Modul 12 – Integrert saksbehandling

12. Integrert saksbehandling

Innledning

Beskrivelse:

Denne modulen gir fagpersoner som jobber med enslige og fordrevne ungdommer en grunnleggende forståelse av integrert saksbehandling. Den utforsker hvordan man kan gi trygg, koordinert og ungdomssentrert støtte som ivaretar de ulike behovene til flyktningungdom gjennom samarbeid, strukturert planlegging og en traumebevisst tilnærming.

Målsetting:

Å utstyre de ansatte med kunnskap, prinsipper og praktiske verktøy som trengs for å gjennomføre saksbehandling som styrker ungdommene, fremmer trygghet og bygger veier til langsiktig stabilitet og uavhengighet.

Læringsutbytte:

Ved slutten av denne modulen vil deltakerne være i stand til å

Forstå de grunnleggende prinsippene for og formålet med integrert saksbehandling for ungdom på flukt.
Gjennomføre omfattende og kultursensitive behovsvurderinger.
Koordiner tjenester effektivt på tvers av et tverrfaglig støttenettverk.
Oppretthold konfidensialitet og håndter data på en sikker og etisk forsvarlig måte.
Bruke praktiske verktøy for å spore fremgang, sette mål og tilpasse støtteplaner.
Anerkjenne den sentrale rollen sosialt arbeid har i saksbehandling.
Bygge og styrke et støttesystem rundt hver enkelt ungdom gjennom et sterkt samarbeid.

Hva er Case Management og hvorfor er det viktig?

Saksbehandling er en strukturert samarbeidsprosess som støtter enslige og fordrevne ungdommer ved å vurdere behovene deres, lage en individuell utviklingsplan og koordinere tjenestene og fagpersonene som er involvert i omsorgen deres. Det er ikke en engangsintervensjon, men en kontinuerlig syklus av vurdering, planlegging, gjennomføring, koordinering, oppfølging og evalueringalltid med utgangspunkt i den unges skiftende behov og mål.

Målet med case management er å sikre at hver enkelt ungdom får omfattende, konsekvent og personsentrert støtte. Dette omfatter umiddelbare behov som bolig, sikkerhet og juridisk støtte, men også langsiktige utviklingsområder som psykisk helse, utdanning, sysselsetting og oppbygging av livsferdigheter. Gjennom denne tilnærmingen blir de unge ikke sett på som passive mottakere av tjenester, men som aktive deltakere i sin egen støtteprosess. «Brukermedvirkning» eller «brukermedvirkning»refererer til aktiv deltakelse fra brukere – vanligvis pasienter, tjenestebrukere eller klienter – i planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenester som berører dem, særlig på områder som helsetjenester, sosiale tjenester og utdanning.

Forstå de grunnleggende prinsippene for og formålet med integrert saksbehandling for ungdom på flukt.
Gjennomføre omfattende og kultursensitive behovsvurderinger.
Koordiner tjenester effektivt på tvers av et tverrfaglig støttenettverk.
Oppretthold konfidensialitet og håndter data på en sikker og etisk forsvarlig måte.
Bruke praktiske verktøy for å spore fremgang, sette mål og tilpasse støtteplaner.
Anerkjenne den sentrale rollen sosialt arbeid har i saksbehandling.
Bygge og styrke et støttesystem rundt hver enkelt ungdom gjennom et sterkt samarbeid.

Viktige aspekter ved "brukerinvolvering" eller "brukermedvirkning" :

Empowerment: Det legger vekt på å styrke enkeltmennesker ved å gi dem en stemme i beslutninger som angår deres eget liv.
Samskaping: Tjenestene utformes og forbedres i samarbeid med brukerne for å møte deres behov på en bedre måte.
Demokratisk prinsipp: Det er forankret i demokratiske verdier, der folk har rett til å påvirke de offentlige tjenestene de bruker.
Nivåer av involvering:
- Individuelt nivå: Brukerne deltar i beslutninger om egen behandling eller støtte.
- Systemnivå: Brukere eller brukerorganisasjoner bidrar til å utforme retningslinjer og systemer.

Eksempler:

I helsevesenet: En pasient er med på å bestemme behandlingsplanen sin i samråd med helsepersonell.
I sosialt arbeid: En klient er med på å utforme hjelpetjenestene sine.
I politikkutformingen: Brukerorganisasjoner sitter i rådgivende utvalg eller bidrar til offentlige høringer.

Brukermedvirkning anses som avgjørende for å skape mer responsive, effektive og verdige tjenester.

Et sterkt saksbehandlingssystem:

Bygger et koordinert nettverk av fagpersoner rundt hver enkelt ungdom (f.eks. sosialarbeidere, psykologer, juridiske rådgivere, lærere).
Sikrer kommunikasjon og samarbeid i teamet, slik at man unngår dobbeltarbeid og motstridende tiltak.
Skaper en felles forståelse av den unges historie, styrker og utfordringer, noe som fører til mer effektiv og relevant støtte.
Hjelper fagfolk med å holde fokus, fordele ressurser effektivt og håndtere komplekse saker med større klarhet.
Gir den unge et fast kontaktpunkt (koordinator), en følelse av stabilitet og større kontroll over veien videre.

I kontekster der unge mennesker ofte har opplevd fragmentert omsorg og institusjonell omsorgssvikt, tilbyr integrert saksbehandling en struktur som er trygg, responsiv og myndiggjørende. Det skaper et rom der behovene deres blir tatt på alvor, rettighetene deres blir ivaretatt, og de får støtte til å bygge opp livet sitt steg for steg.

Helhetlige og traumebevisste behovsvurderinger

Behovsvurderinger er grunnlaget for effektiv saksbehandling. De er det første steget i å forstå den unges unike historie, utfordringer, styrker og ambisjoner. For enslige og fordrevne ungdommer må denne prosessen være traumeinformert, respektfull og helhetlig, og anerkjenner kompleksiteten i deres fortid og usikkerheten i deres nåtid.

Mange flyktningungdommer har overlevd intense traumerDet kan være krig, familieadskillelse, utnyttelse, utrygge reiser og systemisk diskriminering. Selv når den unge er i sikkerhet, forsvinner ikke virkningene av traumene. Faktisk dukker traumene ofte opp igjen når de umiddelbare overlevelsesbehovene er dekket, og den unge endelig får rom til å føle. Dette kan komme til uttrykk som tilbaketrekning, lav motivasjon, mistillit, følelsesmessige utbrudd eller konsentrasjonsvansker, reaksjoner som kan misforstås som motstand eller manglende ettergivenhet.

Fagfolk må tilnærme seg vurderingsprosessen med tålmodighet, empati og kulturell sensitivitet. Et traumebevisst perspektiv hjelper oss å forstå at atferd ofte er overlevelsesstrategier, og at helbredelse og deltakelse tar tid.

A helhetlig behovsvurdering bør utforske alle sentrale områder av den unges liv:

Fysisk helse
Psykisk helse og emosjonell velvære
Bolig og boforhold
Utdanning og språkbehov
Juridisk status og dokumentasjon
Støttende relasjoner og nettverk i lokalsamfunnet
Ferdigheter, interesser og mål for fremtiden
Jobb- eller yrkesmuligheter

Den unge personen må være informert og involvert gjennom hele prosessen. Før vi henviser til eller deler personopplysninger med samarbeidspartnere (for eksempel psykologer, skoler eller rettshjelp), må vi innhente et klart samtykke. Det er viktig at de forstår dette:

Hvilken informasjon vil bli delt
Med hvem
Hvorfor dette er nødvendig for deres støtte

Dette skaper tillit og åpenhet, noe som bidrar til at de føler seg trygge og får mer kontroll over sin egen reise. Til syvende og sist er en godt gjennomført, respektfull vurdering ikke bare et verktøy for fagfolk – det er et første skritt i retning av å gjenopprette handlekraft, verdighet og tilhørighet for en ung person som kanskje lenge har blitt behandlet som et saksnummer, ikke som en person.

Koordinerende støtte: Bygge og administrere et helhetlig støttenettverk

Effektiv saksbehandling for ungdom på flukt avhenger ikke bare av den enkelte fagpersons ferdigheter, men også av styrken i støttesystemet rundt den unge. Dette krever aktiv koordinering i et tverrfaglig team, klare rolledefinisjoner og utvikling av pålitelige henvisningsveier.

Nøkkelen til vellykket koordinering ligger i klarhet i rollene. Hver enkelt fagperson må forstå:

Hva deres ansvarsområder er,
Hvor deres ekspertise begynner og slutter, og
Når du bør henvise til en annen fagperson

Å prøve å «gjøre alt» kan føre til utbrenthet, feilkommunikasjonog ineffektiv støtte. Ved å tildele klare roller sikrer man i stedet at den unge får konsekvent og målrettet hjelp, samtidig som man ivaretar de ansattes trivsel.

Rollen som ledende saksbehandler

Fagpersonen som foretar den innledende behovsvurderingen (ofte en sosialarbeider eller saksbehandler), tar vanligvis ledelsen i saksbehandlingsprosessen. De fungerer som det sentrale kontaktpunktet, og sørger for at den unges skiftende behov blir forstått, dokumentert og støttet av et godt koordinert team. Denne lederrollen innebærer blant annet å legge til rette for kommunikasjon mellom alle interessenter, planlegge saksgjennomganger og opprettholde ansvarlighet.

Referansenettverk og eksternt samarbeid

Ingen enkelt organisasjon kan dekke alle behovene til en ung flyktning. Det er viktig å bygge opp og vedlikeholde et nettverk av pålitelige eksterne tjenester: helsetjenester, rettshjelp, yrkesopplæring, psykisk helsehjelp, fritidsaktiviteter og samfunnsorganisasjoner. Henvisninger bør gjøres med informert samtykke fra den unge personen, som må være forberedt på prosessen og ha mulighet til å delta i den. Det er viktig å bygge opp og vedlikeholde et profesjonelt nettverk som den unge har tillit til. Når det er mulig, bør de ansatte ha som mål å samarbeide med tjenester de kjenner og stoler på – der de er sikre på at den unge vil bli behandlet med verdighet, profesjonalitet og omsorg. Relasjonene vi bygger med andre tjenesteytere, gjenspeiler seg i den unges opplevelse. Hvis den unge føler seg respektløst behandlet eller neglisjert av en tjeneste han eller hun har blitt henvist til, kan det også skade tilliten til oss.

Konfidensialitet og samtykke er avgjørende når informasjon deles mellom tjenester. Fagpersoner må alltid gjøre dette:

Del kun relevant informasjonpå et behov for å vite.
Innhent informert samtykke fra den unge personen, med mindre det foreligger en sikkerhetsmessig bekymring.
Forklar tydelig hvorfor informasjonen deles med den unge, og hvordan den vil hjelpe dem.

Kort oppsummert samarbeid handler ikke bare om logistikk – det handler om respekt. Respekt for andre fagpersoners grenser og bidrag, og viktigst av alt, respekt for den unge personen som står i sentrum av det hele.

Håndtering av komplekse saker eller krisesaker

Noen saker vil kreve mer intensive, umiddelbare reaksjoner. Når det oppstår alvorlige psykiske problemer, sikkerhetsrisiko eller juridiske kriser, må saken eskaleres. Dette innebærer å aktivere interne beskyttelsesprosedyrer eller innkalle til kriseteammøter. Ved å ha en protokoll for eskalering på plass sikrer man at unge mennesker får øyeblikkelig hjelp uten forsinkelse.

Effektiv kommunikasjon og informasjonsdeling

God sakskoordinering er avhengig av rettidig og sikker kommunikasjon. Informasjon som er relevant for den unges omsorg, må deles på en etisk og ansvarlig måte i hjelpeapparatet. Dette omfatter regelmessige oppdateringer, risikovarsler og fremdriftsnotater. All informasjon som deles, må forbli innenfor det utpekte saksbehandlingsteamet, og bare de detaljene som er nødvendige for effektiv støtte, skal kommuniseres. Hvis en ungdom velger å ikke utlevere visse opplysninger, må avgjørelsen respekteres – med mindre det å holde tilbake informasjonen utgjør en risiko for vedkommendes eller andres sikkerhet. Alle data skal lagres på en sikker måte, i tråd med retningslinjene for personvern, og skal slettes fem år etter at saken formelt er avsluttet. Bruk av egnede saksbehandlingsverktøy (for eksempel digitale systemer eller felles sporingsmaler) bidrar til å sikre at alle er samkjørte, at dobbeltarbeid unngås, at ansvarligheten opprettholdes og at den unges personvern til enhver tid er beskyttet.

Spørsmål til selvrefleksjon

Forberedelsesspørsmål for ungdomsarbeidere

Selvrefleksjon er en viktig del av dette kurset, fordi det hjelper deltakerne til å tenke over egne erfaringer og hvordan de har utviklet seg. Ved å ta seg tid til å reflektere kan deltakerne bedre forstå ikke bare det aktuelle temaet, men også sine egne styrker, utfordringer og hva som driver dem. Denne prosessen øker selvinnsikten og oppmuntrer til å bruke det de har lært i virkelige situasjoner, noe som bidrar til personlig og profesjonell vekst.

1. Hvordan forstår jeg min rolle når det gjelder å hjelpe ungdom, og hva kan jeg gjøre for å sørge for at ansvaret mitt er tydelig?

2. Hvordan kan jeg forbedre kommunikasjonen og samarbeidet med andre fagpersoner for å gjøre støtten til unge mennesker mer effektiv?

3. Hvordan kan jeg sørge for at ungdommens behov og valg er hovedfokus når jeg henviser dem til andre tjenester, og hva kan jeg gjøre for å hjelpe dem til å føle seg selvstendige i denne prosessen?

4. Når jeg ser tilbake på erfaringene mine, hvordan har jeg håndtert vanskelige eller presserende saker, og hva kan jeg gjøre for å reagere raskt og effektivt i fremtiden?

Det sosiale arbeidets rolle i saksbehandling

Sosialarbeidere spiller en sentral og ofte forankrende rolle i saksbehandlingsprosessen for ungdom på flukt. De er ofte det første kontaktpunktet når en ungdom ber om hjelp, og de er nøkkelen til å bygge tillit, sette i gang vurderinger og koordinere langsiktig støtte. Deres evne til å kombinere empati med faglig dyktighet gjør dem avgjørende for å navigere i komplekse støttesystemer.

Bygge grunnlaget for tillit

Unge flyktninger møter ofte hjelpeapparatet med forsiktighet, preget av tidligere erfaringer med traumer, flukt eller institusjonell forsømmelse. Sosialarbeiderens rolle er å møte dem med empati, kulturell sensitivitet og aktiv lytting. Å utvikle denne innledende relasjonen er ikke en engangsoppgave, men en kontinuerlig prosess. Tillit opparbeides over tid ved å vise respekt, konsekvens og ekte omsorg.

Kjernefunksjoner for sosialt arbeid i saksbehandling

Saksbehandling: Sosialarbeiderne utvikler og overvåker omsorgsplaner som er skreddersydd for hver enkelt ungdom. De koordinerer henvisninger, sørger for oppfølging og fungerer som et sentralt kommunikasjonspunkt mellom tjenesteytere – helsepersonell, lærere, juridisk støtte, boligkonsulenter og mange flere.

Vurdering og planlegging: Ved hjelp av psykososiale verktøy gjennomfører sosialarbeidere omfattende behovsvurderinger for å forstå ungdommens bakgrunn, styrker og risikoer. Deretter utarbeider de klare, individualiserte utviklingsplaner, ofte basert på SMART-mål for å styre den langsiktige utviklingen.
Kriseintervensjon: Når det oppstår en nødsituasjon – enten det gjelder sikkerhet, psykisk helse eller ustabile boforhold – reagerer sosialarbeiderne med umiddelbar handling. De stabiliserer situasjonen, aktiverer beskyttelsesprosedyrer og sørger for at riktig støtte er på plass.
Psykisk helse og emosjonell støtte: Selv om sosialarbeidere ikke alltid er utdannede terapeuter, er de dyktige til å tilby emosjonell støtte, gjenkjenne symptomer på traumer, angst og depresjon og koble ungdom til spesialisttjenester når det trengs.
Advokatvirksomhet: Sosialarbeidere hjelper unge mennesker med å navigere i komplekse byråkratier, for eksempel asylprosesser, skolegang eller tilgang til helsetjenester. De sørger for at den unges stemme blir hørt, at rettighetene deres blir ivaretatt og at behovene deres blir tydelig kommunisert.

Samarbeid og teamarbeid: Sosialarbeidere jobber sjelden alene. De samarbeider jevnlig med psykologer, juridiske rådgivere, lærere og boligansatte for å sikre at alle aspekter av den unges liv blir ivaretatt på en helhetlig måte. Å vite når man skal ta ledelsen og når man skal delegere, er en viktig faglig ferdighet.

Profesjonell kompetanse og selvinnsikt

For å være effektive må sosialarbeidere også være selvreflekterte og klar over sine egne faglige begrensninger. Å forstå når man skal rådføre seg, når man skal henvise, og når man skal trekke seg tilbake, er avgjørende for både ungdommens og den profesjonelles sikkerhet. Regelmessig veiledning, kollegastøtte og kontinuerlig opplæring er avgjørende for å opprettholde både kvaliteten på støtten og sosialarbeiderens velvære.

Konfidensialitet, datahåndtering og praktiske verktøy

Konfidensialitet er grunnlaget for tillit i ethvert støttende forhold, spesielt når man jobber med unge mennesker som allerede har opplevd fordrivelse, traumer og institusjonelt tilsyn. Når taushetsplikten kombineres med effektive verktøy og systemer for datahåndtering, blir den ikke bare en etisk forpliktelse, men også en praktisk måte å sikre trygg, konsekvent og koordinert omsorg på.

Hvorfor konfidensialitet er viktig

Unge mennesker må føle seg trygge for å kunne dele sensitiv og personlig informasjon. Som fagpersoner har vi plikt til å forklare tydelig hvordan opplysningene deres vil bli brukt, hvem som vil få tilgang til dem, og til hvilket formål. Samtykket bør være informert, fortløpende og revideres når nye henvisninger eller tjenester introduseres. Brudd på taushetsplikten, enten det skjer med vilje eller ved et uhell, kan skade tilliten alvorlig og utsette unge mennesker for risiko.

Sikker og effektiv datahåndtering

Et sikkert og godt administrert system for registrering og lagring av informasjon er avgjørende for god saksbehandling. Nettbaserte databaseplattformer, som Lamplight eller andre digitale saksbehandlingssystemer, gir mulighet for strukturert og passordbeskyttet dokumentasjon. Disse systemene sikrer at:

Alle fagpersoner i samme organisasjon har tilgang til oppdatert informasjon.
Nøkkelinformasjon går ikke tapt når ansatte byttes ut eller tjenester overføres.
Sensitivt innhold (for eksempel juridiske eller helsemessige forhold) kan begrenses på en sikker måte.
Den unges reise og støttehistorikk er sporbar og målbar.

Case-management-Consent-Form-

Samtykkeskjema

Til syvende og sist er verktøy og systemer bare så gode som menneskene som bruker dem. En traumebevisst og rettighetsbasert tilnærming må alltid ligge til grunn for hvordan vi samler inn, lagrer og deler informasjon. Når disse verktøyene brukes effektivt, beskytter de ikke bare sensitive data, men gir også fagfolk mulighet til å tilby bedre og mer koordinert omsorg.

Casestudie

Casestudie 1: Koordinert støtte og informasjonsdeling

Tittel Ahmeds omsorgsnettverk

Bakgrunn: Ahmed er en 17 år gammel enslig flyktning fra Sudan som nylig ankom landet ditt etter en lang og traumatisk reise gjennom flere transittland. Han er for tiden plassert i et støttet botilbud og har vist tegn på tilbaketrekning, angst og sinne. Han har ingen verge og snakker ennå ikke det lokale språket flytende.

Under de innledende samtalene deres avslører Ahmed at..:

Han har vedvarende mareritt og sliter med å få sove.
Han lider av kroniske smerter i rygg og ben.
Han sluttet på skolen da han var 12 år, men ønsker å lære og jobbe.
Han har ennå ikke søkt om asyl fordi han ikke forstår prosessen.
Han nekter å oppsøke lege på grunn av en dårlig opplevelse på et interneringssenter.

Trening:

Trinn 1: Identifiser de viktigste støtteområdene Ahmed trenger.

Trinn 2: Oppgi hvilke fagpersoner eller tjenester du vil involvere i saken hans (f.eks. rettshjelp, psykolog, fastlege, tolk, skoleopptakskontor, kulturformidler).

Trinn 3: Beskriv hvordan du vil koordinere dette tverrfaglige teamet:

Hvem skulle lede saken?
Hvor ofte ville kommunikasjonen skje?
Hvordan vil du håndtere overlappende ansvarsområder?

Trinn 4: Reflekter over deling av informasjon:

Hva slags informasjon må deles?
Hvordan ville du innhentet Ahmeds informerte samtykke?
Hvordan vil du sikre konfidensialitet og samtidig fremme samarbeid?

Casestudie 2

Casestudie 2: Holistisk og traumebevisst behovsvurdering

Tittel: Minas skjulte byrde

Bakgrunn: Mina er en 16 år gammel jente fra Afghanistan som har bodd i botilbudet deres i tre uker. Hun fremstår som rolig og høflig, men unngår øyekontakt og deltar aldri i gruppeaktiviteter. Hun går sjelden ut av huset og har sluttet å delta i språkundervisningen etter de første dagene.

Etter å ha bygget opp en relasjon, forteller hun deg det:

Hun ble skilt fra familien sin på grensen og vet ikke hvor de befinner seg.
Hun måtte bo alene i en uformell leir i flere måneder, der hun ble utsatt for vold og sult.
Hun ønsker å studere, men klarer ikke å konsentrere seg.
Hun føler seg ofte nummen, frakoblet og har lett for å glemme ting.

Trening:

Trinn 1: Basert på en traumebevisst tilnærminghvilke elementer vil du inkludere i hennes behovsvurdering?

Hvilke områder bør vurderes? (f.eks. psykisk/fysisk helse, juridisk status, utdanning, sosial støtte)
Hvilke verktøy kan du bruke? (f.eks. psykososiale skalaer, styrkebaserte intervjuspørsmål)

Trinn 2: Hvordan ville du bygget tillit til Mina før vurderingen?

Hva ville du sagt eller gjort for å sikre at hun føler seg trygg og har kontroll over prosessen?

Trinn 3: Diskuter neste skritt etter vurderingen:

Hvordan ville du prioritert hennes behov?
Hvordan vil du involvere henne i planleggingsprosessen?

Trinn 4: Refleksjonsspørsmål:

Hvordan påvirker traumer en ungdoms evne til å engasjere seg i tjenester, og hvordan kan saksbehandlere tilpasse seg dette?

Trening

Utarbeide et samtykkeskjema som er i tråd med organisasjonens retningslinjer

Målsetting: Å sette fagpersoner i stand til å reflektere over og anvende prinsipper for etisk informasjonsdeling og konfidensialitet ved å utvikle et samtykkeskjema som er tydelig, ungdomsvennlig og i samsvar med organisasjonens egne retningslinjer og juridiske forpliktelser.

Trening:

Trinn 1: Basert på en traumebevisst tilnærminghvilke elementer vil du inkludere i hennes behovsvurdering?

Hvilke områder bør vurderes? (f.eks. psykisk/fysisk helse, juridisk status, utdanning, sosial støtte)
Hvilke verktøy kan du bruke? (f.eks. psykososiale skalaer, styrkebaserte intervjuspørsmål)

Trinn 2: Hvordan ville du bygget tillit til Mina før vurderingen?

Hva ville du sagt eller gjort for å sikre at hun føler seg trygg og har kontroll over prosessen?

Trinn 3: Diskuter neste skritt etter vurderingen:

Hvordan ville du prioritert hennes behov?
Hvordan vil du involvere henne i planleggingsprosessen?

Trinn 4: Refleksjonsspørsmål:

Hvordan påvirker traumer en ungdoms evne til å engasjere seg i tjenester, og hvordan kan saksbehandlere tilpasse seg dette?

Instruksjoner for deltakerne:

Forestill deg at du forbereder deg på å støtte en ny enslig mindreårig eller flyktningungdom gjennom saksbehandlingssystemet ditt. Før du begynner, trenger du en samtykkeskjema det:

Forklarer hvorfor og hvordan personopplysningene deres vil bli brukt
Tydelig beskriver hva de samtykker til (f.eks. kommunikasjon med andre fagpersoner)
Oppgir hvor lenge dataene deres vil bli lagret
Reflekterer både traumebevisste og rettighetsbaserte tilnærminger
Er i tråd med organisasjonens retningslinjer for personvern og sikkerhet

Din oppgave

Bruk informasjonen vi utforsket i denne økten som modell:

1. Gjennomgå organisasjonens retningslinjer for personvern og personvernregler
  - Hvor lenge oppbevarer dere personopplysninger?
  - Hvem har lov til å få tilgang til informasjonen?
  - Under hvilke omstendigheter deles informasjon uten samtykke?
2. Lag et samtykkeskjema på én side det:
  - Bruker et enkelt og klart språk som passer for en ungdom i alderen 15-18 år
  - Omfatter datalagring, deling, sikring og rettigheter
  - Inkluderer avmerkingsbokser og plass til signaturer
  - Kan forklares muntlig på under 5 minutter av en saksbehandler
3. Valgfritt tillegg: Inkluder et kort verbalt manus som en ansatt kan bruke når han eller hun introduserer skjemaet for den unge.

Produksjon:

Send inn samtykkeskjemaet på én side som en del av saksbehandlingsverktøyet ditt
Vær forberedt på å dele din tilnærming og begrunnelse i en gruppediskusjon eller workshop

Vurdering del 1

Vurdering del 2

Referanser og videre lesning

Ytterligere lesning og ressurser:

Samarbeid om psykisk helse og psykososial støtte (MHPSS). https://app.mhpss.net/resources/

Traumebevisst omsorg med flyktning- og innvandrerungdom. https://www.youtube.com/watch?v=5zvGu-iBGPo

The Outcome Star™ (Triangle Consulting). https://outcomesstar.org/

CPIMS+ (Child Protection Information Management System) – av UNICEF/UNHCR. https://www.cpims.org/

Skybasert programvare for saksbehandling utviklet for ungdoms- og samfunnstjenester. https://www.lamplightdb.co.uk/

Et praktisk verktøysett som inkluderer sikkerhetsplanlegging, målsetting og koordinering mellom etater. https://resourcecentre.savethechildren.net/

Retningslinjer for saksbehandling på tvers av etater – [Alliansen for beskyttelse av barn i humanitære tiltak]. https://alliancecpha.org/en/technical-materials/inter-agency-guidelines-case-management-and-child-protect

Tidligere

Neste