velvære.

Psykologiske fordeler ved idrett for mindreårige flyktninger:

Reduserer stress og angst – fysisk aktivitet frigjør endorfiner, naturlige humørboostere som motvirker stresshormoner som kortisol. Regelmessig deltakelse kan redusere symptomer på PTSD, angst og depresjon.
Forbedrer fokus og søvn – fysisk utmattelse kombinert med emosjonell frigjøring bidrar til å regulere søvnsykluser, som ofte forstyrres av traumer. Bedre søvn har direkte innvirkning på kognitiv funksjon, konsentrasjon og emosjonell stabilitet.
Fremmer selvtillit og handlekraft – prestasjoner i idrett (å score et mål, fullføre en øvelse, forbedre utholdenheten) gir økt selvtillit og selvfølelse. Dette er avgjørende for mindreårige som skal navigere i nye sosiale identiteter og ukjente systemer.
Styrker den sosiale integrasjonen – lagidretter og gruppeaktiviteter skaper muligheter for å bygge mellommenneskelig tillit, samarbeid og ikke-verbal kommunikasjon, noe som er avgjørende i flerspråklige eller språksvake miljøer.
Lærer deg å regulere følelser – å lære å håndtere seire og nederlag, styre impulser og være disiplinert under press speiler viktige ferdigheter i livet, særlig i følelsesmessig ladede miljøer.

Eksempler på idrettsbaserte programmer og tiltak:

Fotball for samhold – et strukturert fotballinitiativ som er tilpasset for å inkludere traumesensitive trenerteknikker, teambuilding-øvelser og emosjonelle sjekker. Trenerne får opplæring i å gjenkjenne tegn på mistrivsel og oppmuntre til positiv gruppedynamikk. Fotballspillet blir en trygg arena for emosjonelle uttrykk, lederskap og tilhørighet.
Yoga og pustesirkler – disse skånsomme timene er spesielt gunstige for mindreårige som opplever kronisk anspenthet eller angst. Pustearbeid kombinert med skånsomme bevegelser kan regulere nervesystemet og hjelpe deltakerne til å bli mer oppmerksomme på kroppen sin. Øktene kan holdes i tilfluktsrom, klasserom eller uteområder, og de er tilpasset ulike treningsnivåer.
Kampsport for mindfulness – kampsport som karate, aikido eller taekwondo kombinerer fysisk ferdighetsoppbygging med filosofiske læresetninger om indre ro, respekt og selvdisiplin. Disse programmene oppmuntrer til selvkontroll, jordforbindelse og selvtillit, samtidig som de gir mindreårige en følelse av kroppslig trygghet og styrke.
Workshops i dans og bevegelsesterapi – dans er en kraftfull måte å uttrykke følelser på, uten å bruke ord. Ved hjelp av kulturell musikk og gruppekoreografi kan ungdom få kontakt med bevegelsesglede, kulturarv og fellesskapsrytmer. Disse verkstedene kan også fungere som kulturelle utvekslingsarenaer som bygger stolthet og forståelse mellom grupper.
Eventyr- og utendørssport – aktiviteter som fotturer, sykling og klatring gir eksponering for naturen samtidig som de oppmuntrer til samarbeid, problemløsning og personlige utfordringer. Disse programmene er effektive for eldre ungdommer og kan kombineres med økologisk utdanning eller mindfulness.

Inkludering og sikkerhetshensyn

Tilby både felles og kjønnsspesifikke alternativer. I mange kulturer kan jenter føle seg mer komfortable i miljøer der bare kvinner deltar, særlig når det gjelder idretter som involverer fysisk kontakt eller spesielle klær. Skreddersy aktivitetene slik at de respekterer bluferdighetsnormer, bønnetider og kulturelt kjente idretter (inkludert cricket eller volleyball). Lær også opp tilretteleggerne til å gjenkjenne traumereaksjoner (tilbaketrekning, aggresjon, dissosiasjon) og reagere med empati. Unngå kjefting, utskjelling eller høye prestasjonsforventninger. Sørg også for at alle deltakerne har tilgang til sportsutstyr og -klær. Vurder lavpris- eller donasjonsbaserte programmer som er enkle å gjenskape i ulike sammenhenger.

Integreringstips for behandlere innen psykisk helse

Legg inn korte emosjonelle refleksjonsøkter før og etter kampene: «Hvordan føler du deg før dagens økt?» eller «Hva var et øyeblikk som fikk deg til å føle deg stolt i dag?». Du kan også bruke debriefing av laget til å lære bort emosjonelt vokabular og konfliktløsning. Det er en god idé å kombinere idrettsøkter med psykoedukative elementer: hydrering, ernæring, kroppsbevissthet og mental helsekompetanse.

Kunstterapi som verktøy for psykisk helse

Kunstterapi er en kraftfull og tilgjengelig form for emosjonell støtte som bruker kreativitet til å hjelpe unge mennesker med å uttrykke det de kanskje ikke har ord for. Mange enslige mindreårige flyktninger sliter med å snakke om sine tidligere opplevelser på grunn av traumer, språkbarrierer eller kulturelle stigma rundt psykisk helse. Kunstterapi gir en trygg, ikke-verbal måte å utforske følelser på, redusere angst og bygge selvtillit på (uten å måtte snakke). Det handler ikke om kunstneriske ferdigheter, men om selve skapelsesprosessen. Å skape kunst bidrar til å roe ned nervesystemet, øke konsentrasjonen og gi ungdommene mulighet til å føle seg sett og hørt. Gjennom tegning, maleri, skulptur eller collage kan ungdommene bearbeide følelser, finne tilbake til identiteten sin og begynne å leges.

Fordeler med kunstterapi

Emosjonelle uttrykk – hjelper mindreårige med å gi uttrykk for frykt, tristhet, sinne og håp på en trygg, symbolsk måte.
Stressreduksjon – den repeterende, kreative prosessen kan virke beroligende og meditativ, noe som senker kortisolnivået.
Økt selvtillit – å fullføre kunstprosjekter gir en følelse av mestring og stolthet.
Empowerment – oppmuntrer til medbestemmelse, mindreårige tar valg om farger, former og budskap, og får tilbake en følelse av kontroll.
Sosial tilknytning – kunstaktiviteter i grupper bygger tillit, fremmer samarbeid og reduserer isolasjon.

Når du bør bruke kunstterapi

Under gruppeworkshops om psykisk helse
I en-til-en-rådgivningssamtaler
Som en del av de daglige rutinene på skoler, krisesentre eller mottakssentre
For nedtrapping etter konflikter eller under emosjonelle kriser
Som en regelmessig velværeaktivitet for å fremme langsiktig motstandskraft

Resultater fra kunstterapi

Forbedret emosjonell regulering
Reduserte symptomer på PTSD og depresjon
Større engasjement i gruppesammenhenger
Tilknytning til kultur og personlig identitet
Styrket følelse av egen stemme og egenverd

Eksempler på kunstterapiaktiviteter

Ungdommene oppfordres til å lage bilder som gjenspeiler deres personlige reise (tidligere utfordringer, nåværende følelser og fremtidsdrømmer). Collage ved hjelp av utklipp fra magasiner eller naturmaterialer gir mulighet for symbolsk historiefortelling. Denne praksisen hjelper dem med å bearbeide komplekse følelser og finne tilbake til sin egen historie.

Et stort, felles lerret som grupper kan male sammen. Hver deltaker legger til et stykke som representerer dem selv eller noe de setter pris på. Veggmalerier skaper en følelse av tilhørighet, et felles formål og et helende fellesskap.

Arbeid med leire eller andre taktile materialer hjelper mindreårige å komme i kontakt med kroppen og omgivelsene. Denne typen «hands-on»-kunst er jordnær og kan løse opp spenninger som har bygget seg opp etter traumatiske opplevelser.

Hvert barn får en skissebok eller dagbok der de kan tegne, fargelegge eller lime inn bilder som er relatert til humøret deres eller daglige opplevelser. Dette verktøyet gir rom for egen refleksjon og bidrar til å spore emosjonell fremgang over tid.

Anbefalte verktøy og materialer

Grunnleggende forsyninger:		fargestifter, fargeblyanter, tusjer, kritt, vannfarger, papir, saks, lim
Funnet/gjenbrukte gjenstander:		stoffrester, blader, papp, gamle magasiner, plastlokk (rimelig og miljøvennlig)
Malingsvennlige overflater:		pappesker, plakatplater, gjenbrukbart lerret
Mobile kunstbokser:		ferdigpakkede sett med grunnleggende kunstmateriell som kan brukes i midlertidige tilfluktsrom, samfunnshus eller leirer (enkle å transportere og distribuere)

Tips til tilretteleggere

Ikke døm: Unngå å kommentere hvor «bra» kunstverket er, men fokuser på hvordan det fikk dem til å føle seg.
Gi veiledning: «Tegn et sted der du føler deg trygg» eller «Lag et symbol for styrken din«
Sørg for trygghet: La ungdommene jobbe i sitt eget tempo, og sørg for rolige rom for dem som trenger det.
Oppmuntre til historiefortelling: La deltakerne forklare kunstverkene sine hvis de ønsker det, men ikke press dem.
Kulturell sensitivitet: Respekter symboler, farger og bilder som kan ha kulturell eller åndelig betydning.

Øvelser for daglig implementering

Disse øvelsene er utformet for å gi en omfattende og kultursensitiv tilnærming til helse som er både tilgjengelig og bærekraftig. Den fremhever sammenhengen mellom fysisk, psykisk og sosial helse, og gir praktisk veiledning om hvordan man kan fremme trivsel i flyktningesamfunn. Den tar for seg sentrale utfordringer som stigmatisering, utbrenthet blant sosialarbeidere og behovet for kapasitetsbygging. Denne modulen søker å skape et inkluderende og støttende miljø der både mindreårige og fagpersoner kan trives.

Bruk denne sjekklisten daglig eller ukentlig for å vurdere og opprettholde ditt eget velvære:

Spiste jeg balanserte måltider i dag?
Har jeg trent eller beveget kroppen min?
Tok jeg pauser mellom oppgavene?
Har jeg kontaktet en venn eller kollega for å få kontakt?
Har jeg tatt meg tid til noe jeg liker?
Sover jeg godt?
Har jeg praktisert noen form for avspenning eller mindfulness i dag?

Et verktøy som hjelper ansatte og ungdom med å visualisere og reflektere over sin følelsesmessige balanse. Hver seksjon representerer et område (relasjoner, selvfølelse, formål, glede, stress, fysisk omsorg). Bruk en vurderingsskala fra 1 til 10 i hver kategori. Identifiser områder som trenger oppmerksomhet, og sett opp mål for forbedring.

Dette verktøyet kan brukes etter emosjonelt intense økter:

S (stopp) – ta en pause og trekk pusten.
T (noter) – hva føler jeg fysisk og emosjonelt?
O (observere) – hvilke tanker eller reaksjoner hadde jeg i løpet av økten?
P (fortsett) – bestem deg for hvordan du skal gå videre: skriv dagbok, snakk med en kollega, ta en pause eller søk veiledning.

Tilrettelagt 30-minutters grupperefleksjon for de ansatte:

For det første – del ukens oppturer og nedturer.
For det andre – reflekter over eventuelle følelsesmessige utløsende faktorer eller suksesser.
For det tredje – identifiser støttebehov og tiltak.
Og til slutt – avslutt med en mindfulness- eller takknemlighetsøvelse.

Disse øvelsene har som mål å fremme emosjonell bevissthet, motstandsdyktighet og et støttende arbeidsmiljø.

Bruk denne øvelsen for å redusere angst eller overveldende følelser under eller etter intense situasjoner:

5 ting du kan se
4 ting du kan føle
3 ting du kan høre
2 ting du kan lukte
1 ting du kan smake

Denne øvelsen hjelper deg med å sentrere tankene i nuet.

Start dagen med en positiv og fokusert innstilling:

Tre dype åndedrag.
Skriv ned eller si høyt:
- En ting du er takknemlig for…
- En ting du vil oppnå i dag…
- Én egenomsorgshandling du skal gjøre…

Vurder energi- og emosjonsnivået fra 1-10 ved starten av hver økt eller hvert skift, og svar:

Hva trenger jeg i dag for å føle støtte?
Hva kan jeg gjøre for å ta vare på meg selv i dag?

Dette bidrar til selvinnsikt og teamkommunikasjon.

Første trinn: Sitt komfortabelt, lukk øynene og fokuser oppmerksomheten på hver del av kroppen fra topp til tå.
Andre trinn: Legg merke til eventuelle spenninger, ubehag eller avslapping.
Tredje trinn: Pust inn i hvert område.

Brukes før eller etter følelsesmessig tungt arbeid for jording.

Spør på slutten av dagen eller teammøtet:

Hvilket ord beskriver hvordan du føler deg akkurat nå?

Bruk dette til å fremme uttrykk og reflektere over følelsesmessige tilstander uten at det er nødvendig med en fullstendig debriefing.

Synlighet, partnerskap og samfunnsansvar

Denne metodikken gir en strukturert og grundig tilnærming til å fremme helse og trivsel blant enslige mindreårige flyktninger, slik at de sikres en vellykket integrering i vertssamfunnet. Metoden sikrer en helhetlig tilnærming til flyktningers helse, og tilbyr

Synlighet;
Partnerskap;
Jobbmuligheter;

Langsiktige trivselsstrategier.

Samfunnsengasjement og støttesystemer

Et sterkt støttenettverk er avgjørende for å opprettholde helse og velvære.

Nøkkelstrategier:

Partnerskap mellom helsetjenester og skoler – etablere helseprogrammer i skolen som gir medisinsk, psykologisk og ernæringsmessig støtte.
Mentor- og støtteprogrammer for jevnaldrende – lær opp eldre mindreårige flyktninger til å veilede yngre i helse og velvære.
Digitale plattformer for helseopplysning – bruk apper, videoer og sosiale medier til å dele helseinformasjon på engasjerende måter.

Overvåking og evaluering

For å sikre at helseinitiativene er effektive, bør de evalueres regelmessig:

Spørreundersøkelser og fokusgrupper med deltakerne.
Casestudier som viser vellykkede tiltak.
Innsamling av data om helseutfall og bruk av tjenester.

Hvorfor bør helseorganisasjoner støtte denne saken?

Årsak 1. Synlighet
Fremhev muligheten	Positiv merkevareassosiasjon	Muligheter for krysspromotering
Helseorganisasjoner og helsepersonell kan oppnå synlighet ved å delta i helseprogrammer og -initiativer for flyktninger. På denne måten kan de vise frem sin ekspertise innen folkehelse, humanitær bistand og sosial velferd. Suksesshistorier fra mindreårige flyktninger som har dratt nytte av helsetiltak, kan fungere som virkningsfullt reklamemateriell.	Samarbeid med helseprogrammer for flyktninger styrker organisasjonens omdømme som en sosialt ansvarlig enhet. Det viser engasjement for inkludering, trivsel og global helserettferdighet.	Felles kampanjer med helseorganisasjoner, myndigheter og frivillige organisasjoner kan bidra til å øke det offentlige engasjementet og påvirkningsarbeidet. Bruk av sosiale medier, nettsteder og pressemeldinger for å øke bevisstheten om helsespørsmål blant flyktninger.

Årsak 2. Sosialt ansvar
Empati og engasjement for helselikhet	Samfunnsengasjement og inkludering	Langsiktig innvirkning på folkehelsen
Enslige mindreårige flyktninger står overfor alvorlige helseforskjeller på grunn av flukt og begrenset tilgang til helsetjenester. Støtte til helseinitiativer for flyktninger er i tråd med globale humanitære verdier og fremmer målene for bærekraftig utvikling.	Helseorganisasjoner kan samarbeide med lokalsamfunn for å tilby viktige helsetjenester, for eksempel vaksinasjoner, ernæringsprogrammer og psykisk helsehjelp. Etablere helsenettverk i lokalsamfunnet som integrerer mindreårige flyktninger i det offentlige helsevesenet.	Investeringer i helseprogrammer for flyktninger sikrer langsiktige fordeler ved å forebygge sykdomsutbrudd, forbedre den psykiske helsen og bidra til sunnere generasjoner. Det styrker den offentlige helseinfrastrukturen ved å innlemme flyktninger i nasjonale helsepolitikker og rammeverk for helsetjenester.

Årsak 3. Sponsing
Strategiske partnerskap i helsesektoren	Merkevaredifferensiering og offentlig engasjement	Skreddersydde sponsorpakker
Samarbeide med legemiddelfirmaer, sykehus og medisinske skoler for å sponse helseprogrammer for mindreårige flyktninger. Finansiering av helserelaterte opplæringsprogrammer, stipendier og mobile medisinske klinikker.	Sponsorer får offentlig anerkjennelse gjennom sitt bidrag til humanitære helseprosjekter. Bedrifters samfunnsansvar kan integrere helsefremmende tiltak for flyktninger, noe som styrker deres forpliktelse til etisk forretningspraksis.	Tilbyr ulike nivåer av sponsing, inkludert merkevarebygging på medisinske leirer, sponsede helseopplæringsprogrammer og sponsede digitale helseplattformer.

Casestudie "The Well-Being Alliance"

Bruk kunnskapen din i praksis

Helseinitiativ for mindreårige flyktninger, Well-Being Alliance. Et omfattende helseinitiativ som tar sikte på å tilby strukturerte og bærekraftige helseløsninger for mindreårige flyktninger, integrere dem i de eksisterende helsesystemene og sikre langsiktige helsegevinster.

Nøkkelkomponenter:

Forebyggende behandling – gjennomføring av vaksinasjonskampanjer skreddersydd for mindreårige flyktninger for å hindre spredning av smittsomme sykdommer. Ernæringsprogrammer som gir balanserte måltider og viktige vitaminer for å motvirke underernæring. Opplæring i hygiene og sanitærforhold for å fremme personlig helse og forhindre spredning av sykdommer i mottakene.
Psykiske helsetjenester – etablere traumebevisste rådgivningstjenester for å hjelpe mindreårige flyktninger med å bearbeide opplevelsene sine i et trygt og støttende miljø. Gjennomføre stressmestringsprogrammer som inkluderer oppmerksomt nærvær, pusteøvelser og fysiske aktiviteter for å fremme følelsesmessig velvære. Tilby workshops for å styrke mindreårige flyktningers motstandsdyktighet, slik at de kan utvikle mestringsstrategier for å navigere i sitt nye miljø.
Sysselsetting og opplæring – innføre yrkesrettede helseopplæringsprogrammer som forbereder flyktningungdom på en karriere i helsevesenet, for eksempel innen medisinsk assistanse, pleie og førstehjelp. Opprette praktikant- og lærlingprogrammer på sykehus, frivillige organisasjoner og helsesentre for å gi praktisk erfaring. Samarbeide med universiteter og tekniske skoler for å tilby stipend og finansiering til mindreårige flyktninger som ønsker en karriere innen helserelaterte fagområder.

Ved å integrere disse komponentene sørger Well-Being Alliance for at mindreårige flyktninger får helhetlig støtte, slik at de ikke bare overlever, men også trives i sine nye lokalsamfunn.

Inspirerende casestudie: Right to Play-programmet "Idrett for utvikling"

Right to Play er en internasjonal frivillig organisasjon som utnytter idrettens og lekens kraft til å utdanne og styrke barn i humanitære situasjoner, blant annet i flyktningleirer. Programmene deres har et sterkt fokus på psykososialt velvære, traumebearbeiding og psykisk helse.

Kilde og referanse

Du kan lese mer i deres offisielle rapport:

Rett til å spille. (2020). Idrett for utvikling i humanitære kontekster: Evalueringsrapport.

Viktige komponenter i casestudien

Strukturerte spill og lagidretter – disse daglige øktene oppmuntrer til samarbeid, fair play og følelsesmessige uttrykk, slik at ungdommene kan bearbeide følelser som sinne og sorg i et trygt og støttende miljø.
Livsferdigheter og psykisk helse – trenerne er ikke bare opplært til å lede kamper, men også til å legge til rette for diskusjoner om temaer som følelsesregulering, mestringsstrategier og støtte fra jevnaldrende.
Mentorskap og positive rollemodeller – eldre ungdommer og likemannsledere får mulighet til å være mentorer for yngre deltakere, noe som skaper en følelse av ansvar og tilhørighet.

Virkninger og resultater

30-40 % reduksjon i selvrapporterte psykiske plager blant ungdommene som deltok.
Forbedret emosjonell forståelse, og barna rapporterte at de ble bedre i stand til å «gjenkjenne og uttrykke følelser» etter strukturerte økter.
Økt sosialt samhold: Ungdommene rapporterte at de hadde knyttet nye vennskap og følte seg tryggere i leirmiljøet.

Disse funnene er hentet fra uavhengige programevalueringer utført av Right to Play og partnerorganisasjoner.

Hvorfor det er en verdifull modell

Evidensbasert – programmet er basert på overvåking og evaluering og har dokumentert effekt på psykisk helse i flere sammenhenger (Jordan, Uganda, Sør-Sudan).
Traumebevisst – trenerne får opplæring i psykisk helse for å kunne gjenkjenne og reagere på stress, ikke bare lede kamper.
Bærekraftig – bygger lokal kapasitet ved å lære opp ungdommer til å bli likemannsledere, noe som bidrar til at programmet videreføres også etter at de frivillige organisasjonene har dratt.
Tilpasningsdyktig – rammeverket er lett å gjenskape i ulike kulturelle og logistiske omgivelser (leirer på landsbygda, tilfluktsrom i byer eller skolemiljøer).

Sentrale arbeidsrettslige regler for mindreårige i helserelatert arbeid (under 18 år)

Arbeidslovgivningen sikrer at mindreårige flyktninger som begynner i helserelatert opplæring eller arbeid, beskyttes mot utnyttelse og samtidig gis muligheter til å utvikle seg.

Minstealder for å delta i helseopplæringsprogrammer – mindreårige må være minst 16 år for å delta i formelle helseopplæringsprogrammer. Enkelte ikke-kliniske helseroller, som administrativ støtte og helseoppsøkende arbeid, kan tillate deltakere helt ned i 14-årsalderen, forutsatt at de får tilstrekkelig tilsyn.
Begrensninger i arbeidstid og typer helserelaterte oppgaver som er tillatt for mindreårige flyktninger – mindreårige kan ikke jobbe nattskift eller mer enn 20 timer per uke i skoleperioder. Det er begrensninger på arbeidsoppgaver som kan være farlige, for eksempel håndtering av smittsomt materiale, eksponering for stråling eller direkte kirurgisk assistanse. Veiledet klinisk praksis er tillatt, men mindreårige må alltid jobbe under en autorisert helsearbeider.
Beskyttelse mot utnyttelse på arbeidsplassen og urettferdige arbeidsforhold – arbeidsgivere må sørge for et trygt arbeidsmiljø som følger arbeidslover og helseforskrifter. Mindreårige flyktninger som deltar i opplæring i helsevesenet, må få en rettferdig kompensasjon hvis de er i lønnet lærlingplass. Brudd på arbeidslovgivningen, for eksempel ulønnet arbeid eller utrygge forhold, skal rapporteres til barnearbeidsmyndigheter og velferdsorganisasjoner.

Merk: Lovene varierer fra land til land – sjekk alltid lokale forskrifter.

Disse reglene sikrer at mindreårige flyktninger får en strukturert og beskyttet vei inn i helsevesenet, noe som gir dem verdifull kompetanse samtidig som rettighetene deres blir ivaretatt.

Casestudie "HealthBridge Initiative"

Byråets navn: HealthBridge Initiative

Slagord: «Styrke ungdom, styrke lokalsamfunn gjennom helse»

Oversikt over konseptet:

HealthBridge Initiative er et sosialt foretak som tilbyr profesjonelle helsetjenester og samtidig styrker enslige mindreårige flyktninger gjennom praktisk arbeidserfaring og utdanning.

Viktige målsetninger:

Tilby meningsfull helserelatert opplæring og arbeidserfaring for enslige mindreårige flyktninger.
Støtte sykehus, klinikker og frivillige organisasjoner med godt utdannede helsearbeidere.
Fremme sosial inkludering gjennom tilgang til helsetjenester og trivselstiltak.
Skape veier til langsiktig sysselsetting og integrering i helsesektoren.

Tjenester som tilbys:

Helseopplæring – grunnleggende medisinske ferdigheter, hygiene, førstehjelp og bevissthet om folkehelse.
Oppsøkende virksomhet i lokalsamfunnet – organisering av gratis helseundersøkelser og opplysningskampanjer.
Støtte til psykisk helse – tilby ungdomsvennlig rådgivning og emosjonelle støttegrupper.
Digital helseopplæring – nettbaserte kurs og informasjonsmateriell for egenomsorg.

Slik fungerer det:

Rekruttering og opplæring – mindreårige flyktninger gjennomgår strukturert opplæring i grunnleggende helsetjenester og psykisk velvære.
Praksisoppdrag – deltakerne får praktisk erfaring gjennom utplassering på sykehus, klinikker i lokalsamfunnet og frivillige organisasjoner.
Mentorskap og støtte – erfarent helsepersonell veileder flyktningungdom i deres læringsreise.
Karriereveier – vellykkede deltakere går over til stillinger som legeassistent, stillinger i det offentlige helsevesenet eller videre studier innen helsevesenet.

Påvirkning:

Initiativet er strategisk utviklet for å gi meningsfulle og bærekraftige langsiktige fordeler på flere sammenhengende områder, med særlig fokus på å styrke helsesystemene, fremme sosial inkludering og styrke flyktningungdom gjennom utdanning, kompetansebygging og tilgang til arbeid.

Sosial integrering – Flyktningungdom blir aktivt knyttet til lokale helsetjenester og fagfolk, noe som fremmer inkludering, bygger tillit og gir bedre tilgang til viktige støttesystemer. Dette bidrar også til å bygge bro over kulturelle og språklige forskjeller i det offentlige helsevesenet.
Vekst i helsevesenet – ved å utdanne nye fagfolk med flyktningbakgrunn bidrar programmet til å avhjelpe den kritiske mangelen på arbeidskraft i den offentlige helsesektoren, noe som bidrar til å gjøre helsesystemene mer robuste og bærekraftige på lang sikt.
Kompetanseutvikling – de unge deltakerne får grunnleggende kunnskap og praktisk erfaring innen helserelaterte fagområder som medisin, sykepleie og sosialt arbeid. Dette forbedrer ikke bare kompetansen deres, men styrker også selvtilliten og beredskapen deres for fremtidige karrierer.
Jobbmuligheter – programmet legger grunnlaget for langsiktige yrkesmuligheter i helsesektoren ved å bygge opp karrierespesifikke ferdigheter, etablere mentornettverk og legge til rette for sertifisering der det er mulig.

Konklusjon

Denne tilnærmingen bidrar ikke bare til sosial integrering og personlig myndiggjøring av flyktningungdom, men spiller også en viktig rolle når det gjelder å løse systemiske utfordringer innen folkehelse. Ved å utstyre unge mennesker med relevante ferdigheter og koble dem til reelle karriereveier, bidrar initiativet til å styrke både individets og samfunnets motstandskraft. I tillegg bidrar det til å bygge opp en mer mangfoldig, kulturelt kompetent og lydhør arbeidsstyrke i helsevesenet, en arbeidsstyrke som gjenspeiler befolkningen den betjener, og som er bedre forberedt på å møte samfunnets skiftende behov. Effekten strekker seg langt utover de enkelte deltakerne, og bidrar til et mer inkluderende, tilpasningsdyktig og bærekraftig helsesystem som kommer samfunnet som helhet til gode.

Refleksjon og handlingspunkter:

Vurder å diskutere disse spørsmålene sammen med teamet ditt som en del av regelmessige evaluerings-, planleggings- eller refleksjonsprosesser. De kan også fungere som verdifulle innspill under opplæringsøkter, workshoper eller personalmøter for å identifisere styrker, ta tak i mangler og utforske muligheter for å forbedre og utvide de nåværende helserelaterte aktivitetene. Ved å oppmuntre til åpen dialog og felles læring kan disse diskusjonene føre til en mer effektiv, inkluderende og bærekraftig programutvikling.

Vurdering del 1

Vurdering del 2

Referanser og videre lesning

Kilder brukt:

Verdens helseorganisasjon. (2022). Psykisk helse og psykososialt velvære blant flyktninger.
UNHCR. (2021). Retningslinjer for beskyttelse av og omsorg for flyktningbarn.
Unicef. (2020). Psykisk helse og psykososial støtte til barn og unge i humanitære situasjoner.
IOM. (2023). Helseprogrammer for sårbare innvandrerungdommer.
Verdensbanken. (2022). Psykisk helse og psykososial støtte i sårbare situasjoner: En analyse av flere land.
Europakommisjonen. (2021). Håndbok for praktikere for å fremme psykisk helse og psykososialt velvære blant flyktninger og personer bosatt i EU.

Forslag til lesestoff og ressurser:

Bøker:
- Levine, P. A. Waking the Tiger: Healing Trauma
- Siegel, D. J. The Whole-Brain Child
- Malchiodi, C. A. The Art Therapy Sourcebook
- Ungar, M. The Resilience Research Centre: Arbeid med barn i vanskelige kontekster
- Rothschild, B. Kroppen husker: Traumets psykofysiologi
Nettsteder:
- https://www.unhcr.org/ (verktøy for psykisk helse og integrering)
- https://www.who.int/ (Helseressurser for fordrevne befolkningsgrupper)
- https://www.mind.org.uk/ (Ressurser og øvelser innen psykisk helse)
- https://www.arttherapy.org/ (Kunstterapi som lovregulert psykisk helseprofesjon og bygging av et fellesskap)
- https://sportanddev.org (Den internasjonale plattformen for idrett og utvikling)
- https://www.resilienceresearch.org/ (Guiding the world in resilience research)
- https://childtrauma.org (Med en lang historie med å jobbe med risikoutsatte barn gjennom utdanning, forskning og formidling av innovasjon)
Apper og digitale verktøy:
- Insight Timer (gratis guidet meditasjon og pusteøvelser)
- Smiling Mind (gratis mindfulness for ungdom)
- MyLife Meditation (verktøy for humørmåling og mindfulness)
- Colorfy (digitalt verktøy for kunstterapi)
- Woebot (AI-basert CBT-chatbot for støtte innen psykisk helse)
- SuperBetter (spill) – spillbasert mental motstandskraft

Tidligere

Neste